fredag 12. mai 2017

Herlig kompost

I ett år har vi kompostert alt kjøkkenavfallet. Da vi bygget varmkompostbinge i fjor trodde jeg at jeg bare grønnsakrester kunne legges i komposten. Men, under et besøk på hagemarkedet i Stokke i fjor, kom jeg i samtale med en selger av kompostbinger og komposteringsutstyr. Der fikk jeg vite at jeg kunne kaste både fisk og kjøttavfall i komposten. Dermed var det ut med den organiske søppeldunken og inn med total resirkulering av matavfall.


I ett år har vi fylt den 1 kubikk store beholderen med hageavfall og matavfall, og forbauset oss over at uansett hvor mye vi fyller på, så krymper det sammen og gir plass til mer. Selv gjennom vintermånedene har komposteringen holdt det gående med en jevnt varm temperatur.


For et par uker siden var det imidlertid stopp. Etter vår-opprydding i hagen var det ikke lenger mulig å få igjen lokket. Dermed skjønte jeg det var på tide å åpne lemmen nederst for å se om noe av innholdet var omdannet tilstrekkelig til å kunne gå tilbake til hagen.



Til min store fryd var så godt som hele den nedre halvdelen av beholderen godt kompostert. Det var bare å begynne å spa ut innholdet. Som dere kan se var ikke alt blitt til jord, men det var ikke å vente når vi har kastet restene av både lammestek og kalkun, med mere rett i komposten. Jeg plukket vekk  knoklene, mens lime og sitrus gikk tilbake i bingen. Jeg har lest at det tar sin tid å kompostere sitrusfrukter, men det skal vel bli jord av det også en dag.



Den eneste ulempen var at etter hvert som jeg gravde meg dypere inn i komposten begynte det øverste partiet å falle ned.  Dermed måtte jeg flytte litt rund på det som ennå ikke var kompostert for å få tak i godsakene. Jeg har derfor besluttet at den andre halvdelen av bingen, som jeg lot være uisolert for kaldkompostering, skal bli ombygd til binge for varmkompost. Dette var moro.

Nå har jeg spredt flere trillebårlass med herlig selvlaget kompost rundt i hagen, på roser og stauder, og ikke minst i kassene i drivhuset, der jeg har plantet tomater. Nå håper jeg bare at alt vil vokse like villig som ugress, bare sola klarer å varme lufta noen ekstra grader, selvsagt.

onsdag 3. mai 2017

Alle mann i arbeid

Etter at vi overtok Bliderud for en måned siden, har all vår ledige tid gått med til å forberede og gjennomføre oppussing av huset. I første omgang har hagen lav prioritet, for først må huset bli et tiltalende sted å tilbringe kvalitetstid i. Allerede samme helg som vi overtok gården, kjørte Frank og jeg til Uddevalla og dernest til Karlstad, for å handle inn alt fra tapeter, belegg, fliser, møbler, sengetøy, kjøkken, og alt det vi syntes vi trengte for å gjennomføre en overhaling av huset. Chilli.se, IKEA, Stuvbutikken og Jysk hadde ekstra høy omsetning den helgen (i alle fall ifølge lommeboka).


Det meste av varene fraktet vi til gården. Tass, tass, tass, sa føttene. Au, au au, sa armene. Ryggen klarte seg bra, men vi merker at vi har begynt å bruke muskler som har slumret hele vinteren.

Den påfølgende helga gikk ferden tilbake til Sverige og arbeidet med å renovere huset begynte. Vi hadde verken senger eller møbler, utover et bord og noen campingstoler, men ifølge Chilli.se skulle møblene være på lager og sendes umiddelbart. En uke etter storhandelen var det fortsatt ikke tegn til møblene, og vi ble nødt til å kjøpe skumplastmadrasser å ligge på.


Magnar står høyt over bakken og spyler huset før vi skal male.
I "Palmehelga" hadde vi hjelp av min mor og Frank sine yngste sønner, og etter 2-3 dager var alle soverommene blitt mer tiltalende. Døde fluer og edderkopper var slukt av støvsugeren, takene var malt, gulvene hadde fått vegg-til-vegg-tepper som kjennes deilig under nakne føtter, og to av rommene var ikledt nye tapeter. Nå manglet bare sengene. 


