Jeg ønsker en bitteliten varmebølge

Nå har det regnet og regnet i så store mengder at jeg ikke kunne åpne munnen når jeg gikk ut, for da risikerte jeg å drukne! Det har derfor ikke blitt mye hagearbeid den siste tiden. Og i dag så jeg at tulipanene som så flotte ut før helga er i ferd med å visne. Jeg rakk desverre ikke ta bilder av dem da de var i full prakt, så her er noen glimt av restene.

Men sånn går det når man er borte mye. I helga var vi i Kirkenes for å bære mitt siste barnebarn til dåpen, og siden jeg ser min datter og mine barnebarn så sjelden, ble vi værende fra fredag til tirsdag. På mandag fikk vi dessuten en fin tur til den flotte sandstranda i Grense Jakobselv, i deilig nordnorsk solskinn. Jeg dyppet til og med tærne i Barentshavet, men mistet raskt følelsen i dem da temperaturen i havet var iskald.

Sanden var deilig varm og det var godt å kunne grave nakne føtter ned i den. Men da vi fortalte Oskar at det var godt å gå barfot svarte han at det var også godt å gå med sko på. Så dermed ble det sånn! men han koste seg i alle fall godt på den fine stranden sammen med lillebror, mamma, mormor, oldemor og Frank.

I går hadde jeg en liten operasjon, så da må jeg ta det litt med ro i hagen enda en stund fremover. Riktignok klarte jeg å spraye grønnsåpevann på rosenbuskene og bærbuskene i dag, men ellers ble det bare en liten runde med fotoapparatet. Nå som tulipanene begynner å visne bort er det mye annet som står klart til å blomstre. Enkelte planter klarer til og med å vokse seg så tett at ugresset ikke slipper til.

Her står selv sådd vårvortemelk sammen med mengder av balkanhumleblom fra nord, som i fjor ble delt og spredt over et passende stort område. I år blomstrer de frodig.

Endelig Sommer :-)

Da kom varmen omsider. Helt utrolig at det kan gå fra høststemning til full sommer i løpet av et døgn. Denne uka har det vært så kaldt og så mye regn at jeg har fyrt i peisen hver ettermiddag! Og hagearbeid har definitivt ikke fristet, selv om jeg rakk å kalke plenen før de verste regnskurene satte inn. Hele våren har vært utrolig kald. Man kan se det på blomstene, som knapt tør stikke hodet frem fra beskyttende bladverk. Jeg ser det spesielt på vårvortemelken som bare er 10-15 cm høy. Den har begynt å blomstre, men blomsten ligger dypt nedi bladene. Helt merkelig (se bilde lenger ned).

Noen planter har likevel gjort sitt beste for å trosse kulden. Jeg forsøkte å ta bilder av kubjellen da den stod på sitt fineste for en uke siden. Men da blåste det så fælt at alle bildene ble uskarpe. Løkplantene er på god vei opp, påskeliljene står gule og fine og nå begynner tulipanene å springe ut. Hist og her blomstrer noen andre små løkplanter som jeg ikke riktig vet hva er. Må sjekke med høstens planteliste.

Tulipangruppe for to dager siden og nå i dag. Stor forskjell.

Ellers er det trist å se vinterens herjinger. Selv hardføre stauder som vårvortemelk har fått føle frostens herjinger. Av de opprinnelige 3 plantene er det kunen som ser ut som sin vanlige størrelse. Det er liv i de andre to gruppene, men det er såvidt. Heldigvis finner jeg noe selvsådde nye palnter hist og her.

Se på denne modige karen som prøver å blomstre til tross for kulden.

Andre planter klarer seg uansett. Det gjelder særlig mine bestemødres planter, som jeg har hatt med fra Nord-Norge. De ser ut til å vokse og trives her i sør, slik jeg også gjør.

I dag er det virkelig deilig å vandre omkring i hagen og se på alt som titter frem. Det må en del reparasjoner til, men alt i alt går det ikke så verst. Det må vel bli litt hagearbeid denne helgen, tenker jeg. 

Se så flott påskeliljene strekker seg mot den blå himlen. Nå håper jeg kulden er over og godværet holder seg helt til høsten. Ja, bortsett fra en og annen nattlig regnskur slik at jorden får litt vann. Ha en riktig fin pinsehelg.

