tirsdag 13. juni 2017

Oppusser og utforsker

I mange år mente jeg at jeg ville bygge hus, heller enn å kjøpe brukt. Da kunne jeg få alt slik jeg ville ha det, ... tenkte jeg. Med tiden har jeg lært at det er mange begrensninger også for nybygg. Deriblant beliggenhet og økonomi. I tillegg må en ofte etablere en hage helt fra bunnen. Det kan selvsagt ha sine positive sider, men trær og planter bruker lang tid på å gjøre seg bemerket, og det kan derfor ta mange år før drømmehagen blir en realitet.

 

Etter hvert har jeg begynt å sette pris på å overta en hage som andre har påbegynt. Det betyr vanligvis at man også overtar huset som følger med hagen. Slik er det med gården vår i Sverige, Bliderud. Jeg synes forresten navnet er flott. Det gir positive assosiasjoner, som får meg til å trekke på smilebåndet.


Huset ble bygget i 1955. Mannen (byggherren), som jeg tror het Gunnar, var snekker på en trappefabrikk i Mellerud, men om kona hadde arbeid utenfor hjemmet vet jeg ikke. De hadde tre barn, to døtre og en sønn, som fikk hver sin andel av eiendommen(e) i arv. Sønnen arvet det som i dag er Bliderud, og siden han bor i Åmål, virker det ikke som han bosatte seg permanent på gården. For ca. 10-11 år siden solgte han gården til en familie som driver med travsport. Jeg er usikker på om de egentlig bodde på Bliderud da de samtidig eide nabogården, som er mye større. Men jeg vet at datteren deres bodde på gården i ett år før de la eiendommen ut for salg i fjor.


Mens vi gradvis omskaper huset til et feriehjem for oss, griper jeg meg stadig i å tenke på de som bygde og bodde her først. Sporene etter dem er mange og jeg føler at jeg begynner å bli litt kjent med dem. Gunnar var en handyman. I kjelleren hadde han innredet snekkerverksted med mange plassbygde skap og benker. Der står også en snekkerbenk som vi vil ta vare på. Kanskje kan den brukes som dekor ett eller annet sted. Jeg tror forresten både Gunnar og kona likte å ha orden rundt seg, for huset er fullt av skap og hyller, og vi trekker av og til på smilebåndet av alle krokene og spikrene vi finner til å henge ting på.


Kjøkkenet var originalt, plassbygget og solid, og det skulle ikke forbause meg om Gunnar bygget det selv siden han var snekker. Men til tross for at det viser solide håndtverks-kvaliteter og at retrostil er in, må jeg tilstå jeg foretrekker moderne komfort på kjøkkenet. Legg merke til de solide uttrekkbare hyllene i ett av høy-skapene. De har vi tatt vare på og gjenbrukt i en av garderobene på loftet. Bilder av det kommer senere.


Det plassbygde 50-talls-kjøkkenet har måttet vike for IKEAs svar på bondekjøkken. Dette er tross alt en liten gård. Foreløpig viser jeg bare et glimt av erstatningen, da det gjenstår noen detaljer før vi er i mål, men bilder kommer snart. 


Huset på Bliderud gir inntrykk av å ha stått tomt i mange år. Denne antagelsen baserer jeg på at det ikke ser ut til å være gjort mange forandringer siden huset ble bygget. Med unntak av det ene soverommet, hallen og stuene er alle tapetene originale, men i litt forfallen stand. På loftene er det belegg, og i stuene er det noe som ser ut til å være parkett av god gammel kvalitet. Det vil vi forsøke å slipe ned og beholde. Begge trappene er gode å gå i, noe som ikke er så rart siden Gunnar jobbet som trappesnekker. Både trappen til 2. etasje og den murte trappen til kjelleren har gode rekkverk å støtte seg til. Men, de stygge blå vegg-til-vegg-teppe-bitene er sannsynligvis kommet til på et senere tidspunkt, og skal vekk. 


Huset har mange smarte skapløsninger, så som for eksempel dette "walk-through-closet" mellom to av soverommene på loftet. Med en grunnflate på 50 m2 er huset bemerkelsesverdig innholdsrikt. Kjøkken, bad, hall, to stuer, 3 soverom, 2 store kott og flere plassbygde hyller og skap fra gulv til tak, i tillegg til en stor kjeller med god takhøyde. Siden tapeter er mer vanlig enn malte overflater i Sverige, har vi valgt å tapetsere de fleste rommene, i stedet for å male. 