Mamma er i gang med å male vinduet på det som skal bli "hennes" rom.


Det begynte å bli litt kritisk, for jeg hadde lovet å passe mine 3 barnebarn i påsken og Frank hadde i et anfall av optimisme invitert to av sine søstre med 3 tenåringsbarn på besøk. Dermed ville 12 personer ganske snart trenge noe å sove på. 

Teppelegging er ikke Franks favorittaktivitet.

Det er utrolig hvor fort rommene endrer karakter når de får nye gulv.
Og enda finere blir rommene med nye tapeter.

Men problemer kommer sjelden alene sies det. Natt til Palmesøndag mistet vi vannet. Uten å gå i for mange detaljer oppdaget min handy elektriker-mann at ledningene i vannpumpen var irret og klarte å koble dem sammen slik at vannet igjen strømmet gjennom kranene. Men, akk, gleden ble gortvarig. Allerede neste kveld, akkurat da fjerdemann hadde gjort seg klar til å dusje, stoppet strømmen av livgivende dråper opp på nytt.



Nå var gode råd dyrebare, og den hyggelige megleren som solgte oss gården bidro med telefonnummer til et vannpumpefirma. Mandag ettermiddag dukket to blide karer opp og de fant raskt ut at vannpumpa hadde tjenestegjort sin levetid. Men, karene viste råd og allerede før hanen galte neste morgen, var de på plass og hadde de installert ny vannpumpe. Nå renner det atter friskt og rent kildevann i kranene på Bliderud. Godt og rent drikkevann er det forresten også.



Men vi var ennå ikke klar til storinnrykket. Onsdagen kom og gikk uten at sengene dukket opp, og enkelte av gjestene lå neppe særlig behagelig den første natta. Heldigvis er Skjærtorsdag ikke helligdag i Sverige, og utpå dage dukket det opp en bil fra DHL med 15  kolli møbler (minus en). I forvirringen som oppstod da alle hjalp til å bære inn møblene, trodde jeg en stund at en av dobbeltsengene manglet. Frank kjørte sporenstreks til Karlstad for å hente det siste kolliet, for nå hadde en av sønnene til Frank fått kjæresten på besøk, og vi var blitt 13 personer med behov for seng. Uten senga måtte vi kanskje sove på skift. 

Gutta monterer møbler i høy fart. Men jeg lurer nå litt på hvorfor de fikk noen skruer til overs?
Mens Frank var på kjøring fant jeg den savnede senga, men da var han allerede fremme i Karlstad, og fikk med seg bordplata til spisebordet i stedet. Lykkelig møtte vi påskehelga med soveplass til alle, i alle fall mer eller mindre. Ungdommene måtte ta til takke med madrasser på gulvet, men det gikk greit. Siden jeg passet tre livlige gutter fra 2-7 år, fikk jeg gjort lite annet enn å arrangere aktiviteter og lage mat.

En stund var soverommet fylt med madrasser, til stor fornøyelse for de små som laget sitt eget leke-hoppe-land
Frank satte ungdommene i sving med malekostene. Da påsken var omme var ytterveggene på tre sider av huset stort sett malt og to av rommene i kjelleren var tømt, ryddet og malt. Esker med møbler var båret inn, pakket opp og montert, og ungdommene fjernet også et enormt vepsebol fra kottet bak soverommet vårt. Det hadde sannsynligvis blitt utviklet over flere år etter størrelsen å dømme. Jeg håper også de klarte å tette hullet der vepsene kom inn.

Det er godt at ikke alle har høydeskrekk. Magnar maler husveggen mens han henger i fallsele.


Nå har Frank, min mor og jeg hatt en ny langhelg på gården, og vi har brukt tida godt. Det gamle kjøkkenet er revet og fraktet til miljøstasjonen i Åmål. Deretter malte vi kjøkkentaket, la et nytt kjøkkengulv, og tapetserte to vegger, før vi gikk i gang med å sette sammen modulene til det nye kjøkkenet fra IKEA. Da jeg reiste hjem stod de fleste modulene av kjøkkenet på plass. Nå er det nesten bare litt elektrisk arbeid, sokler, foringer og lister som gjenstår før kjøkkenet er fullt operasjonelt.