Mat for shopping-genet

Noen dager med deilig sol og vi kryper ut fra redet. I forrige uke begynte jeg å sykle til jobben igjen, og for det meste har det vært en herlig opplevelse (on enn andpusten) i deilig solskinn. Bortsett fra hjemturen i går da det regnet og jeg kjente sølevannet sprute opp etter baken siden jeg ikke har skjermer på sykkelen. Som ikke det var nok punkterte forhjulet da jeg var halvveis.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om. På mandag satt Frank og jeg i solveggen utenfor inngangsdøra og slappet av etter en lang arbeidsdag. Dette er den mest vindstille plassen på tomta, da huset stenger for den fremherskende vindretingen fra øst. Sittemøblene var imidlertid noen billige nylonklappstoler vi handlet i Sverige for et par år siden. Ikke mye komfort.

Som de impulsive menneskene vi er (det finnes mange historier som bekrefter vår plutselige galskap), så bestemte vi oss brått for å kjøre til gjennestad å se på hagemøbler. Jeg hadde nemlig sett en fin sittegruppe i kunstrotting der tidligere. Den hadde et stort rundt spisebord og fire gode stoler.

Frank studerer monteringsanvisningen for leveggen

Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt for sittegruppen var i største laget for plassen foran inngangspartiet (vi ville jo kunne komme frem til inngangsdøra uhindret), så vi testet ut noen andre modeller. Til sist ble vi enige med våre krav til størrelse og komfort (og ikke minst lommeboka) om en passende sittegruppe med en liten sofa og to stoler og et bord som var høyt nok til at man kunne spise ved det.

Her er møblene på plass og vi koser oss med en god salat og litt vin, inntil sola forsvant bak taket til naboen.

Til alt overmål solgte de også uttrekkbare levegger. Vi hadde snakket om å kjøpe en vegg som kunne hengles fast i huset og kanskje påmonteres et hjul for å svinge rundt, men her kom alt i en enkel pakkeløsning, noe min kjære ikke kunne stå imot. Og jeg vil jo ikke han skal slite seg helt ut (han har virkelig stått på med hus, campingvogn og biler og båter i det siste).

Vi snakker ofte om at vi har for mange ting og at alt skal pleies og vedlikeholdes. Ikke minst skal man ha tid til å bruke tingene også. Jeg har en iboende drøm om det enkle og ukompliserte livet, men her vi altså skaffet oss enda flere ting. Ja, ja! Nå ble i hvert fall plassen like utenfor inngangen plutselig et koselig sted å oppholde seg. Da er det bare å trekke frem potter og begynne å plante. Kanskje skal jeg satse på noe som kan stå der hele året? 

Endelig såtid i kjøkkenhagen

Jeg har planer om å holde en litt mindre vedlikeholdskrevende kjøkkenhage i år. Det er bare dumt å ha vekster som må høstes mens vi er på ferie, så i år har jeg tenkt å bare holde meg med vekster som kan stå lenge og ikke trenger innhøstes før tidligst i august. I fjor ble all brokkolien moden i løpet av en uke, og akkurat da var vi bortreist. Og jeg rakk akkurat å høste 2-3 fennikkel. Resten ble trenet mens vi var borte - riktignok er det mulig jeg skulle ha toppet dem. Kjenner at jeg egentlig vet altfor lite om å dyrke grønnsaker.

Derfor har jeg i år satset på løk, gulrøtter, nepe og purre. Så i dag har jeg sådd sommergulerøtter og nepe, samt satt ned løk. Det blir interessant å se om jeg får det til. Jeg la fiberduk over det hele og håper dermed å unngå de verste skadedyrene.

I tillegg har jeg sådd rukkola. Den vokser raskt ogkan høstes fortløpende. Dessuten kan jeg så resten av frøene et stykke ut på sommeren.

I drivhuset har jeg purre og selleri stående - bare noen få planter, men purren vet jeg kan stå langt utover høsten. Det er forresten mulig jeg kjøper noen planter på gartneriet hvis jeg får litt plass til overs. Eller kanskje jeg skal sette poteter? Jeg får se. Men nå blir det neppe gjort så mye mer før neste helg.

