"Det dufter så deilig"

Syrinene er i blomst og minner meg om reklamesangen for Lano. Den deilige duften merkes godt når vi sitter ute på terrassen, og gir skikkelig sommerstemning. Ekstra morsomt er det at den syrinbusken som jeg fikk vite sannsynligvis hadde fått en sykdom siden den ikke hadde blomstret på to år, nå har begynt å vise muskler. Etter at jeg for to år siden spadde bort plenen som lå inntil stammen begynte den å vokse kraftig og blomstret både i fjor og i år. Nå begynner den dessuten å bli ganske stor, og i år har den rekordmange blomster.

Syrinen som jeg merker duften best til er imidlertid den lille dvergsyrinen som står i bedet like nedenfor spiseplassen. I flere år har jeg knapt merket dens eksistens fordi fargen er veldig lys lilla. Men etter fem somre begynner busken å få litt volum og i år blomstret også den helt overdådig.

Etter byggingen av lysthuset i fjor ble det liksom to naturlige tomrom som kunne fylles med litt større busker. Jeg lyttet til rådene fra hagedesigneren og kjøpte inn et prydepletre og en ungarsk syrin. Syrinbusken ser ut til å trives godt, og selv om den ikke er mer enn meteren høy, har den mange blomster allerede i år. Prydepletreet er en annen historie, som jeg får komme tilbake til ved en annen anledning.

Min største syrin har jeg ikke kjøpt selv. Den står så tett inn til hjørnet på tomta at naboene nesten har mer glede av det enn vi. Det vokser litt glissent, og jeg beskjærte det så kraftig ett år at det ikke blomstret året etter. Men i år blomstret det veldig rikt.

Ingen tvil om at syriner er vakre å se på når de blomstrer, i tillegg til at de dufter deilig.

Og så er det kjekt å ha noe å fylle i vaser, særlig når været er litt begredelig og ikke inviterer til å være utendørs.