torsdag 22. mars 2018

Vinteraktiviteter

I år er det god gammeldags vinter. På Broen har snøen ligget siden før jul, til tross for et par perioder med mildvær. Men, fra midten av januar har det ikke vært mye mildt, med mindre det har vært for å fylle på med mer snø. Etter at vi besluttet å selge huset fant min kjære husbond ut at han skulle selge vår kraftige Honda snøfreser mens folk ennå hadde bruk for den. De to siste vintrene har den stort sett hvilt i garasjen.


Kjøperne stod i kø og vi kunne sikkert solgt 14-15 snøfresere av samme slag. Tilfeldigvis begynte det å snø dagen før kjøperen kom for å hente freseren. Vi rakk å frese hele innkjørselen en runde, og håpet det skulle holde. Erfaring tilsa at det neppe ville komme mer snø mot slutten av januar. Men akk, så feil kan man ta. Dette viste seg å være begynnelsen på en lang og snørik vinter.


I slutten av februar ble det klart at vi måtte bli kvitt noe av snøen før vi kunne legge huset ut for salg. Husbonden leide en liten bulldoser til å måke vekk mengdene som hadde hopet seg opp, og dermed forvitret noe av gevinsten fra salget av snøfreseren. Nå ser det ikke ut som min maskin- og motorgale mann sørget særlig over det. Tvert imot koste han seg stort der han kjørte rundt og ryddet snø.

   

På gården i Sverige har det ikke vært like mye snø, men likevel mer enn det som er vanlig. Snøen har kommet og gått i flere omganger. Desember var veldig mild, og jeg bekymret meg over at hvitløken jeg hadde plantet rakk å spire før frosten satte inn. Jeg hadde lest at den helst ikke skal spire før våren, så redd for at hele avlingen skulle gå tapt, løp jeg til Granngården (Sveriges svar på Felleskjøpet, og visstnok eid av sistnevnte) og kjøpte mer setteløk. Jeg rakk å få dem i jorda før frosten kom, og har ikke observert nye spirer etter det. Nå har jeg to runder med hvitløk og er spent å se hva som vokser best. Om alt utvikler seg slik det skal vil jeg få usannsynlig mye hvitløk til høsten.


Etter nyttår har vi vært flere turer i Sverige. Været har variert, men når det ikke har vært for kaldt har vi stullet utendørs. Husbonden har skutt to rådyr og vært med på å felle et par elg. Dermed har vi fått litt mat til fryseren også.

  

Vi har satt opp flere fuglekasser og håper at vi skal få beboere til dem i løpet av våren. Foruten kasser til småfuglene har vi satt opp en kasse som vi håper kan lokke til seg en ugle. Det er mulig det er for optimistisk, men kassen skal også egne seg for ekorn, og det er heller ikke å forakte. 



For å motivere fuglene til å bosette seg hos oss har vi begynt med mating. Riktignok blir tilbudet noe varierende da det kan gå et par uker mellom hver gang vi får fylt opp beholderen.


Sist gang vi var på gården begynte vi med skogsarbeid. Vi felte ikke trær, siden e-verket har nedlagt mange trær langsmed strømlinja til huset, men vi sagde stokker og kvernet kvister en hel dag. Kvistene tenker vi bruke som underlag på stiene i kjøkkenhagen, slik at det blir mer renslig å vandre omkring. Det behøves virkelig, for når jorda er våt er den skikkelig gjørmete.


Husbonden er fornøyd over at han stadig finner nye oppgaver der traktoren kommer til nytte. Og hvem trenger å gå på treningsstudio når man kan hugge ved, bære ved, male opp ved og være ute i frisk luft samtidig. 



Vi får behov for store mengder oppkvernet kvist, så jeg antar det blir en aktivitet til påsken også. Heldigvis er det mye å ta av, så det eneste vi trenger er arbeidsinnsats, i tillegg til å håpe at kverna ikke bryter sammen. Den har måttet tåle ganske større påkjenninger enn den ble laget for.


Selv om våren lar vente på seg kan vinterlyset være vakkert. Jeg er ikke god nok fotograf til å yte utsikten fra huset rettferdighet, men her er i alle fall et bilde av himmelen over Väneren tidlig en morgen i slutten av januar. Det kan se ut som den stod i brann, men det var bare sola som varslet at en ny dag var på vei.


