onsdag 29. juni 2016

Rosa dominans

Det er først i år jeg oppdaget at jeg har mange blomsterfarger som blomstrer synkront. Tidlig på våren var det mye gult og hvitt (krokus, påskeliljer, gule tulipaner, gullkorg), deretter fulgte lillanyansene med allium, syriner og rododendron. Nå er det imidlertid rosa som gjelder. Rosene er selvsagt kommet i blomst, men jeg har også mange andre blomster og busker i rosa nyanser. Og de som kanskje dominerer mest er spireanene som kan ses under.





Rosespireane dominerer for tiden så mye at jeg ikke viste helt hvilken kameravinkel jeg skulle velge, så jeg presenterer dem like godt fra ulike sider. De to store spirea japonica som står på hver sin side av trappen opp til stueterassen, kjøpte jeg den første sommeren jeg påbegynte hagen (for seks år siden). De to siste årene har jeg klippet dem ganske kraftig ned, uten at det hemmer hverken størrelsen eller blomsterprakten. Eneste minuset er at jeg synes de ikke blomstrer særlig lenge, men buskene fyller godt opp i bedet og hindrer ugress.


De noe lavere prinsessespireaene ble plantet etter anbefaling av en hagedesigner for to år siden. De kom ikke i blomst i fjor, men nå har de tydeligvis vokst seg store nok til å blomstre. Jeg har plantet dem i klynger på 3 og 3, men lurer på om de kanskje står for tett. På siden mot nord står det dessuten noen stauder som skal fjernes for å gi spireaene mer plass. Hagedesigneren anbefalte forresten grupper på 3+3 med spirea japonica og prinsessespirea. Siden jeg allerede hadde to spirea japonica kjøpte jeg derfor bare inn fire nye. Det viser seg at de nye spireaene ikke er av samme type som de gamle (de gamle har ovale blader, mens de nye har mer spisse blader), og de blomstrer heller ikke på samme tid. På bildet ovenfor til venstre kan man skimte den nye typen spirea japonica mellom den store gamle og de lavere prinsessespireaene. Den står i knopp nå, og i grunnen synes jeg det er en bonus at de blomstrer senere. Dermed forlenges den samlede blomstringstiden, og det liker jeg.




Innimellom prinsessspireaene på nordsiden har flere busknellik frøsådd seg selv. Busknellik synes jeg er dekorative, så det gjør ikke noe om de dukker opp litt hist og her. I år har jeg endatil sådd flere. De er ikke kommet i blomst ennå, men jeg vil tro det sikrer tilførselen av nye busknellik i bedene i flere år fremover. Som dere kan se har jeg en staude (husker ikke navnet) som holder på å ta kvelertak på samtlige planter i bedet. Jeg liker at planter er villige, men denne holder nok på å ta overhånd da den sprer seg med rotutløpere. Tenker jeg lar den få blomstre ferdig før jeg må spa den opp og finne t sted hvor den kan spre seg uten å påvirke andre vekster for mye.





Pionene har blomstrer en god stund nå, men de tunge blomsterhodene gjør dessverre at de har en lei tendens til å legge seg ned. Jeg trenger kjøpe inn noen flere halvhøye støtter ser jeg. På bildene under er en rosa bondepion. Silkepionene har jeg ikke sett så mye av i år, noe som forundrer meg da de blomstret så mye og lenge i fjor. Plantene er der ennå, men det er mulig blomstene har forsvunnet under andre planter. Jeg må nok ta en nærmere titt i "urskogen".


Så er det rosene da. De fleste hadde store frostskader etter vinteren og ble klippet ned nesten til rota. Derfor har ingen klart å komme opp i samme høyde som i fjor. Hurdalsrosa, som jeg fant på tomta, har tydeligvis blitt angrepet av både snegler og lus, og den ene busken hadde stort sett bare skudd i toppen. Den andre ble så angrepet av lus at de høyeste greinene først klarte å blomstre en stund etter resten av busken, og da med lange mellomrom på greinene. Jeg lar den blomstre ferdig, men skal beskjære den kraftig så snart blomstringen er over. Heidelbergrosen orker jeg knapt nevne. Den ble beskåret til bake til start, og selv om den har kommet med noen lange nye skudd, har det største brukket av i vinden før jeg rakk å binde den opp. Tror jeg må finne en bedre sort om jeg skal ha en klatrerose på det stedet.


