fredag 12. januar 2024

Drømmer om sommer

I år har jeg bestilt mer frø enn noensinne. Jeg tenker spesielt forsøke å dyrke stauder selv. Med stor hage vil det bidra til å få ned kostnadene til nye planter. Forhåpentligvis. 

De første frøene allerede sådd, og mens jeg venter har jeg laget en video der jeg mimrer over hagen i sommeren som gikk. Ta gjerne en titt.



Forøvrig har jeg også publisert bilder på på gårdens nettside. Ta gjerne en tur innom den også.






Fra og med oktober i høst har jeg vært pensjonist og så snart jeg får tid skal jeg lage en norsk versjon av nettsiden bliderud.com.




torsdag 5. mai 2022

Byggeaktivitet i kjøkkenhagen

April ble en iskald måned og en uke inn i måneden fikk vi et skikkelig snøsjokk. Likevel har vi utrettet en masse i hagen. Vi har bygget flere opphøyde bed, både inne i drivhuset og i kjøkkenhagen. Til jordbæra har vi bygget en pyramide i tre nivåer og fylt den med gamle trær, halvråtnet treflis og gammel hestemøkk. Nå gjenstår bare et lag med jord før jordbærplantene kan plantes.


Vi har også bygget opphøyde plantebed i den nedre delen av kjøkkenhagen. Siden det er mye leire i jorda vår har vannet en tendens til å bli liggende lenge. For ikke å drukne plantene har vi tenkt at det er bedre å få dem litt opp fra bakken. I tillegg hjelper det til med å holde kontrollen over ugress og bekjempe brunsnegler. Ja, for ikke å glemme at det er bedre for ryggen til en aldrende dame.


Og i plantehuset står stadig flere planter og venter på at været skal bli varmere så de kan få komme ut i frisk luft.

Tomatplantene begynner på bli store


Om du vil se litt mer av det vi har gjort i løpet av måneden har vi laget en liten video om det på YouTube.






mandag 28. februar 2022

Jeg forsøker meg som YouTuber

Jeg er på full fart mot 62 år og pensjonering, men jeg har ikke tenkt å legge inn årene ennå. I alle fall ikke frivillig. 

Frank i gang med siste finpuss på orangeriet utvendig

Nå har jeg kastet meg inn i sosiale medier for alvor og startet en YouTube kanal. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert på å filme, så kanskje faller forsøket til jorden med et smell, men om noen bærer over med amatørfeilene, så setter jeg pris på om dere vil se på det jeg har produsert. Enda hyggeligere er det om dere klikker liker og helst skriver kommentarer til oss.

Jeg trenger 1000 følgere for å kunne gi kanalen et eget navn, så det er mitt første mål. Dermed denne oppfordringen: Klikk på subscribe (abonner) ikonet og del linken med andre hageinteresserte.

Her er en link til den siste filmen som forteller om arbeidet med å bygge et orangeri under Korona-stengingen.

Filmen snakker sikkert for seg selv, men jeg har valgt å kommunisere på engelsk. Dette er fordi vi håper å starte med glamping når jeg pensjonerer meg. Og da kan det være greit å nå ut til folk også utenfor Norges grenser. Uansett, håper dere vil ta en titt.

lørdag 29. januar 2022

Ny webside for Bliderud

Det har lenge vært stille fra meg på denne bloggen. Det betyr ikke at min hageinteresse har avtatt. Heller tvert imot. Etter at vi kjøpte gården Bliderud i Sverige for snart fem år siden har både Frank og jeg arbeidet utrettelig med å renovere bygninger, bygge nytt, og ikke minst anlegge hage og kjøkkenhage. 

Vi har store planer. Kanskje er ambisjonene våre større en det vi har ressurser til, i alle fall hva angår tid. Pandemien har gjort det utfordrende å pendle mellom bosted i Sverige og arbeid i Norge de siste to årene. Det merket vi særlig fra januar til juni i fjor da grensen praktisk talt var stengt og vi var tvunget å oppholde oss i bobilen i Norge hele vinteren.

Da måtte jeg skrinlegge alle planer om å så egen frø, både grønnsaker og sommerblomster. Dette har jeg imidlertid til hensikt å ta igjen i år. Tomatene har allerede spirt og både chili og paprika med mer er underveis. I tillegg plantet jeg ca 1000 blomsterløk i høst (mer om det på vår nye webside

Så, ja, selv om det har vært lite blogging har vi arbeidet jevnt og trutt med å bygge opp hage og infrastruktur. Dette året skal vi bygge en 115 m2 stor maskinhall med grovkjøkken for safting og sylting, i tillegg til et par ferieleiligheter for fremtidig utleie. Vi har planer om å starte med utleie og glamping når vi om ikke så altfor lenge skal pensjonere oss og flytte til Bliderud permanent.