Nå er huset vårt kommet ut for salg, og dersom du kjenner noen som kan tenke seg et velholdt hus i Tønsberg, inkludert hage med to drivhus håper jeg du formidler prospektet. finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=115324042 

torsdag 4. januar 2018

Et lite blikk tilbake på 2017

Nå er julematen fortært, rakettene utbrent og boblene fra sjampanjen dunstet bort. Det er det tid for   gjøre opp status, stramme inn livreima og starte nyttårsforsettene som skal gi oss et bedre og sunnere liv. Neste milepæl er sommeren, og da skal kroppen helst være klar til å møte solstrålene uten et lager av julefett og smultringer rundt midjen.

Joda, jeg merker presset jeg og. Men akkurat i dag vil jeg heller mimre litt over året som gikk. Det ble dessverre ikke mange innlegg på bloggen, men det skyldes ikke at det ikke har vært noe å blogge om. Tvert om. Dagene, og da særlig våren, sommeren og høsten, var fylt med aktiviteter på vårt lille drømmested i Sverige. Der levde vi sammenhengende i nesten to måneder uten internett og med tildels dårlig mobildekning. Eller, "off the grid," som de sier på den andre siden av Atlanteren.


Vårt hovedfokus var å sette huset i stand, slik at vi kan slappe av, også mens vi sysler med andre prosjekter. Dermed tok vi et skippertak for å oppgradere huset både innvendig og utvendig. Selv om vi gjorde absolutt alt arbeide selv (bl.a. snekring, montering, maling, tapetsering, flislegging, elektrisk -  husbonden er elektriker, og rør), så var det et økonomisk løft også. Byggematerialer er ikke gratis.


  

 

Dette er noe av hva vi utrettet med huset:

  • vasket, grunnet og malt huset utvendig
  • malt ytterdører
  • grunnet og malt alle rom i kjeller, inklusive kjellertrapp
  • malt alle tak i kjeller
  • lagt vegg-til-vegg tepper på alle rom i 2. etasje
  • lagt tapet på alle rom i 2. etasje
  • montert panel på fondvegg i ett gjesterom
  • montert belysning og ekstra stikkontakter i 2. etasje
  • malt innebygde garderober i 2. etasje
  • lagt trekantlister på alle rom i 2. etasje
  • flislagt og tapetsert kjøkken
  • lagt nye plater og belegg på kjøkkengulv
  • montert kjøkkeninnredning med innebygde hvitevarer
  • montert nye vannrør og nytt avløp på kjøkken 
  • montert belysning og stikk i kjøkkeninnredning og kjøkken forøvrig
  • tapetsert og malt begge stuene
  • lagt nytt belegg entre
  • tapetsert entre
  • lagt varmekabler og avrettet gulv bad
  • flislagt alle vegger og gulv på bad
  • montert baderomsinnredning
  • montert nytt toalett og dusj, med nye rør
  • montert belysning bad
  • erstattet vindu i stue med dobbeltdør i glass
  • lagt gulvlister i alle rom i 1. etasje
  • montert nye/flere stikk i hele 1. etasje
  • foret og listet døråpninger i 1. etasje
  • montert lyskaster på husvegg ute
  • forsterket fundamentet på terrassen ute
  • montert møbler og møblert alle rommene i huset
  • montert ny vannpumpe til brønn (dette ble utført av lokalt firma)
  • renovert traktor (kjøpt brukt i Norge og kjørt til Sverige av husbonden selv)
      
bilder fra kjøkkenet

Det er mulig listen kunne vært lengre, men jeg tror de viktigste prosjektene er tatt med. Vi har kjøpt inn nye vinduer til hele huset, men ikke rukket erstatte de gamle før vinteren satte inn. Dermed har vi heller ikke listet rundt vinduer eller sydd og hengt opp gardiner. Foruten dette er det nå småting som gjenstår, så som å slipe parkettgulvet i stuen og tapetsere trappeoppgang til loft. Når det er gjort setter vi i gang med å bygge drivhus og renovere de andre bygningene på gården, så vi blir ikke arbeidsledige i året som kommer heller.

