onsdag 22. mai 2019

Nesten ferdig drivhus

Det skjer ting på Bliderud selv om aktiviteten på bloggen indikerer noe annet. Men ting tar tid når vi farter frem og tilbake mellom Norge og Sverige. Jeg har kun anledning å være på gården i helgene og etter at Frank begynte å arbeide offshore igjen, har han bare har vært hjemme i to uker de siste to månedene. Likevel står ikke ting i stampe.

Det nye tunelldrivhuset som skal bli sommerhus for varmekjære planter som tomater, agurk, paprika, chili og eventuelle andre vekster, ankom noen uker før påske. Vi rakk såvidt å starte å montere det før Frank måtte reise på arbeid.


Pakken bestod av en stor rull med termopaneler, samt en liten eske med 10.000 små deler. Minst! Dette er det tredje drivhuset jeg monterer sammen med min kjære og ifølge Frank også det siste. Han sier et ekteskap som tåler påkjenningen ved å montere tre drivhus må være super-solid. Og det håper jeg selvsagt han har rett i, for vi skal nemlig bygge ett til, men det blir i tre og med avlagte vinduer.


Sammenlignet med det første drivhuset vi monterte, som bare hadde ett A4-ark med instruksjoner, kom dette med et helt hefte. I tillegg var det mulig å se flere instruksjoner på nett. Man må bare passe på at man gjør operasjonene i riktig rekkefølge.


Hundrevis av skinner, skruer og muttere skulle til for å sette sammen delene som utgjør skjelettet. Derfor besluttet vi å starte på fast grunn, utenfor huset. Utfordringen ville bli å flytte et åtte meter langt aluminiumskjelett til plassen i kjøkkenhagen, uten at noe vred seg eller brakk i stykker. Men husbonden hadde som han ofte pleier å si; tenkt. Han mente at det skulle være mulig å avstive skjelettet med noen planker og deretter transportere det hele til kjøkkenhagen ved hjelp av traktoren.


Jeg var skeptisk. Riktig nok hadde jeg kjøpt det mest solide tunelldrivhuset jeg klarte finne, men selv med diverse avstivere var aluminiumskonstruksjonen fortsatt veldig bevegelig.


Traktoren beveget seg sakte, sakte. Jeg sprang rundt som en vettskremt høne og turde nesten ikke se. Utrolig nok gikk ferden uten problemer og ikke lenge etter stod anretningen på sin nye tomt.


Drivhuset ble plassert nederst i kjøkkenhagen med en døråpning vendt mot huset og en annen vendt inn i kjøkkenhagen. Siden hele kjøkkenhagen er omgitt av et to meter høyt rådyrgjerde gjør denne plasseringen at jeg får en ekstra inngang til kjøkkenhagen.


Nå kunne arbeidet med å montere tak, vegger og dører begynne. Vi rakk å begynne på endeveggen, som vi måtte tilpasse og kutte opp selv. Fabrikanten tilbyr visstnok kutting som en tilleggstjeneste, men det hadde jeg ikke lagt merke til da jeg bestilte. Dermed rakk vi bare å sette opp endeveggene før påsken var over. Vi hadde selvsagt andre prosjekter også, hvorav ett var å grave ned vannrør og el-kabel til funksjonene vi planlegger. Dermed er drivhuset klargjort for innlegging av vann og strøm, selv om det ikke er tilkoblet ennå.


Plantene jeg sådde i mars har levd et usikkert liv inne i huset, og enkelte av dem bærer preg av altfor lite lys. Det var definitivt på tide å få dem ut, men med de temperaturene vi har hatt denne våren har de bare fått lufte seg på terrassen i de helgene vi har vært i Sverige. Jeg var særlig bekymrer for tomatplantene, som var begynt å strekke seg etter mer lys enn det de fikk gjennom ett enkelt soveromsvindu.


For snart to uker siden fikk vi endelig anledning til å fortsette arbeidet med drivhuset. I løpet av helga monterte vi takplatene, og vipps, så var drivhuset klart til å ta imot planter. 