Samtidig har jeg syslet med tanker om å opprette en webside for gården. Vi har så smått begynt å filme det vi driver med og like før jul i år publiserte jeg den nye websiden under navnet Bliderud.com. I den forbindelse opprettet jeg også en YouTube kanal der vi legger ut korte filmsnutter. Disse filmene blir selvsagt også å finne under ulike poster på websiden til Bliderud. 

Jeg håper noen av dere vil følge oss på disse kanalene, samtidig som jeg ber om unnskyldning for at at kvaliteten på webside og filmer ikke er profesjonelt utført. Vi er amatører, men vi arbeider med å bli bedre amatører. I likhet med det vi gjør på gården er hele websiden vårt eget verk, på godt og vondt.

Årets plan er å publisere en film hver måned og noe oftere på websiden. Mye av det vi har gjort til nå vil dukke opp på sidene utover våren. Dette gjelder blant annet anlegg av hagedam med kunstig bekk, bygging av orangeri med et eget planterom for oppaling av nye vekster, bygging av gjerede, anlegging av blomsterbed og ikke minst hva vi har gjort i kjøkkenhagen. 

Vi har også jobbet med å forme utearealene på ulike vis, lagt ferdigplen, plantet syrinhekk, kjøpt store mengder busker, trær og stauder, så vi har litt av hvert å fortelle. Under er noen bilder som viser litt av det vi sysler med. Følg oss på Bliderud.com og YouTube for å få vite mer.






Siden vi holder til i Sverige og jeg i økende grad er blitt klar over hvor dårlig svenskene forstår min norsk samtidig som jeg ikke er ekspert på å skrive svensk har jeg valgt å skrive på engelsk på den nye websiden. Om jeg vil fortsette med det får jeg vurdere senere, men jeg lytter gjerne på tilbakemeldinger.

onsdag 7. august 2019

Squash til glede og besvær

Squash er kanskje den aller mest lettdyrkede spiselige planten jeg kjenner til. Den vokser som et uvær og jeg har ennå ikke opplevd at den blir angrepet av noe slags udyr. Problemet er likevel at den ikke har noen tradisjonell plass i det norske kjøkken og det derfor kan være vanskelig å finne bruk for, særlig siden hver plante er meget produktiv.


Squashfruktene vokser raskt og kan bli kjempestore i løpet av noen få dager. De er likevel best å spise når de er små, så jeg vil anbefale å høste fruktene når de er rundt 10-20 cm lange. Når de blir større mister de noe av fastheten i fruktkjøttet og blir lett vassen når de tilberedes.


I stedet for å så squash selv har jeg i år valgt å kjøpe en enkelt squashplante. Den står inne i drivhuset der det er varmt og godt, og den produserer flere squashfrukter enn mannen min og jeg klarer å spise, enda jeg forsøker å bruke det så mye jeg kan.


Her er noen tips til hvordan jeg bruker squash. 

Unge frukter passer godt i salater, supper og gryter.  De kan også grilles og brukes på grillspidd. En anvendelse jeg har brukt med hell gjennom flere år er til ratatouille, den franske grønnsakgryten eller varm salat, om en vil. Det finnes mange oppskrifter på ratatouille på nett, men når man har laget noe flere ganger tar man det gjere litt på slump. Her er sånn ca det jeg bruker:

Ratatouille

1 stor løk eller 2 mindre
1 middels stor squash
1-2 paprika
3-4 fedd hvitløk
1 chili
Hjemmelaget tomatsaus eller 2 bokser hakkede tomater
Basilikum
Salt og pepper
olivenolje e.l.

Strimle løk og paprika og fres dem i oljen. Del opp squashen i terninger og legg i gryten. Tilsett hvitløk, chili og tomater. Smak til med basilikum, salt og pepper og la det putre på svak varme, gjerne 45-60 min. Ratatouille passer godt som tilbehør til grillmat og kan både fryses og klare seg i kjøleskap i flere dager.


For et par år siden, da vi forsøkte å spise lavkarbo laget jeg lasagne med squash. Da raspet jeg squashen på langs med ostehøvel og saltet skivene for å trekke ut fuktigheten. Ellers gikk jeg frem som ved vanlig lasagne. Det fungerte greit, men jeg vil nå si at lasagne med pastaplater passer min gane bedre.