Litt juks må til

I dag har jeg omsider fått tid til å prikle frøene jeg sådde for over en måned siden. Ikke at det har vært så mange å prikle, delvis fordi jeg ikke har sådd like mye som de foregående årene, men også fordi spiringen har vært heller minimal. Jeg vet ikke om det var kvaliteten på frøene (kjøpte en del på Europris), eller om det bare har vært dårlig stell og svingende temperaturer. I hvert fall har jeg bare fått fire småkrage av en pakke frø, mot normalt ca 100. Ett agurkfrø har spirt og slik er det over hele linja. Jeg fikk kanskje 20 skjermsløyfe, men det er ikke så farlig, da mye har frøsådd seg selv fra i fjor ute i bedene.

Jeg har imidlertid jukset litt. Jeg var på Gjennestad gartneri i påsken og da kom jeg over stiklinger til salgs. Jeg kjøpte en mengde geranium, asters og surfiniaplanter for bare kr 19 pr stk. De stod i små potter og da jeg skulle reise på påskeferie dagen etter plantet jeg likesågodt alle i en plastkasse og vannet godt, i håp om at de ville klare seg over påsken. Det gjorde de også, men meningen var at de bare skulle stå der en kort stund. Slik ble det desverre ikke, og i dag var det på høy tid at de fikk egne potter, for flere er allerede begynt å blomstre, og surfiniaene hadde viklet seg inn i hverandre. Nå har de fått potter og noen er sågar plantet rett i uplantingskassene, men jeg måtte klippe ned en del da de var blitt lange og tynne. Håper likevel at alle kommer seg fint.

Ellers er våren i år temmelig kald. Alt er sent ute, og vinteren har tæret hardt på både stauder og busker. Det er ennå for tidlig å si hva som overlever og hva som er borte for godt, men jeg hørte Finn Schøll si på God Morgen Norge i morges at om bladene på rododendron var blitt brune og fortsatt hang ned, så var nok løpet kjørt. Det er mulig det gjelder stakkaren under, som sikkert har tatt inn over seg at den ikke er en av mine favoritter.   

Ja, ja; "You win some and you loose some" som de sier i utlandet. Det er i hvert fall hyggelig å rote i jorda igjen, men nå er jeg faktisk ganske sliten. Hørte på radioen i forrige uke at været i mai skulle bli meget bra. Jeg venter fortsatt på at temperaturen skal stige og sola skal vise seg fram bitte litt mer.

Våronn

Da er hagesesongen 2013 i gang for fullt. I dag har vi raket og og ryddet vekk gress, lauv, gamle planterester og avklipte kvister fra hekker og prydbusker. Det ble flere lass med tilhengeren, og ennå er vi ikke helt i mål. Epletreet trenger også beskjæring.

De gamle buskmurene som var på tomten da vi kjøpte huset, og som jeg har flyttet og delt, ble endelig kraftig beskjært slik at alle fikk samme høyde. I tillegg klippet jeg bort en god del gamle grener, så nå håper jeg de skal danne en pen kant langs innkjørselen og foran kjøkkenhagen.

Blomsterbedene fikk som sagt også gjennomgå, og det meste av gamle planterester er nå borte. Desverre viser det seg at vinteren har vært hard mot mange av plantene. Ennå vet jeg ikke hva som har klart seg og hva som er borte, men mange planter er ganske redusert. Det er også tilfellet med rosenbuskene. De fleste grenene var uttørket og jeg måtte beskjære de fleste helt ned. Håper det kommer nye skudd fra rota for det vil være leit å miste dem.

Etter hard innsats i hagen hele dagen syntes min kjære at han fortjente øl og potetgull. Det blåste ganske friskt til tider, men på lesiden av huset, ved inngangen, var det godt og varmt i sola. Nå håper vi på en varm og deilig sommer.

Høst-vinter-vår

Nå har jeg hatt en lang pause fra bloggingen. Det skyldes mest at jeg har hatt det ganske travelt med andre ting. Selvsagt har jeg nok kunnet finne tid til å slenge inn et innegg nå og da, men det har blitt litt som med trening. Når man har vært borte en stund blir det tungt å komme tilbake. Så man utsetter det. . . . Vel, nå er våren like om hjørnet og det er mye som skal gjøres i hagen, om en ikke i samme skala som tidligere. Så jeg har bestemt meg for å komme i gang igjen.