   
bilder fra den ene stuen

Det kan høres ut som vi har snekret, malt og tapetsert i hver ledige stund etter at vi ble gårdbrukere. Men så er ikke tilfelle. Vi har også vært vertskap for en serie med sommergjester, fra søsken med ektefeller, barn og barnebarn, mor/svigermor og venner. I tillegg har vi rukket å bli ganske godt kjent med flere av våre naboer, og husbonden har vært på jakt og diverse andre aktiviteter med jaktlaget. Vi har spilt golf på Forsbacka golfklubb og jeg har deltatt på hagevandring med Åmål hagelag. Vi har til og med klart å flette inn en liten handletur til Polen, men det var fortrinnsvis for å kjøpe byggevarer.


Lenge trodde jeg at vi ikke ville få tid til å komme i gang med noe i hagen dette året, men der tok jeg feil. Med hjelp av husbondens stolthet, en knallrød Massey Ferguson traktor, fikk jeg god hjelp til å rense det store steinbedet på bakken bak huset. I løpet av høsten rakk han også å pløye opp ca 1 mål av tomten som skal bli kjøkkenhage. Dermed har jeg også rukket å få noen planter ned i jorda før vinteren satte inn.

Dette er noe av det vi rakk å gjøre i hagen:

  • grave opp det meste av steinbedet bak huset
  • bygge en sti med trapp gjennom bedet
  • anlegge soner og plantet nye planter (fikk kjøpt en del planter fra et konkurssalg)
  • bygget soloppvarmet utedusj
  • gravet/renset opp i "krondiket" som krysser tomten
  • sprayet Roundup på jordstykket som skal bli til kjøkkenhage
  • pløyet opp og harvet ett mål av åkeren til kjøkkenhage
  • gjort gravearbeider for klargjøring av drivhus og vanndam
  • laget parseller i åkeren og lagt ut pallekarmer til planting
  • plantet 26 bringerbærplanter
  • plantet noen få bærbusker: solbær, rips, stikkelsbær, blåbær (siste må flyttes)
  • plantet noen få frukttrær: eple, pære, hassel (var ikke så mye å få tak i på høsten)
  • plantet rabarbra
  • satt ned hvitløk i to omganger ettersom den første runden rakk å spire før vinterkulda satte inn
  • plantet noen urter: mynte og agurkurt
  • sette opp et 2 m høyt gjerde rundt kjøkkenhagen (til beskyttelse mot rådyr etc.
  • felle 5-6 trær
   

Dette tror jeg oppsummerer aktivitetene i 2017. Enda er det mye mer vi skulle gjort, men dagene strekker ikke til. Heldigvis har sola snudd og om ikke lenge kan vi gå i gang på nytt. Det mangler ikke på ideer og planer.

 


Når jeg ser på det jeg har skrevet er det lett å få inntrykk av at gården er en arbeidsleir fremfor et sted for rekreasjon og hygge. Jeg skal ikke nekte for at vi har arbeidet mye i året som gikk, men jeg må legge til at det hele tiden har vært lystbetont arbeide. Først og fremst er det lystbetont fordi vi har en visjon som vi arbeider mot. dernest er det lystbetont fordi min mann og jeg arbeider sammen. Vi kaller det å gjøre "mann og kone ting." 


Det er sikkert de som assosierer "mann og kone ting" med noe helt annet, men vi synes det er hyggelig å arbeide mot felles mål sammen. Vi er nok litt "prosjekt-typer" begge to. Vi må ha noe å sysle med. Dessuten tar vi gode pauser og koser oss underveis. Vi shopper (kanskje mest i byggvareforretninger og bruktmarkeder), går på cafe, lager god mat og nyter god vin samtidig som vi legger planer, noen mer luftige og andre mer realiserbare. Dette er kos for oss. 

Faktisk er gården i Sverige blitt drømmestedet for oss begge. Der planlegger vi å tilbringe alderdommen. Det meste vi gjør for tiden er med tanke på hvordan vi vil leve i årene som kommer. Derfor har vi nå besluttet å selge huset i Tønsberg. Det blir for mye å drifte to hager, særlig når vi nå tilbringer mer og mer tid i Sverige. Vi har selvsagt fortsatt noen år igjen i arbeidslivet, men tenker vi kan bo i en leid leilighet når vi jobber. Da trenger vi ikke tenke på ugress og hekker som skal klippes når vi ikke er tilstede.