Da går det litt bedre med austinrosene. Rosa Braithwaite på bildet over er fortsatt ikke større enn da jeg kjøpte den, men kommer med flere roser på sin spinkle "kropp." Rosa Mary Rose klarer seg bra. Jeg beskar alle lange stilker så den er fortsatt mye lavere enn i fjor, men den begynner å bli fyldig også nedentil, og det gleder jeg meg over.


Det er forresten fint med alle de ulike rosafargene på Mary Rose rosen. Knoppene er nesten røde, mens rosene blir stadig blekere frem mot avblomstring.


Romanze-rosen Tanezamor ser omsider ut til å komme seg bra etter flyttingen for to år siden. Eneste ulempen er at jeg har satt den for grunt og en av rosene har begynt å sette villskudd. Om noen har gode forslag til hvordan jeg blir kvitt dem, uten stadige beskjæringer, vil jeg bli utrolig glad. Tanezamor ser dessuten ut til å være ganske sterk mot lus og annet uttøy. Det er først når naboene er sterkt angrepet at lusene kan finne på å spre seg til den.


Den rosen jeg gleder meg mest over er denne som jeg plantet i fjor. Jeg er litt usikker på hvor jeg har lagt etiketten, så navnet har jeg glemt. Mulig det er New Dawn, for jeg kjøpte den på Hageland. Den har vokst utrolig villig på bare ett år og virker å motstå utøy godt. Nå blomstrer den for første gang. Som man kan se trenger jeg å gå en ny runde for å binde opp lange greiner, men det er et luksusproblem som bare er hyggelig.



Og her følger noen nærbilder av blomstene.




En litt pussig sak er det jeg kaller "Hekkrosen" av mangel på bedre navn. Jeg aner ikke hva slags roser det er, om det er villroser eller noe som er plantet av en tidligere huseier (det er det sannsynligvis uansett). I flere år har jeg ergret meg over roseskudd som dukker opp innimellom hekkplantene mot stueterassen. Uansett hvor mye jeg luker og kutter, så dukker de opp igjen og igjen.  Nå som hekken begynner å få litt mer høyde har de fått vokse seg ganske store mellom hekkens bladverk, og i fjor begynte noen å blomstre for første gang (de hadde nok blomstret før også, om jeg ikke hadde gått så iherdig til angrep mot dem). De som blomstret i fjor var hvite, men nå ser jeg at i alle fall en har rosa blomster. De er ganske fine også. I motsetning til de jeg forsøker dyrke frem ser det ut til at disse klarer seg gjennom alle slags prøvelser. Kanskje jeg skal la dem stå. "If you can’t beat them, join them," heter det jo.




Nå er det ikke bare spirea og roser det dreier seg om. Jeg har noen rosa stauder også. Den som begynner å blomstre nå er min selvsådde høstsedum (bergknapp). Om ikke lenge vil det være store rosa tepper i hele hagen. Iblandet noe ugress ser jeg.



Den siste planten på dagens liste er hagenellik. Den er vel strengt tatt ikke rosa, men den knallrøde fargen er så herlig og pynter for tiden opp så flott at jeg bare må ha den med. Engnellik er tydeligvis en villig plante. Jeg kjøpte den for mange år siden, men etter et par sesonger holdt den på å forgå mellom større planter og ugress. For to år siden klarte jeg å rense noe av planten fra ugresset og satte den ned på kanten av det opphøyde staudebedet. Der ser det ut til at den trives og får endelig komme til sin rett.