Jeg har ikke vært mye i hagen i høst og vinter. Jeg pakket bort krukker og hagemøbler i oktober, mens mannen min var offshore. Stofftaket på hagepaviljongen ble imidlertid stående, noe som viste seg å være dumt. Det samlet seg regn og snø oppå og vips, så knakk det hele sammen :-(

Etter å ha kommet opp i over 100 timer til avspasering tok jeg fri nesten tre uker sammenhengende i jula. Da reise jeg til Kirkenes og fikk blant annet med meg at mitt andre barnebarn, Sverre, kom til verden. Tilbake på jobb arbeidet jeg meg raskt opp til over 100 timer avspasering igjen og i vinterferien i februar, fikk jeg besøk av min datter og barnebarna, Oskar og Sverre. Da tok jeg fri hele uka og vi hygget oss både ute og inne.

Oskar er blitt tre år og sammen lagde vi en kjempestor snømann i hagen. Den ble veldig fin og siden vi var så fornøyde med verket, lagde vi like godt en snøhest i samme slengen. Oskar var veldig ivrig og bygde store, fine snøvorter på begge to. Selv om barnebarna bor på den andre kanten av landet, så koser vi oss sammen når vi har anledning. Og neste gang blir i mai, når Sverre skal døpes.

Men nå er snømannen smeltet og det ligger bare et lag med hard skaresnø i hagen. I dag skal jeg sjekke om jeg får opp døra til drivhuset for det er på høy tid å så noen frø!

Midsommers blomsterprakt

Nå er hagen på sitt mest frodige. Sommeblomstene har vokst seg til og blomstrer for fullt, med unntak av enkelte som jeg ikke bare sådde sent, men som også ble stående i såpottene altfor lenge. Jeg må bekjenne at jeg sådde mer enn hva jeg hadde kapasitet til å håndtere.

Men nå blomster de altså, både puslingkrage, petunia, sløyfeblomst, pomponmatrem, cosmos, middagsblomst, silkeblomst, prydtobakk, lobelia, sort kornblomst, paradsblomst, kjempeverbena og det lille som er igjen av zinnia. Av en eller annen grunn råtner de fleste plantene opp etter en stund. Jeg forhørte meg på et gartneri og de hadde opplevd det samme, så da er det ikke bare jeg som har problemer med arten. Jeg skal i hvert fall ikke så dem flere ganger, det er sikkert. I tillegg blomstrer erteblomster som jeg ikke har bestilt. Antar frøene er feil tilsendt, for jeg har ikke fått eplesolbrud, som jeg hadde bestilt.

Paradisblomst er en plante jeg aldri har prøvd før, men den skal jeg garantert så til neste år også. Planten er høy, men stenglene er robuste, så den danner et flott skille i hagen. Nå som jeg vet hvordan den ser ut kan jeg planlegge litt bedre hvor den kan plantes ut til neste år.

I år har jeg virkelig invester i roser. Det er blitt hele 16 stilk- og klaseroser (5 ulike sorter), en ny klatrerose og 3 ulike engelske roser. Mange er allerede kommet i blomst og alle har knopper som venter på å springe ut. Håper de også klarer seg gjennom vinteren.

Mange stauder er også i blomst. Dette gjelder ryllik som jeg har sådd selv. Bergknapp har også begynt å blomstre og det samme gjelder kjempekrage. Sistnevnte har jeg registrert at sneglene også er veldig glade i. Jeg hadde nemlig sådd en mengde kjempegrage som så ut til å komme seg bra, men etter at jeg plantet dem ut har sneglene spist opp det meste. Det er mulig jeg kun står igjen med en eneste plante. I tillegg blomstrer hosta, som jeg tror jeg skal flytte før neste sesong. Nå står de sammen med noen rododhendron og vil ganske snart forsvinne under dem.

Liljene har også begynt å komme i blomst. Inne ved husveggen står disse tigerliljene og pynter opp. De ble satt ned for snart to år siden, men også Fatamorgana liljene som ble satt ned i høst er kommet i blomst. Dessverre hadde jeg glemt hvor jeg plantet dem og lagt et tykt lag med dekkbark over planteområdet. Dermed har bare halvparten klart å komme opp av jorda. Men fine er de!