Riktignok er ikke dørene med lufteluker montert ennå, men det kan komme senere. Det er jo snart sommer, tenkte jeg, og gikk i gang med å lage bed med nyinnkløpt plantejord (må blande ut den tildels tette leirjorden i denne delen av hagen).


Siden jorda inne i drivhuset var blitt hardtrampet under arbeidet med drivhuset, fikk jeg Frank å kjøre et par runder med jordfreseren før jeg la på jord og hønsegjødsel. Deretter dekket jeg det hele med sort plast og hentet plantene fra loftet. 


Tomatene var blitt ganske tynne og altfor spede til å bli støttet opp av tau. Dermed hentet jeg engangsgrillpinner av tre og laget små midlertidige støtter til plantene. Nesten alle tomatplantene ble satt ned. Jeg plantet ganske tett, men det er jo bare hovedstammen som skal få lov å vokse, så jeg satser på at det går greit.


Klokka var 10 på søndagskvelden før jeg var ferdig. Alle de andre plantene var også hentet frem fra stue og loft og selv om ikke alle har fått sitt endelige oppholdssted, så tenkte jeg at de har det bedre på undervanningsfat ute i drivhuset.


Men, akk, det skulle jeg ikke ha tatt sjansen på. Ifølge værmeldingen var det ikke meldt frost i nærmeste fremtid, men da vi stod opp tidlig mandag morgen for å kjøre tilbake til Norge var det rim i gresset og på bilen. Jorda på et par såkasser som overnattet på terrassen var frosset.

Så, hvordan har det gått med alle frøplantene? For å være ærlig så vet jeg ikke. Etter alt arbeidet med å plantet ut, bare for å bli belønnet med en frostnatt, var jeg så deppa at jeg ikke orket å gå og se. kanskje er alle ihjelfrosset, men jeg håper termopaneleneh beskyttet litt og at noen planter har klart seg.

Fredag er det nesten to uker siden jeg var i Sverige, og da skal jeg tilbake. Jeg krysser fingrene for at ikke alt er ihjelfrosset, men jeg vet jo at særlig agurkene er ømtålige for frost. Det gjelder sikkert melonene og gresskarene også. Jeg krysser fingrene og håper XXX.

torsdag 7. februar 2019

Lyst å så frø

Nå begynner det å krible i hagegenet. Jeg har lyst å så frø. Jeg har laget lister over frø jeg vil bestille, men etter at huset i Tønsberg ble solgt i fjor har jeg ikke drivhus. Dessverre :-(
Dermed lurer jeg på hvordan jeg skal starte sesongen. Det beste vil nok være å gå til anskaffelse av lys og rigge til et plantebord i kjelleren på Bliderud. Problemet er bare at jeg ikke er der store deler av tiden. Dermed må jeg ha automatisk bryter for å slå lyset av og på, i tillegg til en eller annen form for undervanning. Heldigvis er det snart vinterferie, så jeg får finne på noe da. 

Men, drivhus må jeg ha så snart som mulig. Jeg orker ikke enda en sommer uten. Vi har selvsagt planer om å bygge drivhus. Jeg har endatil tegnet et drivhus, som skal være stort og inneholde både plass til planter og en sittegruppe. I tillegg var planen å skaffe et tunelldrivhus for varmekrevende planter. Men med flyttingen i fjor var det så mye annet som måtte prioriteres.

Så, i dag har jeg surfet på nett, og nå er bestilling på drivhuset sendt. I første omgang blir det et tunelldrivhus, for jeg innser at det vi skal bygge selv vil ta tid.


Jeg endte med å velge en solid modell som skal tåle nordiske vintre. Det heter Balder 300 og leveres av Grohus.se. Det er noe dyrere enn et drivhus i plastfolie, men jeg tror det vil lønne seg i det lange løp. Dessuten kan det bygges ut, noe som er en stor bonus. I første omgang har jeg bestilt et på 8 meter, som jeg tror vil gi god plass til tomater, agurker, chili og paprika. Dessuten hadde de 10% rabatt ettersom modellen er ny av året, og hvem kan vel stå imot det.