Jeg tror sannelig dette ble et av de lengste innleggene jeg har skrevet. Det skyldes at mye har skjedd også i juni, uten at jeg har rukket skrive om det. Men mest av alt skyldes det at hagen er på sitt vakreste akkurat nå, og dessuten begynte ferien i går. Fem deilige uker med late dager foran seg er nok til å bli champagnehumør. Jeg har heldigvis ikke noen store prosjekter på gang akkurat nå, men noen små prosjeter er det alltid. Dessuten er det mye som skal gjøres med plantene jeg har, selv om en del flytting og opprydding må vente til høsten. 

Og på fredag får jeg besøk av min datter med familie. Da skal mormor kose seg med tre herlige små gutter. De kommer akkurat i tide til at de kan få spise jordbær rett fra plantene.

God sommer til alle som gidder lese bloggen min.

mandag 27. juni 2016

Smaken av jordbær

Den siste uka har vi kunnet spise en og annen jordbær, men i dag kunne jeg for første gang høste nok til at vi fikk en ordentlig smak av jordbær. Jeg har hatt jordbærplanter før, men det har bare blitt sporadiske avlinger, mye fordi vi har vært borte midt på sommeren, eller at jeg flyttet plantene da de var et par år gamle. Etter det ble det aldri mer enn en og annen bær til å putte i munnen.


Så kjøpte jeg noen planter som jeg plantet i krukker (for å unngå at de ble sneglemat), men de kom aldri opp igjen etter den første vinteren. De nåværende plantene er av typen Frida og Polka og ble plantet for to år siden. Merkelig nok fikk jeg ikke et eneste bær i fjor, til tross for at de blomstret brukbart. Mulig det var fordi jeg var bortreist i en periode med lang tørke.


Men denne gang har jeg fulgt med plantene og sett bærene utvikle seg. Denne gang har jeg passet på å vanne godt, og plantene har fått en omgang gjødsel. Nå er de fulle av kart og halvmodne bær. Jeg har ikke tilstrekkelig med planter at det er noe å lage syltetøy av, men jeg regner med at vi kan spise egne bær enda en stund, og det blir sikkert en kake med jordbær til helga. 


Noen avleggere fra i fjor har jeg tatt vare på og andre har sørget for å rotfeste seg selv. Jeg gikk en liten tur og plukket min aller første skål med jordbær da jeg kom fra jobb i dag. Det ble akkurat nok til en skål med jordbær og vaniljesaus til meg og min kjære, og det smakte nam.


Rett etter at den siste bæra var fortært kom jeg på at jeg kanskje skulle tatt bilde av desserten, men siden jeg ikke gjorde det får jeg publisere enda et bilde av de knallrøde bærene. Jeg er sikker på at alle kan forestille seg hvordan jordbær med vaniljesaus ser ut likevel. ;-)

onsdag 22. juni 2016

Opp og nedturer for "amatørbonden"

Det har vært utilsiktet stille fra meg denne måneden. Det skyldes et uventet datacrash som førte til at min kjære Mac måtte besøke "datadoktor’n." Uheldigvis skjedde det da jeg skulle gjøre klar bildene til et innlegg om hvordan det gikk med grønnsakdyrkingen. Jeg hadde vært en runde og tatt bilder av plantene, men før jeg fikk publisert dem ga maskinen opp. Dermed måtte bildene ligge. Nå har det gått to uker og mye har skjedd i hagen. I dag har jeg gått en runde og tatt nye bilder, så her er litt om hva som har skjedd i løpet av to sommeruker i juni.

De første to bildene under viser kjøkkenhagen den 9. juni. 


Under fiberduken har jeg satt ned sjalottløk og sådd mainepe og gulrøtter. Mainepen ser ut til å vokse godt, men gulrøttene har spirt dårlig. Vet ikke om frøene var blitt ødelagt (posen var blitt fuktskadet) eller om jeg har sådd for dypt. Ellers har jeg sådd/plantet fennikel, purreløk, sellerirot og grønnkål. Jeg har fått litt lite plass til grønnsaker etter at jeg tok den ene plantekassen til jordbær og urter.