Feriehagen - å reise bort på sommeren

Jeg mistenker at folk med hage ikke bør reise vekk midt på sommeren. Især gjelder det oss som forsøker oss på grønnsakdyrking og ikke minst har planter som trenger vann inne i drivhus. Ikke bare er man borte når deler av avlingen er klar til innhøsting, men faren for at plantene som står under tak enten tørker opp og visner vekk eller drukner i overivrig vanning. Med mindre man har avtale med en annen hobbygartner om gjensidig pass.

Nå har jeg vært på to ukers ferie og jeg var en smule bekymret før avreise. Hvordan ville tomatene og de andre plantene i drivhuset klare seg? Ville sommerblomstene tørke opp i sine potter? Alt må nemlig vannes ganske ofte. Jeg avtalte vanning med dattera til noen venner, men må tilstå jeg var litt redd for hva jeg ville møte når jeg kom tilbake.

Heldigvis har det gått ganske bra. Alle krukkeplantene har klart seg helt fint. Det samme gjelder vekstene i drivhuset og grønnsakhagen, med unntak av salaten, som stort sett har råtnet eller blitt spist opp av sneglene. Noen brokkoli er gått i blomst, og en god del jordbær har blitt overmoden og råtnet. Sneglene har kost seg grådig i mitt fravær. Det har regnet jevnt og trutt og de sleipe krypene har spist seg store og fete på mye av snackset i hagen min. Heldigvis er det fortsatt litt igjen til å glede seg over, og nå blir det kamp mot utysket.

Det er foresten utrolig hvor mye enkelte planter rekker å vokse på to uker! Ikke minst gjelder det ugresset. Før jeg reiste syntes jeg at jeg nesten ikke hadde noe ugress, men nå står de og rager en halv meter i været og tar glansen av prydvekstene. Det er bare å gå i gang å luke!

Blomstring tross regn

Det har regnet mye i det siste, men innimellom har det vært opphold og jeg har fått fått ordnet litt i hagen. På onsdag kom noen av de siste prydbuskene og rosenbuskene jeg kjøpte i jord. Det er bare fire busker igjen, og skal jeg være ærlig, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal plassere dem. Men til uka drar vi på ferie, så innen da må de ha funnet sin plass.

Men nå har husbond klippet hekkene (nesten i meste laget, synes jeg - men de vokser vel ut) og vi har fått ryddet opp og kjørt vekk avklippet. Dermed ble det bare tid til en liten rundtur for å se hva som blomstrer.

Staudebedet som ble påbegynt i fjor er endelig ferdig. Plantene som ble satt ned i den ene enden i fjor har vokst seg store, mens den andre enden må klare seg med mest sommerblomster i år. Men bedet lager en fin barriere mellom huset og plenen. Riktignok må jeg regne med å flytte på noen av vekstene, blant annet viftelønnen, som tross alt kan bli opp til 4-5 m høyt.

Selvsådd brennende kjærlighet. Endelig i blomst, men du verden så høye de ble!

Denne aner jeg ikke navnet på. Det er noe jeg har fått av min mor. Mesteparten av tiden ser den ut som en steinbedsplante med blader i lave rosetter. Men blomstene står i klaer på en ca 40-50 cm høy stilk. Den er veldig fin å bruke i buketter, men litt vanskelig å plassere. Skl den stå mellom lave eller halvhøye planter?

Iris som ble satt ned som løk i høst. Morsomme blomster, men de må nok få en annen voseplass, tror jeg.

I fjor sådde jeg vanlige blå kornblomster, så i år tok jeg sjansen på denne nesten sorte varianten. Stilkene virker mye tynnere og skjørere enn på den blå varianten, men merkelig nok står nesten alle fortsatt rett opp. Frorårets kornblomster la seg ganske flatt utover. Nå står de som en eng med små knopper som snart vil sprette ut.

Jeg har nok fotografert denne klematisen før i år, men den blomstrer utrolig rikt til at det bare er andre sommeren. Dessuten ser den ganske fin ut med blomster i ulike stadier i utvikling. Prøv å overse at muren bak trenger ny puss og maling. Må prøve å få gjort det i sommer.

Rundtur i hagen

I helga har jeg ikke gjort noe i hagen. Det var ikke helt som jeg hadde tenkt, men alt regnet både i går og i dag har ikke oppmuntret meg til å rote i jorda. Dessuten var det en del innearbeid som skrek etter oppmerksomhet. I går fikk jeg sydd nye gardiner til båten og i dag har jeg ryddet kjelleren. Dermed kan jeg vie meg til hagen med god samvittighet straks sola titter fram. Ikke at jeg må ha sol for å være ute, men det er jo hyggelig da.