Leveringstiden er 2-3 uker, så nå ser jeg fram til at snøen tiner.

tirsdag 7. august 2018

Plant et tre ...

Plant et tre og du har ikke levd forgjeves, sier et kinesisk visdomsord. Nå har jeg plantet 12 trær (og en oppstrammet busk) og synes jeg har gjort en brukbar innsats for min egen forgjengelighet. Om ordtaket holder stikk trekker jeg likevel i tvil. Etter å ha anlagt flere hager i årenes løp har jeg opplevd at nye huseiere hugger ned trærne for å maksimere utsikten. Hva skal de med utsikt når de mangler innsikt, lurer jeg på.


Granngården (svenske felleskjøpet) har om dagen salg på planter og trær, og jeg kunne ikke la sjansen til å kjøpe frukttrær til halv pris gå i fra meg. Med en mann med omgangssyke til sjåfør, raste jeg rundt til utsalgene i både Åmål og Säffle og nærmest plyndret dem for restlageret av trær, samt en del busker og stauder. Det ble likevel ikke nok, og i går måtte jeg innom et planteutsalg for å få med meg to ekstra frukttrær (dessverre til full pris).


Kjøkkenhagen på ca ett mål er delt inn i ruter, hvor det smått om senn skal bli gangstier av kvernet kvist mellom jordflekkene. Noen av rutene er blitt dyrket opp allerede i år, men mer enn halvparten av kjøkkenhagen har ligget brakk hele sommeren. Jeg må tilstå at jeg har gått et par runder med Roundup for å ta livet av ugresset som synes å klare seg uansett hvor dårlige vekstforhold det har vært. Men, heretter skal vi bare kjøre over jordlappene med jordfreser og forøvrig holde de uønskede vekstene i sjakk med luking.


Etter 3 måneder uten regn er jorda som en ørken. Vel, egentlig verre, for det krever sin kvinne å grave/hakke hull til planter. Planen var å frese opp et par ruter før jeg skulle gå i gang med treplantingen. Dessverre sluttet den nyinnkjøpte jordfreseren fra Jula å virke etter en runde over den første jordlappen. Uten min teknisk anlagte handyman tilstede (han er på arbeid i Brønnøysund) var det ikke stort jeg kunne gjøre med freseren. Men trærne måtte i jorda, så det var bare å ta spaden å hånden og krumme ryggen.

Heldigvis var været greit for hagearbeid. Et tynt skydekke dempet den verste solsteken og jeg klarte å jobbe ute, selv midt på dagen. Det var tungt, men som det er med alt arbeid; man starter med ett grep, så ett til og ett til ... og om man bare jobber på og holder ut, så blir man ferdig.


Som nevnt er jorda på tomten (og etter hva jeg forstår i store deler av Dalsland) en slags finkornet sand. Den er sannsynligvis lite næringsrik, for jeg har ennå til gode å støte på meitemark når jeg graver. Etter hva som har klart seg bra gjennom sommeren tror jeg den egner seg godt til å dyrke poteter, bringebær, jordbær og muligens også løk, forutsatt at man vanner i ekstremt tørre perioder.

Jeg innser at jeg har en formidabel oppgave foran meg med hensyn til å forbedre kvaliteten på jorda. Vi er i gang med kompostering, men inntil videre må vi punge ut for hagejord. Etter å ha kjøpt noen skufler matjord fra et utsalg, og blitt forskrekket over hvor dyrt jord er i Sverige, har jeg gått over til 40-liters sekker med hagejord fra Granngården. De har en type jord som er ment som jordforbedring til "bare" 25 kroner sekken (eller 4 sekker for 100 kroner). Det har blitt noen sekker.


Etter timer med graving og hakking var plantehullene klare. Ca. 50-60 cm dype og vide. Jeg fylte på med innkjøpt hagejord (som jeg blandet med sandjorden) og vannet ... og vannet ... og vannet. Og etter at trærne var plassert i jorda lot jeg sprederen stå på i flere timer.