    


Det er selvsagt litt vemodig å forlate en hage vi har brukt så mye tid og penger på å skape, men vi ser på det som et skritt på veien mot dit vi ønsker være. Vi har skrevet avtale med en megler hos Krogsveen og i dag var takstmannen på besøk.

Kjøpet av gården i Sverige har ført oss til et veiskille og nå har vi tatt de første skrittene inn på en ny og ukjent veg. Det gjør meg både spent og frydefull og får meg til å tenke på ett dikt jeg liker godt. Det er skrevet av Robert Frost og lyder slik;

The road not taken 

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Hvis noen synes det er vanskelig å forstå engelsk, så har Sigmund Skar oversatt diktet til norsk. Da heter det "Vegen eg ikkje tok" og du finner en versjon av den ved å følge linken.

tirsdag 13. juni 2017

Oppusser og utforsker

I mange år mente jeg at jeg ville bygge hus, heller enn å kjøpe brukt. Da kunne jeg få alt slik jeg ville ha det, ... tenkte jeg. Med tiden har jeg lært at det er mange begrensninger også for nybygg. Deriblant beliggenhet og økonomi. I tillegg må en ofte etablere en hage helt fra bunnen. Det kan selvsagt ha sine positive sider, men trær og planter bruker lang tid på å gjøre seg bemerket, og det kan derfor ta mange år før drømmehagen blir en realitet.

 

Etter hvert har jeg begynt å sette pris på å overta en hage som andre har påbegynt. Det betyr vanligvis at man også overtar huset som følger med hagen. Slik er det med gården vår i Sverige, Bliderud. Jeg synes forresten navnet er flott. Det gir positive assosiasjoner, som får meg til å trekke på smilebåndet.


Huset ble bygget i 1955. Mannen (byggherren), som jeg tror het Gunnar, var snekker på en trappefabrikk i Mellerud, men om kona hadde arbeid utenfor hjemmet vet jeg ikke. De hadde tre barn, to døtre og en sønn, som fikk hver sin andel av eiendommen(e) i arv. Sønnen arvet det som i dag er Bliderud, og siden han bor i Åmål, virker det ikke som han bosatte seg permanent på gården. For ca. 10-11 år siden solgte han gården til en familie som driver med travsport. Jeg er usikker på om de egentlig bodde på Bliderud da de samtidig eide nabogården, som er mye større. Men jeg vet at datteren deres bodde på gården i ett år før de la eiendommen ut for salg i fjor.


Mens vi gradvis omskaper huset til et feriehjem for oss, griper jeg meg stadig i å tenke på de som bygde og bodde her først. Sporene etter dem er mange og jeg føler at jeg begynner å bli litt kjent med dem. Gunnar var en handyman. I kjelleren hadde han innredet snekkerverksted med mange plassbygde skap og benker. Der står også en snekkerbenk som vi vil ta vare på. Kanskje kan den brukes som dekor ett eller annet sted. Jeg tror forresten både Gunnar og kona likte å ha orden rundt seg, for huset er fullt av skap og hyller, og vi trekker av og til på smilebåndet av alle krokene og spikrene vi finner til å henge ting på.


Kjøkkenet var originalt, plassbygget og solid, og det skulle ikke forbause meg om Gunnar bygget det selv siden han var snekker. Men til tross for at det viser solide håndtverks-kvaliteter og at retrostil er in, må jeg tilstå jeg foretrekker moderne komfort på kjøkkenet. Legg merke til de solide uttrekkbare hyllene i ett av høy-skapene. De har vi tatt vare på og gjenbrukt i en av garderobene på loftet. Bilder av det kommer senere.


Det plassbygde 50-talls-kjøkkenet har måttet vike for IKEAs svar på bondekjøkken. Dette er tross alt en liten gård. Foreløpig viser jeg bare et glimt av erstatningen, da det gjenstår noen detaljer før vi er i mål, men bilder kommer snart. 