I år har jeg bakt krydderkake med squash, og det har vært en mye større suksess. Det finnes mange oppskrifter på nett, men jeg har benyttet oppskriften fra Trines Matblogg. Jeg har allerede bakt kaken (eller snarere kakene) to ganger, og de er virkelig saftige og smaker deilig krydderkake. Jeg gjengir oppskriften nedenfor mest som oppslagsverk for min egen del.

Krydderkake med squash

3 egg
250 g sukker
100 g demerarasukker
1 ts vaniljesukker
2 dl soyaolje (eller solsikkeolje)

Ingrediensene ovenfor piskes sammen til en jevn blanding.

400 g hvetemel
1 ts natron
1/2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 ts kanel
1 ts nellik
1 ts muskatnøtt

Bland alt det tørre og sikt det litt etter litt i deigen mens du rører forsiktig. Deigen blir ganske tykk, men det endrer seg når du tilsetter squashen.

1 squash (ca 350 g)

Rasp squashen og rør den inn i deigen til slutt.



Fyll røren i to brødformer, gjerne foret med bakepapir så det blir lett å få ut kakene. Stek midt i ovn som er forbarmet til 150 grader i 50-75 min. Ta ut og avkjøl på rist.


Kakene kan glaseres med ostekrem laget av:

100 g romtemperert smør
200 g kremost naturell
350 g melis
1-2 ss presset sitronsaft
raspet skall av 1 sitron

Visp sammen smør, ost og melis. Tilsett sitronsaft og skall. Smør kremen over kakene.


Hvis du ikke skal spise alt med det samme anbefaler jeg å legge den ene kaken i fryseren umiddelbart. Kaken tåler ellers godt å stå i kjøleskap noen dager og blir bare saftigere av det.

Dette er litt av hva jeg har benyttet squashen til, men jeg tar gjerne imot andre gode forslag.

onsdag 31. juli 2019

Suksess i kjøkkenhagen

Dette året har vært et helt usedvanlig godt vekstår i vår kjøkkenhage. Vi har hatt suksess med det meste av grønnsakene i tillegg at bærbuskene som ble plantet for snart to år siden har begynt å bære frukter. Det har ført til at vi har spist grønnsaker og bær fra egen hage helt siden i midten av juni. Og ettersom fryseren har godt med kjøtt og fisk betyr det at jeg nesten ikke har handlet mat i butikken den siste måneden.


Om suksessen skyldes det varierende sommerværet med passende varme og regelmessige regnskurer, eller om det er min nye dyrkningsmetode jeg kan takke, eller kanskje begge, spiller ingen rolle. I år har nesten alt vokst usedvanlig godt.


I går skulle jeg lage minestronesuppe til middag og bestemte meg for å ta en titt under fibertunellen der kålrota har ligget godt beskyttet mot kållarvene som forsynte seg godt av kålplantene i fjor. Jeg ble overrasket da jeg så at alle plantene var store nok til å høstes. Enda bedre var det at jeg ikke kan huske når jeg sist smakte så god kålrot. Den var så saftig at jeg nesten kunne klemme vann ut av den og den smakte akkurat slik rå kålrot skal smake. Nå er neste spørsmål om jeg skal høste alle sammen med det samme eller la de stå i åkeren. Hvordan skal jeg i så tilfelle ta vare på avlingen. Jeg leste at kålrot kan forvelles og fryses, men om det er mulig vil jeg helst lagre så mange som mulig hele. Noen tips til hvordan jeg best lagrer kålrot?


Også løken er blitt usedvanlig stor i år. Vi spiser for tiden av setteløkene som jeg dyrker i pallekarmer, mens løkene jeg sådde fra frø har vært mer trege med å komme i gang. De er plantet litt her og der i kjøkkenhagen, men får nok fortsette å vokse en stund til. Gulrøtter har vi for lengst startet å spise. Mange er allerede ganske store, men inntil videre spiser vi bare av sommergulrøttene, som jeg dyrker i pallekarmer. Vintergulrøttene får vokse litt til.


En annen positiv overraskelse er at pastinakken har vokst godt og allerede er store nok til å høstes. Jeg sådde pastinakk i fjor også, men da forsvant de i et hav av ugress. Jeg sådde fra samme frøpakke i år, men valgte å så i pallekarm, og der har de fått vokse i fred uten konkurranse fra andre planter, annet enn et par blomkarse som jeg har stukket ned i hjørnene. Rød og gulbete var noe av det siste jeg sådde da informasjonen på frøpakken sa at de kunne gå i stokk (blomst) om man sådde for tidlig. Jeg har vært og tynnet og enkelte begynner å se ut som beter, selv om de ennå er litt for små til at jeg vil begynne å høste.