Mens jeg legger de nye tapetene i friske mønstre og farger tar jeg meg i å lure på hva kona til Gunnar ville ha ment om dem. Jeg tror hun likte å ha det pent rundt seg. Gardinvaierne over kjellervinuene antyder at hun hadde gardiner til kjellervinduene, og hyllepapiret og hyllebordene, som er møysommelig stiftet fast i skap og skuffer, vitner om ei dame som satte pris på orden og dekor. Hva ville hun sagt om mine valg? 

Jeg velger å tro at hvor hun enn befinner seg, så smiler hun og gleder seg over at noen endelig tar vare på huset hennes.


Dessuten har hun og jeg noe til felles. De mange buskene og staudene i hagen vitner om ei dame som likte å pusle i hagen. Hun hadde en lang stauderabatt, som jeg har planer om å utvide. Hun hadde også et stort steinbed med forskjellige flerårige planter. Til tross for en del gress er deler av bedet fortsatt ganske dekorativt.


Ifølge naboen vår, som kjente paret var også Gunnar glad i hagearbeid. Han hadde kjøkkenhage på en lun plass bak uthusene, og der vokser det fortsatt rabarbra og et par solbærbusker. Det er god jord der, så vi kommer til å rydde i bringebærkrattet og pløye opp jordflekken på nytt.


 

Da vi var på gården i forrige uke blomstret den store snøballbusken. Jeg var glad for at jeg rakk å se den for den var nydelig med hundrevis av hvite blomsterballer. 


Hagen er nesten som en liten skattekiste. Litt slitt og rufsete i kantene, men innholdet er prangende. Også denne gang gikk jeg en tur og fant enda flere planter. Her er noe av det jeg oppdaget; dypblå akeleie vokser nesten over alt, og har sannsynligvis frøsått seg selv. En  hosta og noen morsomme rosa blomster som jeg ikke vet navnet på, samt en kaprifol som slynger seg på veggen til uthuset. I mange tilfeller vet jeg ikke sikkert hva som skjuler seg i gresset, så det blir spennende å følge med når de grønne tuene blomstrer.


 

 

De første pionene var kommet i blomst i forrige uke, men det er enda flere som fortsatt står i knopp. Den hvite rosen er en del av en busk som vokser inni en annen prydbusk. Jeg vet ikke hva det er men mistenker det er en eller annen for for villrose. De rosa søylene på bildet under synes jeg er fine, men jeg aner ikke hva planten heter.

Denne vet jeg ikke navnet på, men jeg tror jeg har kjøpt noe lignende til hagen hjemme.
 

Snart er det ferie og jeg gleder meg til å bli ferdig med oppussingen inne, slik at jeg kan sette spaden i jorda og begynne å fjerne alt som stjeler næring fra prydplantene. I mitt indre tenker jeg at Gunnar og kona hans smiler til oss og gleder seg over at både hus og hage gjenoppstår fra en lang dvale. 

Vi har forresten hilst på ett av barnebarna deres, og han uttrykte glede over at noen endelig tar vare på huset til besteforeldrene, så jeg er kanskje ikke helt på jordet med fantasiene mine.

tirsdag 30. mai 2017

På skattejakt i ny hage



Vi har tilbragt en miniuke (onsdag til søndag) på gården vår i Sverige og utrettet mye både inne og ute. På kjøkkenet er to vegger flislagt (benk til tak) og alle elektriske koblinger montert (kjekt med en mann som er elektriker og kan gjøre alt selv). Langs kjøkkengulvet er det kommet brede lister og begge dørene har fått foringer og nye lister. Diverse kjøkken-inventar fra Ikea og loppiser har fått plass i skuffene, så nå kan vi både oppbevare og lage mat av hjertens lyst.

     


I stuene er noen vegger tapetsert, mens andre har fått tapetgrunning og to strøk maling. Før vi reiste hjem kunne vi endelig rydde vekk det meste av verktøy, utstyr og malingsbøtter som vi har balansert og manøvrert oss rundt helt siden vi startet renoveringen. Det er deilig å endelig kunne se hvordan rommene er og ikke minst hvordan det snart kommer å bli.

Dere må likevel vente litt med å se resultatet, for jeg har litt "styling" å gjøre før rommene er klare til å vises frem. Her er likevel en liten smakebit fra spisestuen, som har fått tapet med pioner, og en krukke matchende jukseblomster. Det er første gang jeg har kjøpt "fake" blomster, men ettersom dette er en fritidsbolig tvang jeg meg til å overvinne fordommene.