Da vi kjøpte gården i fjor var en av ønskene til min mann at han en dag skal kunne lage sin egen eplesider. Selv er jeg mest interessert i eplemost, men satser på at det kan bli litt av både det ene og det andre. Trær vokser som kjent ikke superfort, så jeg er derfor utålmodig etter å komme i gang, noe som er årsaken til de impulsive kjøpene.


Trærne ble plantet med ca 1,5 m avstand. Dette er ikke ut fra noen vitenskapelige beregninger, men planen vår er å spaljere dem med støtter og streng, og binde opp grenene så de vokser sideveis og danner en slags vegg eller hekk. Tanken er å fortsette rekken med trær helt ned til enden av kjøkkenhagen, men det vil sannsynligvis trenge 12-14 ekstra epletrær, og blir ikke utført i år.

Siden de fleste epletrærne er kjøpt på salg sier det seg selv at vi ikke har noen plan med tanke på hvilke epler som egner seg til hva. Vi håper at uansett hvilke kvaliteter eplene måtte ha, så kan alt brukes til eplemost. 

Fra tidligere år vet jeg at jeg har en tendens til å glemme hva jeg har plantet. Og selv om jeg har tatt vare på merkelappene, må jeg tilstå at jeg ikke er så organisert at jeg har et system der jeg vet hvor de befinner seg. Men i disse digitale tider kom jeg plutselig på at jeg like godt kan ta bilde av merkelappene og lagre dem her. 

Så, her er en liste over hvilke epletrær jeg har plantet:
4 stk M.dom Aroma (de står på rekken til høyre i bildet ovenfor)
1 stk M.dom Ingrid Marie (øverst til høyre)
1 stk M.dom Gravensteiner (ved siden av Ingrid Marie til venstre)
1 stk. M.dom Fredrik (nedenfor Gravensteiner til venstre)


I tillegg har jeg et epletre fra min gamle hage. Det tror jeg er Åkerø. Det ser litt puslete ut etter flytting og en tørr sommer, men jeg har gravet rundt stammen og fylt på med hagejord, samt vannet godt, så jeg satser på at det klarer seg.

Jeg har i også to epletrær som jeg kjøpte på salg i fjor. Det er to forskjellige trær og jeg husker selvsagt ikke navnene, men merkelappene skal ligge i en pose et sted. Å finne dem får bli en oppgave til vinteren. Dermed har vi 10 epletrær alt i alt.


Foruten epler kjøpte jeg et pæretre (Gråpære), et plommetre (Jubileum - se bilde), et kirsebærtre (surkirsebær), et oppstrammet tre med rips. Plommetreet er ifølge etiketten selvpollinerende, men jeg har nå plantet det ved siden av Opal plommetreet som jeg tok med meg fra hagen på Broen. 

Jeg kjøpte også to japanske prydkirsebærtrær, Prunus (Sato-zakura) Kanzan. De bærer ikke frukt, men de blomstrer jo så vakkert i mai.


Skyggemorellene har jeg plantet et stykke unna de andre frukttrærne da jeg husker fra min begredelige erfaring med morellertreet på Broen at det stadig ble angrepet av lus, noe som spredte seg til plommetreet.

Alt i alt har jeg plantet (i fjor og i år) følgende frukttrær: 10 epletrær, 2 plommetrær, 2 pæretrær , 1 kirsebærtre, et hasselnøtter, 2 aprikostrær, 1 ferskentre, ett nektarintre og 2 oppstammede ripsbusker. Jeg krysser fingre og tær for at de skal trives og bære rikt og godt.

torsdag 19. juli 2018

Hardt arbeid i varmen

Det har dessverre ikke blitt mange oppdateringer her det siste året. Det skyldes først og fremst at vi har solgt huset på Broen, med hage (sukk). Rydding, sortering og pakking av altfor mange eiendeler, samt flytting har tatt all tid og energi. Nå er vi midlertidig relokalisert på gården vår i Sverige sammen med alt vårt jordiske gods.