I år sådde jeg en type sukkererter som er lilla utenpå. De gjør seg fint i salater, men mister lillafarge når de kokes. Plantene har vokst godt og vi har spist det vi har klart av sukkererter. Uheldigvis er minn mann litt allergisk, så han kan bare spise dem når de er kokt, dermed har jeg mest hatt dem i salaten når vi har hatt gjester.


Det, samt at vi har hatt en del andre prosjekter på gården, har ført til at mange av sukkerertene ble stående for lenge på plantene og var blitt for store og trevlete til å spises hele. Forleden gikk jeg løs på erteskogen og høstet inn alle sukkerertene. Så sprettet jeg dem opp og høstet ertene.



Så langt var alt greit, men problemet var hvordan jeg skulle ta vare på avlingen. Skulle jeg forvelle ertene eller tørke dem? Det er utrolig lite informasjon å finne om erter på internett. I det hele tatt er det mange tips om hvordan dyrke grønnsaker, men lite om hvordan man skal ta vare på dem. Nesten all informasjon om erter handler om hvordan  konservere sukkererter, men selvsagt før de rekker å bli forvokste. Dermed måtte jeg ta en beslutning på mangelfullt grunnlag og håpe på det beste. Jeg forvellet ertene i 2 min (etter at vannet begynte å koke på nytt da ertene var lagt i kjelen). Deretter ble de avkjølt i isvann og forberedt for fryseren.


Det samme gjorde jeg med spritertene (Spritert er navnet på frøposen fra Impecta, men jeg finner ikke noe informasjon om behandling av spriterter på nett. Lurer på om de også kan ha et annet navn?) De er mindre enn sukkertene og smaker som selskapserter, så jeg kokte dem i ett minutt.


Ertene ble deretter pakket i porsjonspakker ut fra hvilket bruk jeg tror de egner seg for. Ertene fra sukkerertene smaker som erter jeg vanligvis benytter til ertestuing, så jeg lurer på om jeg egentlig kunne tørket dem. Skulle de da bare blitt stående på plantene til de var tørre? 

Uansett, om noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan ta vare på avlingen som vi ikke rekker å spise sånn umiddelbart, så vil jeg bli veldig takknemlig. Jeg tenker da særlig på oppbevaring utenom fortelling/frysing, for det har jeg sånn noenlunde greie på.

tirsdag 16. juli 2019

Bærtid

Nå er det høysesong for bær. Vi har høstet jordbær i to uker, og nå begynner også bringebærene og modne. Det samme gjelder solbær og stikkelsbær, selv om de sikkert ikke har vondt av å henge på buskene i noen dager til.


Vi har hatt feriegjester på besøk, så det meste av jordbærene er fortært, enten som syltetøy, smoothies, kake og ikke minst helt naturell. Nyplukkede jordbær har fulgt med på stranda og som niste på dagsturer, så vi har virkelig mesket oss med smaken av fullmodne jordbær fra egen hage. Mens jeg var på ferie i Danmark fikk naboen plukke alt de orket og likevel har noen få kilo rukket å havne i fryseren.



I dag høstet jeg de første bringebærene. De tror jeg ganske enkelt skal få bli til syltetøy, for jeg har planer om å bake brød i dag. Og ferskt brød med nylaget bringebærsyltetøy er virkelig nam, nam.


I en pallekarm har vi månedsjordbær, noe jeg trodde skulle være på størrelse med markjordbær. De aller fleste er faktisk mye større, ja noen like store som vanlige jordbær, og de smaker aldeles vidunderlig. Ifølge selgeren skulle plantene produsere bær hele sommeren, men det ser ut som de har tatt en pause nå. Jeg tror de trenger å komme seg etter første runde med bær, og ut fra det jeg husker fra i fjor kom de først med nye bær ganske sent på høsten. Men vi får se.


Det blir også litt solbær i år, men ettersom de fleste buskene ble plantet i fjor har jeg ikke håp om mer enn litt bær til øyeblikkelig konsum. Det samme gjelder stikkelsbærene. Buskene er unge og de blir kanskje nok til at jeg kan forsøke å lage en pai.


Derimot ser det ut til å bli bra med blåbær i år. De er ikke modne ennå, men nesten alle buskene er fulle av bær. Dessuten har det vært godt med regn, så det er neppe noen fare for at bærene skal tørke opp, slik de har gjort før.


Været har forresten vært ganske ustabilt i det siste. På søndag ettermiddag fikk vi først torevær, kronet med en så kraftig regnbyge at nedbøren klasket i bakken i form av store isbiter. Lynet slo ned flere steder og endte med strømbrudd som varte fra tidlig kveld til etter midnatt.

Men etter regnet ga seg fikk vi nyte denne vakre dobbeltregnbuen.