To strøk måtte til før taket ble bra.
Nye plater måtte på gulvet før vi kunne legge belegg, og Frank synes jeg skal lære å bruke alle typer verktøy.


Frank har flyttet inntaket og avløpet for vann.

Mamma hjelper til å smøre lim på veggen. Hvem skulle tro at denne spreke damen fylte 80 år i april i år?
Jeg har valgt en litt lys, retropreget tapet for kjøkkenet.
Alt i alt synes jeg vi har vært effektive. Det er tross alt bare en måned siden vi ble gårdeiere. Huset er heldigvis solid bygget og det meste av arbeidet som vi behøver gjøre er rent kosmetisk. Vi kommer langt med maling, tapeter og gulvbelegg. Men siden tanken vår er å en gang kunne flytte hit, kan vi like godt gjøre en ordentlig jobb med en gang. dermed har vi også kostet på oss nytt kjøkken. Badet trenger også en liten overhaling, men for at vi ikke skal gå på en oppussingssmell, tenker jeg det kan vente til utpå sommeren en gang.

Før tapet og kjøkken
Underveis
I løpet av måneden som har gått har vi hatt en bratt læringskurve med hensyn til å bo i Sverige. Noen opplevelser har vært frustrerende, som utgiften på 20.000 kroner for ny vanntilførsel. Eller som når jeg skulle på posten og hente pakker med tapeter jeg hadde bestilt. Uten gyldig identifikasjon er de ikke villig til å levere ut pakker, til tross for at jeg har pakkemelding på SMS og må betale for herligheten. Førerkort er nemlig ikke gyldig legitimasjon for en nordmann i Sverige. 

På den annen side er svenskene meget hyggelige og hjelpsomme mennesker. Det er nesten ikke måte på hvor mange gode tips og råd vi har fått. Vi får låne maskiner til oppussing, og fått servert ferdig middag på terassen. En nabo har tilbudt seg å slå det lange gresset på jordene, mens en annen har satt oss i kontakt med Moelven som skal komme og høste noe av skogen.

Vi har lært at en gård er en egen bedrift. Ikke bare kan vi få EU-støtte, men vi kan også få tilbake momsen på investeringer. Dermed må vi ta vare på regninger for alle innkjøp nå som det ser ut til at vi vil få inntekt på skogsdrift. 

Og jeg har lært at jeg ikke reiser til Sverige uten pass.

fredag 31. mars 2017

Vi har kjøpt en gård!

I dag starter en helt ny fase av mitt hageliv. Ja i grunnen også i mitt liv. Selv om jeg har vært lite aktiv på bloggen i vinter så har jeg, eller rettere sagt vi, for jeg må inkludere min kjære husbond i aktiviteten, syslet med store drømmer denne vinteren. Og i dag er dagen da disse planene blir en realitet. Vi har nemlig kjøpt oss en liten gård i Sverige.


Det hele startet litt tilfeldig med at min mann, som jobber sammen med en svenske, fikk tips om at han kunne få kjøpt ei lita øy i Dalsland for omlag 50.000 svenske kroner. Jeg ble umiddelbart litt skeptisk, for ikke bare var det usikkert om vi kunne få bygge et krypinn på øya, men det kunne også bli utfordrende å komme seg dit på vinterstid, når innsjøene kanskje bare er delvis frosset til.


Dermed startet en lang fase med mange besøk på hemnet.se, der vi så på det meste som ble lagt ut til salgs, både i Värmland og Västere Götaland. Etterhvert ble det også noen helgeturer over grensen for å ta en titt på prospektene. I tillegg måtte vi gå noen runder med oss selv for å finne ut hva vi egentlig ville ha. 


