onsdag 7. august 2019

Squash til glede og besvær

Squash er kanskje den aller mest lettdyrkede spiselige planten jeg kjenner til. Den vokser som et uvær og jeg har ennå ikke opplevd at den blir angrepet av noe slags udyr. Problemet er likevel at den ikke har noen tradisjonell plass i det norske kjøkken og det derfor kan være vanskelig å finne bruk for, særlig siden hver plante er meget produktiv.


Squashfruktene vokser raskt og kan bli kjempestore i løpet av noen få dager. De er likevel best å spise når de er små, så jeg vil anbefale å høste fruktene når de er rundt 10-20 cm lange. Når de blir større mister de noe av fastheten i fruktkjøttet og blir lett vassen når de tilberedes.


I stedet for å så squash selv har jeg i år valgt å kjøpe en enkelt squashplante. Den står inne i drivhuset der det er varmt og godt, og den produserer flere squashfrukter enn mannen min og jeg klarer å spise, enda jeg forsøker å bruke det så mye jeg kan.


Her er noen tips til hvordan jeg bruker squash. 

Unge frukter passer godt i salater, supper og gryter.  De kan også grilles og brukes på grillspidd. En anvendelse jeg har brukt med hell gjennom flere år er til ratatouille, den franske grønnsakgryten eller varm salat, om en vil. Det finnes mange oppskrifter på ratatouille på nett, men når man har laget noe flere ganger tar man det gjere litt på slump. Her er sånn ca det jeg bruker:

Ratatouille

1 stor løk eller 2 mindre
1 middels stor squash
1-2 paprika
3-4 fedd hvitløk
1 chili
Hjemmelaget tomatsaus eller 2 bokser hakkede tomater
Basilikum
Salt og pepper
olivenolje e.l.

Strimle løk og paprika og fres dem i oljen. Del opp squashen i terninger og legg i gryten. Tilsett hvitløk, chili og tomater. Smak til med basilikum, salt og pepper og la det putre på svak varme, gjerne 45-60 min. Ratatouille passer godt som tilbehør til grillmat og kan både fryses og klare seg i kjøleskap i flere dager.


For et par år siden, da vi forsøkte å spise lavkarbo laget jeg lasagne med squash. Da raspet jeg squashen på langs med ostehøvel og saltet skivene for å trekke ut fuktigheten. Ellers gikk jeg frem som ved vanlig lasagne. Det fungerte greit, men jeg vil nå si at lasagne med pastaplater passer min gane bedre.

I år har jeg bakt krydderkake med squash, og det har vært en mye større suksess. Det finnes mange oppskrifter på nett, men jeg har benyttet oppskriften fra Trines Matblogg. Jeg har allerede bakt kaken (eller snarere kakene) to ganger, og de er virkelig saftige og smaker deilig krydderkake. Jeg gjengir oppskriften nedenfor mest som oppslagsverk for min egen del.


Krydderkake med squash

3 egg
250 g sukker
100 g demerarasukker
1 ts vaniljesukker
2 dl soyaolje (eller solsikkeolje)

Ingrediensene ovenfor piskes sammen til en jevn blanding.


400 g hvetemel
1 ts natron
1/2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 ts kanel
1 ts nellik
1 ts muskatnøtt

Bland alt det tørre og sikt det litt etter litt i deigen mens du rører forsiktig. Deigen blir ganske tykk, men det endrer seg når du tilsetter squashen.


1 squash (ca 350 g)

Rasp squashen og rør den inn i deigen til slutt.


Fyll røren i to brødformer, gjerne foret med bakepapir så det blir lett å få ut kakene. Stek midt i ovn som er forbarmet til 150 grader i 50-75 min. Ta ut og avkjøl på rist.


Kakene kan glaseres med ostekrem laget av:

100 g romtemperert smør
200 g kremost naturell
350 g melis
1-2 ss presset sitronsaft
raspet skall av 1 sitron

Visp sammen smør, ost og melis. Tilsett sitronsaft og skall. Smør kremen over kakene.


Hvis du ikke skal spise alt med det samme anbefaler jeg å legge den ene kaken i fryseren umiddelbart. Kaken tåler ellers godt å stå i kjøleskap noen dager og blir bare saftigere av det.

Dette er litt av hva jeg har benyttet squashen til, men jeg tar gjerne imot andre gode forslag.

onsdag 31. juli 2019

Suksess i kjøkkenhagen

Dette året har vært et helt usedvanlig godt vekstår i vår kjøkkenhage. Vi har hatt suksess med det meste av grønnsakene i tillegg at bærbuskene som ble plantet for snart to år siden har begynt å bære frukter. Det har ført til at vi har spist grønnsaker og bær fra egen hage helt siden i midten av juni. Og ettersom fryseren har godt med kjøtt og fisk betyr det at jeg nesten ikke har handlet mat i butikken den siste måneden.


Om suksessen skyldes det varierende sommerværet med passende varme og regelmessige regnskurer, eller om det er min nye dyrkningsmetode jeg kan takke, eller kanskje begge, spiller ingen rolle. I år har nesten alt vokst usedvanlig godt.


I går skulle jeg lage minestronesuppe til middag og bestemte meg for å ta en titt under fibertunellen der kålrota har ligget godt beskyttet mot kållarvene som forsynte seg godt av kålplantene i fjor. Jeg ble overrasket da jeg så at alle plantene var store nok til å høstes. Enda bedre var det at jeg ikke kan huske når jeg sist smakte så god kålrot. Den var så saftig at jeg nesten kunne klemme vann ut av den og den smakte akkurat slik rå kålrot skal smake. Nå er neste spørsmål om jeg skal høste alle sammen med det samme eller la de stå i åkeren. Hvordan skal jeg i så tilfelle ta vare på avlingen. Jeg leste at kålrot kan forvelles og fryses, men om det er mulig vil jeg helst lagre så mange som mulig hele. Noen tips til hvordan jeg best lagrer kålrot?