Jeg må innrømme at jeg tok med meg noen (forsiktig estimert) av plantene fra Broen over grensen til Sverige, der de har levd et risikabelt liv i potter siden i mai. Risikabelt spesielt p.g.a. den ekstreme tørken vi opplever nå om dagen. Det har tatt tid å relokalisere flyttelasset, som skulle fra et stort hus til et lite (der det allerede var tilstrekkelig med inventar), så vi har siden påske bygget og innredet et uthus til sovehus for gjester, samt bygget om garasjen til storstue/selskapslokale. Dermed har plantene måttet stå på vent.


En annen årsak til at plantene har måttet tilbringe sommeren i potter og baljer er selvfølgelig at det ikke stod bed klare og ventet på dem. Hvor skulle de stå? Noen planter fikk plass i steinbedet jeg laget i fjor, mens en liten utvidelse av bedet ved inngangstrappen ga plass til andre, men det var på langt nær tilstrekkelig. Og, som ikke det var nok, var jeg på hagereise til Skåne, med Mette på bloggen Furulunden, i midten av juni og klarte ikke motstå fristelsen til å kjøpe inn en rekke rododendron til halv pris. Dermed ble det enda flere planter som måtte friste et liv i potter og tørste etter vann.


Men, for et par uker siden kom jeg endelig i gang med å lage et bed til plantene. I første omgang har jeg valgt å utvide et område der det allerede står en del pioner på en rekke. Området skal på sikt bli en del av et større plantefelt med kunstig bekk, dam og det hele. Man må jo ha visjoner. 

Problemet var bare at jorda er så tørr at det nesten ikke er mulig å stikke spaden ned så mye som en centimeter engang. Heldigvis for "Fred" vår arbeidsvillige traktor. Med den fikk mannen min løsnet store felt med jord, nesten uten å skade pionene. Dette var likevel et nødvendig offer, for ellers hadde jeg fortsatt stått og hakket torv.


Etter traktoren hadde gjort sitt var det bare å dele opp torva i passende stykker, banke bort så mye jord som mulig med øks før jeg kjørte bort torvklumpene med trillebår. Lett som en smett, ha, ha. Det har vært beinhard og radbrekkende arbeid i heten, som har svingt rundt 30 grader. Innimellom har jeg arbeidet om kvelden etter at sola har gått ned.


Jorda på gården er ikke som jord jeg har vært borte i før. Den er meget finkornet og fyker som støv rundt meg når jeg banker på den. Jeg har ikke vært til å kjenne igjen etter at jordstøv har blandet seg med strimer av svette. I tørket tilstand er jorda nesten som betong, men når den blir våt er den som gjørme. Jeg har derfor blandet inn plantejord av ymse slag. Plantejord er forresten veldig dyrt å kjøpe her i Sverige. Jeg har betalt kr 650 pr. hjullasterskufle, og det går faktisk to skufler på den nye tilhengeren vår. På Granngården kom jeg i går over et tilbud på 25 kr pr 40-liters sekk, og det er nesten et bedre tilbud.


I går kveld la jeg omsider siste hånd på verket, for nå. Resultatet er et vel 15 m langt bed, bearbeidet og beplantet. Det er en brokete blanding av planter, fra surjordsplanter til pioner, men det får så være. Inntil videre får stå der selv om det er ikke usannsynlig at mange vil bli flyttet på når nye bed blir klare.

Jeg har haugevis med planer, blant annet for et stort surjordsbed, dam, steinlegging, drivhus, med mere. Men alt til sin tid. Nå er jeg bare lettet over at plantene er kommet i jord. Selv i denne tørken gir det røttene en noe mer stabil tilgang til fuktighet.

Jeg har planer om å blogge mer etter hvert, men jeg finner ikke laderen til kameraet etter flyttingen, og jeg synes ikke bildene jeg tar med mobilen blir like bra. 

Men, akkurat nå føler jeg at jeg fortjener noen dager med hvile.

torsdag 22. mars 2018

Vinteraktiviteter

I år er det god gammeldags vinter. På Broen har snøen ligget siden før jul, til tross for et par perioder med mildvær. Men, fra midten av januar har det ikke vært mye mildt, med mindre det har vært for å fylle på med mer snø. Etter at vi besluttet å selge huset fant min kjære husbond ut at han skulle selge vår kraftige Honda snøfreser mens folk ennå hadde bruk for den. De to siste vintrene har den stort sett hvilt i garasjen.