Det brune som dekker jorda er avklipp fra tujahekken. Jeg leste et sted at det kunne brukes i grønnsakbedene for å holde på fuktigheten i jorda. Ikke vet jeg om det virker, men det har i alle fall bidratt til å holde ugresset unna.

De neste to bildene er tatt i dag. Her kan man kan tydelig se at plantene har vokst mye på fjorten dager.



Selv om alle plantene har vokst godt, skiller fennikelplantene seg ut. De begynner å bli ganske store. Jeg har sådd fennikel en gang før, men da rakk de siste plantene å sette blomst før jeg fikk spist dem. Dermed ble de for senete til at de var særlig gode å spise. Det er i grunnen litt vanskelig å vite nøyaktig når det er best å høste diverse grønnsaker, så jeg tar gjerne imot tips. Bildene under viser fennikelplantene med to ukers mellomrom.


Sellerirot har jeg også dyrket før, men de har dessverre ikke blitt  særlig store. Jeg har derfor forsøkt å gjødsle litt mer i år og håper på å få noen fine knoller når høsten kommer.


Verre er det gått med grønnkålen. For to uker siden så plantene riktig fine ut, men det var før kålsommerfuglene hadde lagt sin elsk på dem. Det er dessverre ikke bare for mennesker at grønnkål er  "supermat." Jeg begynner å innse at skal jeg dyrke noe som helst i kålfamilien må jeg dekke det med fiberduk.

Slik så grønnkålen ut for to uker siden.


Og slik ser mange av plantene ut i dag.


Synderen er disse fete kållarvene.


Under er et bilde av de jeg plukket i går (og skylte ned i do må jeg tilstå), men jeg fant også flere i dag. Usj! vet ikke hvor mye grønnkål jeg har igjen når angrepet er slått tilbake.


Da går det mye bedre med agurkene. Etter en noe tøff start har jeg 3 selvsådde planter igjen og 2 planter som jeg kjøpte da jeg trodde alle plantene mine ville dø. Etter at jeg flyttet dem fra drivhuset der tomatene står, ser de ut til å trives godt. Faktisk så godt at de nærmest har tredoblet i størrelse siden jeg tok bildet under for 14 dager siden.


Bildet av agurken under ble tatt for to uker siden. I dag bar den ferdigvokst og er nå både høstet og fortært. Men om alt fortsetter å gå bra trenger jeg neppe kjøpe flere agurker før en gang ut på høsten.


Under et bilde av agurkplantene akkurat nå. Jeg har festet hyssing i taket og håper de skal klare å klatre oppover uten altfor mye bistand fra meg.



Det ser også ut til å bli en bra jordbæravling i år. Plantene har i alle fall blomstret rikelig, og står nå fulle av kart. De to første bildene viser utviklingen for to uker siden.


Og under kan man se at bærene har begynt å modne nå.


I dag plukket jeg faktisk tre modne bær. De smakte aldeles nydelig. Jeg gleder meg til det blir flere, og krysser fingrene for at ikke sneglene eller fuglene også oppdager delikatessen.


Det ser også ut til å kunne bli en del blåbær, bringebær og solbær i år. Solbærbuskene ble riktignok angrepet av lus, men et par runder med blandingen av olje, grønnsåpe og salmiakk klarte heldigvis å drive udyrene bort. Nå kan jeg forhåpentligvis bare vente på at de skal vokse og modnes.



Dette var en liten statusrapport om mitt forsøk på å dyrke mat. Noe lykkes jeg med og noe går det mindre bra med. Uansett er det morsomt å forsøke seg på litt av hvert, og det er riktig kjekt å kunne  hente inn det man skal spise rett fra egen hage. Jeg kommer ikke til å gi opp ennå, til tross for angrep fra lus og kållarver og andre kryp.


I mangel av bilde av solbærene legger jeg ut enda et bilde av blåbærene, som jeg gleder meg å spise. Jeg er faktisk blitt ganske god til å lage båbærsmoothies, men det får jeg si mer om i et annet innlegg.