Huset på Bliderud gir inntrykk av å ha stått tomt i mange år. Denne antagelsen baserer jeg på at det ikke ser ut til å være gjort mange forandringer siden huset ble bygget. Med unntak av det ene soverommet, hallen og stuene er alle tapetene originale, men i litt forfallen stand. På loftene er det belegg, og i stuene er det noe som ser ut til å være parkett av god gammel kvalitet. Det vil vi forsøke å slipe ned og beholde. Begge trappene er gode å gå i, noe som ikke er så rart siden Gunnar jobbet som trappesnekker. Både trappen til 2. etasje og den murte trappen til kjelleren har gode rekkverk å støtte seg til. Men, de stygge blå vegg-til-vegg-teppe-bitene er sannsynligvis kommet til på et senere tidspunkt, og skal vekk. 


Huset har mange smarte skapløsninger, så som for eksempel dette "walk-through-closet" mellom to av soverommene på loftet. Med en grunnflate på 50 m2 er huset bemerkelsesverdig innholdsrikt. Kjøkken, bad, hall, to stuer, 3 soverom, 2 store kott og flere plassbygde hyller og skap fra gulv til tak, i tillegg til en stor kjeller med god takhøyde. Siden tapeter er mer vanlig enn malte overflater i Sverige, har vi valgt å tapetsere de fleste rommene, i stedet for å male. 


Mens jeg legger de nye tapetene i friske mønstre og farger tar jeg meg i å lure på hva kona til Gunnar ville ha ment om dem. Jeg tror hun likte å ha det pent rundt seg. Gardinvaierne over kjellervinuene antyder at hun hadde gardiner til kjellervinduene, og hyllepapiret og hyllebordene, som er møysommelig stiftet fast i skap og skuffer, vitner om ei dame som satte pris på orden og dekor. Hva ville hun sagt om mine valg? 

Jeg velger å tro at hvor hun enn befinner seg, så smiler hun og gleder seg over at noen endelig tar vare på huset hennes.


Dessuten har hun og jeg noe til felles. De mange buskene og staudene i hagen vitner om ei dame som likte å pusle i hagen. Hun hadde en lang stauderabatt, som jeg har planer om å utvide. Hun hadde også et stort steinbed med forskjellige flerårige planter. Til tross for en del gress er deler av bedet fortsatt ganske dekorativt.


Ifølge naboen vår, som kjente paret var også Gunnar glad i hagearbeid. Han hadde kjøkkenhage på en lun plass bak uthusene, og der vokser det fortsatt rabarbra og et par solbærbusker. Det er god jord der, så vi kommer til å rydde i bringebærkrattet og pløye opp jordflekken på nytt.


 

Da vi var på gården i forrige uke blomstret den store snøballbusken. Jeg var glad for at jeg rakk å se den for den var nydelig med hundrevis av hvite blomsterballer. 


Hagen er nesten som en liten skattekiste. Litt slitt og rufsete i kantene, men innholdet er prangende. Også denne gang gikk jeg en tur og fant enda flere planter. Her er noe av det jeg oppdaget; dypblå akeleie vokser nesten over alt, og har sannsynligvis frøsått seg selv. En  hosta og noen morsomme rosa blomster som jeg ikke vet navnet på, samt en kaprifol som slynger seg på veggen til uthuset. I mange tilfeller vet jeg ikke sikkert hva som skjuler seg i gresset, så det blir spennende å følge med når de grønne tuene blomstrer.


 

 

De første pionene var kommet i blomst i forrige uke, men det er enda flere som fortsatt står i knopp. Den hvite rosen er en del av en busk som vokser inni en annen prydbusk. Jeg vet ikke hva det er men mistenker det er en eller annen for for villrose. De rosa søylene på bildet under synes jeg er fine, men jeg aner ikke hva planten heter.

Denne vet jeg ikke navnet på, men jeg tror jeg har kjøpt noe lignende til hagen hjemme.
 

Snart er det ferie og jeg gleder meg til å bli ferdig med oppussingen inne, slik at jeg kan sette spaden i jorda og begynne å fjerne alt som stjeler næring fra prydplantene. I mitt indre tenker jeg at Gunnar og kona hans smiler til oss og gleder seg over at både hus og hage gjenoppstår fra en lang dvale. 

Vi har forresten hilst på ett av barnebarna deres, og han uttrykte glede over at noen endelig tar vare på huset til besteforeldrene, så jeg er kanskje ikke helt på jordet med fantasiene mine.