Kjøperne stod i kø og vi kunne sikkert solgt 14-15 snøfresere av samme slag. Tilfeldigvis begynte det å snø dagen før kjøperen kom for å hente freseren. Vi rakk å frese hele innkjørselen en runde, og håpet det skulle holde. Erfaring tilsa at det neppe ville komme mer snø mot slutten av januar. Men akk, så feil kan man ta. Dette viste seg å være begynnelsen på en lang og snørik vinter.


I slutten av februar ble det klart at vi måtte bli kvitt noe av snøen før vi kunne legge huset ut for salg. Husbonden leide en liten bulldoser til å måke vekk mengdene som hadde hopet seg opp, og dermed forvitret noe av gevinsten fra salget av snøfreseren. Nå ser det ikke ut som min maskin- og motorgale mann sørget særlig over det. Tvert imot koste han seg stort der han kjørte rundt og ryddet snø.

   

På gården i Sverige har det ikke vært like mye snø, men likevel mer enn det som er vanlig. Snøen har kommet og gått i flere omganger. Desember var veldig mild, og jeg bekymret meg over at hvitløken jeg hadde plantet rakk å spire før frosten satte inn. Jeg hadde lest at den helst ikke skal spire før våren, så redd for at hele avlingen skulle gå tapt, løp jeg til Granngården (Sveriges svar på Felleskjøpet, og visstnok eid av sistnevnte) og kjøpte mer setteløk. Jeg rakk å få dem i jorda før frosten kom, og har ikke observert nye spirer etter det. Nå har jeg to runder med hvitløk og er spent å se hva som vokser best. Om alt utvikler seg slik det skal vil jeg få usannsynlig mye hvitløk til høsten.


Etter nyttår har vi vært flere turer i Sverige. Været har variert, men når det ikke har vært for kaldt har vi stullet utendørs. Husbonden har skutt to rådyr og vært med på å felle et par elg. Dermed har vi fått litt mat til fryseren også.

  

Vi har satt opp flere fuglekasser og håper at vi skal få beboere til dem i løpet av våren. Foruten kasser til småfuglene har vi satt opp en kasse som vi håper kan lokke til seg en ugle. Det er mulig det er for optimistisk, men kassen skal også egne seg for ekorn, og det er heller ikke å forakte. 



For å motivere fuglene til å bosette seg hos oss har vi begynt med mating. Riktignok blir tilbudet noe varierende da det kan gå et par uker mellom hver gang vi får fylt opp beholderen.


Sist gang vi var på gården begynte vi med skogsarbeid. Vi felte ikke trær, siden e-verket har nedlagt mange trær langsmed strømlinja til huset, men vi sagde stokker og kvernet kvister en hel dag. Kvistene tenker vi bruke som underlag på stiene i kjøkkenhagen, slik at det blir mer renslig å vandre omkring. Det behøves virkelig, for når jorda er våt er den skikkelig gjørmete.


Husbonden er fornøyd over at han stadig finner nye oppgaver der traktoren kommer til nytte. Og hvem trenger å gå på treningsstudio når man kan hugge ved, bære ved, male opp ved og være ute i frisk luft samtidig. 



Vi får behov for store mengder oppkvernet kvist, så jeg antar det blir en aktivitet til påsken også. Heldigvis er det mye å ta av, så det eneste vi trenger er arbeidsinnsats, i tillegg til å håpe at kverna ikke bryter sammen. Den har måttet tåle ganske større påkjenninger enn den ble laget for.


Selv om våren lar vente på seg kan vinterlyset være vakkert. Jeg er ikke god nok fotograf til å yte utsikten fra huset rettferdighet, men her er i alle fall et bilde av himmelen over Väneren tidlig en morgen i slutten av januar. Det kan se ut som den stod i brann, men det var bare sola som varslet at en ny dag var på vei.


Nå er huset vårt kommet ut for salg, og dersom du kjenner noen som kan tenke seg et velholdt hus i Tønsberg, inkludert hage med to drivhus håper jeg du formidler prospektet. finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=115324042