Mye er gjort, men vi er ikke i mål ennå. Lister skal på plass, eller males, og det skal møbleres og dekoreres. Jeg venter med å sy gardiner siden alle vinduene skal skiftes, og vi har ikke engang startet på entreen/trappeoppgangen eller badet, så vi blir ikke arbeidsledige på lenge ennå. Men nå kan vi i alle fall bo ganske komfortabelt mens vi fortsetter oppussingen, og vi kan også unne oss litt tid til å gjøre litt i hagen.



Oppussing er slitsomt, og for at vi ikke skulle møte veggen unnet vi oss et par avbrekk. Siden vi  ikke hadde sett stedet ved elven der vi har båtplass, spaserte vi en kveld ned til elven og Vänern. Der var det så vakkert at vi bestemte oss for å ta en picknick der neste dag.

    

Det ble en meget spesiell og positiv naturopplevelse. Mens små og større fisk vaket og hoppet i vannet, koste oss med vin og tapas på et lite svaberg og planla hvordan vi kan bygge vår egen flytebrygge, mens solen langsomt forsvant bak skogkanten. Vi glemte ømme muskler mens vi betraktet to langhalsede gåsepar med unger, som vagget rundt på den andre siden av elven. Og da ikke mindre enn fem rådyr kom ut på jordene for å gresse, måtte vi fryde oss over hvor heldige vi har vært som har funnet denne perlen. Og da en bever svømte forbi oss i elven, var idyllen nesten ikke til å fatte.



Både Frank og jeg var betatte, eller som de sier på svensk; förtjust. Det er forøvrig Vänern som skimtes der elven munner ut på bildet ovenfor.

Siste dagen på Bliderud ble benyttet til opprydding ute og inne. Naboen på gården bak oss har vært så snill at han har klippet alt det lange gresset på åkrene. Det må ha vært en formidabel jobb, og vi hørte han hadde holdt på i over tre timer. Men gresset rundt huset trengte også en klipp, og jeg tror Frank var glad for å få tilbringe litt tid ute på plenklipperen.



Mens Frank klippet gress gikk jeg rundt for å se hvilke vekster som skjuler seg på tomten. Hvite og lilla syriner finnes i store mengder som hekk mellom huset og forrådet. De stod i full blomst og spredte deilig duft i hele hagen. Berget mellom huset og syrinene bar preg av å ha vært et steinbed før gresset tok overhånd og mellom tuster av gress fant jeg bregner, sedum, takløk og store mengder av noe jeg antar er en type hvit strandnellik.

   



Jeg legger ved bilder i håp om at noen av dere som besøker siden kan fortelle meg hva det er jeg har her og om det er verdt arbeidet med å rense plantene for gress og ta vare på dem.

Strandnellik? Bladene er nærmest sølvfargede.
       

        

Jeg fant også akeleier, store grupper av pioner (det ser ut til å være ulike typer, men bare på denne ene er blomsten kommet så langt at jeg kan se den er rød). Like ved inngangstrappen viste det seg at det jeg først trodde var en pion er en velutviklet løytnantshjerte.



        

Jeg må forresten bemerke at det meste av det som vokser i hagen akkurat nå virker å ikke være av interesse for snegler. Det finnes nemlig "mordersnegler" her også, men foreløpig ser jeg ikke mange tegn til at det er spist på plantene. Hurra!



Under er et bilde av det jeg håper en dag skal bli en woodland-hage. Her er det flere trær og i alle fall noe skygge. Dessuten vokser det både bregner og marianøkleblom der allerede. Det vokser forresten også ganske mye vill liljekonvall på tomten.



Det finnes i tre epletrær (tror jeg) i hagen og noen andre prydbusker. En hvit spirea stod i blomst akkurat nå, og det gjorde også buskene nedenfor, som jeg overhodet ikke aner hva er. Den rosa busken er knappe meteren høy og jeg skulle gjerne vite hva det er. Blomstret gjorde også en tornete busk som jeg antar er en type roser. Fargen er intenst oransje og greinene har skarpe torner (se nedenfor).

Hva er dette?
Hva er dette?
Nærbilde av blomsten som har begynt å falme. 
Hva er dette? Busken er nesten på høyde med syrinene.



Jeg har også funnet noe jeg antar kan være rosespirea og flere store gule buskmure. I tillegg finnes det en kjempediger snøballbusk i hagen. Den stod i knopp nå og jeg håper den ikke er avblomstret til jeg er tilbake neste gang.



Alt i alt er jeg ganske fornøyd med at det finnes så mange velvoksne planter som jeg kan bruke. Jeg har allerede begynt å tegne en plan for hvordan de kan integreres i et kjempestort staudebed med en liten bekk sildrende forbi ned til en ganske stor hagedam.

Det er lov å ha drømmer :-)