Dermed blir det en liten rundtur for å vise hva som skjer. Tross manglende sol vokser det ganske godt, og sneglene har ennå ikke klart å jafse i seg alt, selv om jeg måtte gi opp silkevalmuene (De få som stod igjen etter sneglenes angrep er forflyttet til en krukke og forhåpentligvis får de stå i fred inntil de blomstrer - jeg krysser fingrene.)

Jeg starter med å ønske velkommen. Jeg har ikke sådd denne herligheten selv, men jeg trengte noe som blomstret godt nå. På gartneriet solgte de to for 300 kroner, så da ble det en til hver side av huset.

Årets nykomlinger blomstrer! Jeg har tidligere vist at edelweisen blomstrer rikt, men i dag så jeg det var kommet blomster på scabiosaen også. Denne planten er helt ny for meg og jeg er litt spent på å se hvordan den utvikler seg. Akkurat nå har den nemlig en helt annen farge enn på bildet som fulgte med, men denne fargen er jo også ganske fin. Jeg kjøpte tre planter - lurer på om alle vil få forskjellig farge?

Primula er veldig vanlig i Nord-Norge, og kanskje er det derfor jeg ikke har kjøpt noen før nå. Orkidéprimula har jeg imidlertid aldri sett før (annet enn på bilder) og jeg falt for den morsomme blomsten. Det ser ut til at den har mange blomster å by på ennå en stund fremover. Salvien gjør imidlertid ikke så mye av seg ennå. Den er i grunnen litt anonym mot bakgrunnen av bark. Men jeg håper de vil vokse og danne en stor tue etter hvert. Kanskje burde jeg hatt enda flere.

Rosene ser endelig ut til å ha kommet seg etter luseangrepet. Bladverket begynner atter å bli grønt og friskt og det dannes nye knopper som klarer å folde seg ut. Mange nye skudd kommer også opp fra rota. Så da er det håp, og det er bra, for tross lus begynner jeg å få sans for roser. Og nå har jeg nettopp kjøpt åtte nye roser som står og venter på å få tildelt vokseplass i hagen - men først må nye bed graves. 

Er det ikke typisk. Først kjøper man så mange planter at man må utvide bedet. Deretter lager man bedet så stort at man må fylle på med flere planter, og så kjøper man enda litt mer så man må begynne forfra med å grave nye bed igjen. Akk, ja, men det er likevel ingen ond sirkel ;-)



I kjøkkenhagen vokser grønnsakene så det nesten spruter. I år har jeg våget meg på salat, men jeg ser jo at sneglene prøver seg på den. Jeg har plantet noen salathoder i et blomsterbed for å lure dem dit, og det ser ut til at det fungerer. Som backup har jeg en del salat i potter i drivhuset, men tror du ikke jeg fant en snegel der også en dag, og det enda de står høyt oppe på en benk! Ellers har jeg purre, fennikel, persillerot, sellerirot, noen rødkål, brekkbønner, sukkererter, brokkoli og blomkål, ja og chalottløk, men den måtte få plass i urtebedet. Sukkerertene vil tydeligvis ikke klatre på de grønne plaststavene, så jeg må nok binde de opp med hyssing før de blir et sammensurium på bakken.

Urtebedet som jeg anla i fjor er blitt riktig frodig. Mye skyldes jordbæra som har spredd seg til en fjerdedel av bedet (ses ikke på bildet). Rabarbraen er også bakenfor, og den har jeg høstet av to ganger i år. Det er blitt både rabarbrasuppe og smuldrepai. Oreganoen ble sådd i fjor og fyller godt opp. Det gjør også mynten, som må holdes stramt i ørene. Den sprer seg som et uvær. Den timian som blomstrer er fra i fjor, men ved siden av har jeg satt ned to nye timian som jeg høster av i stedet. Ellers har jeg salvie, rosmarin, syregress og persille, ja og ikke å forglemme dill som har sådd seg selv.

Jeg avslutter omvisningen med et bilde av blomstrende gressløk. Siden blomstene er så vakre har jeg plantet ned mer gressløk som jeg har hentet i Nord Norge der de vokser vilt. Ha en fin kveld.