Det ble ganske snart klart at vi ikke hadde behov for noen vanlig "hytte." Det gir ikke oss noen mening å forflytte kroppen fra en bolig til en annen om det ikke er noe ved det andre stedet som har verdi utover å bare være der. Dermed ble kriteriene satt; eiendommen måtte ha en viss størrelse, og det ville være en fordel med en bolig som ikke behøvde for mye renovering for å kunne tas i bruk. 


Kravet om størrelse på eiendommen var ikke bare fordi jeg vil ha en større hage å boltre meg i. Husbonden liker å jakte, og ønsket for å finne en eiendom med jaktrett ble dermed også et kriterie for oss. Vi ønsker at gården skal bli et feriested for både oss og familien i årene som kommer. I tillegg har vi begynt å tenke at dette kan bli et sted der vi kan slå oss ned når vi blir pensjonister. Vi er begge i 50-årene og selv om vi setter pris på et glass med rødvin nå og da, så vil vi kjede oss i hjel om vi ikke skulle ha annet å gjøre enn å nyte vin på terrassen i en lettstelt byleilighet.


Forutsatt at helsen holder i årene fremover, så vil vi ha noe å fylle dagene med. Vi ønsker fortsatt å reise litt, spille golf, dykke og sykle, men vi liker også å ha noen prosjekter på gang. Og dette blir et prosjekt som ganske sikkert vil fylle det meste av fritiden vår en stund fremover. Både husbonden og jeg er i overkant impulsive, så nå bobler vi begge av ideer og planer for hva vi skal gjøre med stedet og hvordan det kan bli.


Gården ligger like sør for Åmål, og i tillegg til jaktrett har den fiskerett til laksefiske i Vänern. Den består av åkerland og skog. Dessuten har vi båtplass ved Vänern, som bare er noen hundre meter unna, selv om gården ikke grenser til vannet.


Området er forøvrig ganske idyllisk, med fredelige gårder i passende avstand til at det ikke blir altfor øde. Flere av naboene har hester og det skal bli hyggelig å bli bedre kjent med dem (naboene altså, ikke hestene). Vi har allerede hilst på den nærmeste naboen, som er en pensjonert snekker. Han virket være veldig hyggelig og han har faktisk utført noen snekkerarbeider på gården. Ifølge han er det ikke ulv i området, noe som føles litt betryggende, men så ligger eiendommen heller ikke dypt inne i de svenske skoger.


Tomten er på hele 70 mål, så det vil bli plass til både frukthage, bærbusker og en ganske stor kjøkkenhage. Vi kommer selvsagt ikke til å komme i gang med alt denne den første sommeren, men jeg håper vi rekker å plante noen frukt og bærbusker i sommer. Det tar tross alt en viss tid før vi kan begynne å høste noe av betydning.


I frukthagen vil vi gjerne ha litt av hvert; plommer, pærer og ikke minst mange epletrær. Eplene er særlig husbondens ønske. Han har fått litt erfaring med å brygge sitt eget øl, og nå drømmer han om en dag å kunne lage sin egen eplesider.


Gården har ikke noen ordinær driftsbygning, men det følger med en bygning med som tidligere har vært forråd og garasje. Her ser vi fore oss at vi kan innrede ekstra soveplasser til gjester, samt et festlokale med langbord. I tillegg ønsker vi å anlegge dusj og badstu enten i dette bygget eller et annet sted på tomten.


Skogen vil sannsynligvis gi mer enn nok ved til eget forbruk. Det renner også en liten elv/bekk tvers over jordene, og jeg håper denne kan utnyttes til å etablere en hagedam. I tillegg drømmer jeg om en ordentlig woodland-hage og mye, mye mer.


Det finnes allerede en del busker og planter på eiendommen og jeg gleder meg til sommeren for å finne ut hva som egentlig vokser på plassen. Fra bildene i salgsprospektet vet jeg at det finnes en god del syrinbusker og minst ett epletre på tomten, men ellers må jeg bare vente og se.


Men nå er gården endelig vår og i dag går ferden til "Bliderud" med et aldri så lite flyttelass. I helga skal vi ut og handle maling, tapeter, belegg og ikke minst møbler. Så blir det en aldri så liten oppussings-dugnad på oss i påsken.

Jeg gleder meg som en unge. Dette skal bli gøy.