Også løken er blitt usedvanlig stor i år. Vi spiser for tiden av setteløkene som jeg dyrker i pallekarmer, mens løkene jeg sådde fra frø har vært mer trege med å komme i gang. De er plantet litt her og der i kjøkkenhagen, men får nok fortsette å vokse en stund til. Gulrøtter har vi for lengst startet å spise. Mange er allerede ganske store, men inntil videre spiser vi bare av sommergulrøttene, som jeg dyrker i pallekarmer. Vintergulrøttene får vokse litt til.


En annen positiv overraskelse er at pastinakken har vokst godt og allerede er store nok til å høstes. Jeg sådde pastinakk i fjor også, men da forsvant de i et hav av ugress. Jeg sådde fra samme frøpakke i år, men valgte å så i pallekarm, og der har de fått vokse i fred uten konkurranse fra andre planter, annet enn et par blomkarse som jeg har stukket ned i hjørnene. Rød og gulbete var noe av det siste jeg sådde da informasjonen på frøpakken sa at de kunne gå i stokk (blomst) om man sådde for tidlig. Jeg har vært og tynnet og enkelte begynner å se ut som beter, selv om de ennå er litt for små til at jeg vil begynne å høste.


I år sådde jeg en type sukkererter som er lilla utenpå. De gjør seg fint i salater, men mister lillafarge når de kokes. Plantene har vokst godt og vi har spist det vi har klart av sukkererter. Uheldigvis er minn mann litt allergisk, så han kan bare spise dem når de er kokt, dermed har jeg mest hatt dem i salaten når vi har hatt gjester.


Det, samt at vi har hatt en del andre prosjekter på gården, har ført til at mange av sukkerertene ble stående for lenge på plantene og var blitt for store og trevlete til å spises hele. Forleden gikk jeg løs på erteskogen og høstet inn alle sukkerertene. Så sprettet jeg dem opp og høstet ertene.



Så langt var alt greit, men problemet var hvordan jeg skulle ta vare på avlingen. Skulle jeg forvelle ertene eller tørke dem? Det er utrolig lite informasjon å finne om erter på internett. I det hele tatt er det mange tips om hvordan dyrke grønnsaker, men lite om hvordan man skal ta vare på dem. Nesten all informasjon om erter handler om hvordan  konservere sukkererter, men selvsagt før de rekker å bli forvokste. Dermed måtte jeg ta en beslutning på mangelfullt grunnlag og håpe på det beste. Jeg forvellet ertene i 2 min (etter at vannet begynte å koke på nytt da ertene var lagt i kjelen). Deretter ble de avkjølt i isvann og forberedt for fryseren.


Det samme gjorde jeg med spritertene (Spritert er navnet på frøposen fra Impecta, men jeg finner ikke noe informasjon om behandling av spriterter på nett. Lurer på om de også kan ha et annet navn?) De er mindre enn sukkertene og smaker som selskapserter, så jeg kokte dem i ett minutt.


Ertene ble deretter pakket i porsjonspakker ut fra hvilket bruk jeg tror de egner seg for. Ertene fra sukkerertene smaker som erter jeg vanligvis benytter til ertestuing, så jeg lurer på om jeg egentlig kunne tørket dem. Skulle de da bare blitt stående på plantene til de var tørre? 

Uansett, om noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan ta vare på avlingen som vi ikke rekker å spise sånn umiddelbart, så vil jeg bli veldig takknemlig. Jeg tenker da særlig på oppbevaring utenom fortelling/frysing, for det har jeg sånn noenlunde greie på.

tirsdag 16. juli 2019

Bærtid

Nå er det høysesong for bær. Vi har høstet jordbær i to uker, og nå begynner også bringebærene og modne. Det samme gjelder solbær og stikkelsbær, selv om de sikkert ikke har vondt av å henge på buskene i noen dager til.


Vi har hatt feriegjester på besøk, så det meste av jordbærene er fortært, enten som syltetøy, smoothies, kake og ikke minst helt naturell. Nyplukkede jordbær har fulgt med på stranda og som niste på dagsturer, så vi har virkelig mesket oss med smaken av fullmodne jordbær fra egen hage. Mens jeg var på ferie i Danmark fikk naboen plukke alt de orket og likevel har noen få kilo rukket å havne i fryseren.



I dag høstet jeg de første bringebærene. De tror jeg ganske enkelt skal få bli til syltetøy, for jeg har planer om å bake brød i dag. Og ferskt brød med nylaget bringebærsyltetøy er virkelig nam, nam.


I en pallekarm har vi månedsjordbær, noe jeg trodde skulle være på størrelse med markjordbær. De aller fleste er faktisk mye større, ja noen like store som vanlige jordbær, og de smaker aldeles vidunderlig. Ifølge selgeren skulle plantene produsere bær hele sommeren, men det ser ut som de har tatt en pause nå. Jeg tror de trenger å komme seg etter første runde med bær, og ut fra det jeg husker fra i fjor kom de først med nye bær ganske sent på høsten. Men vi får se.


Det blir også litt solbær i år, men ettersom de fleste buskene ble plantet i fjor har jeg ikke håp om mer enn litt bær til øyeblikkelig konsum.


Det samme gjelder stikkelsbærene. Buskene er unge og de blir kanskje nok til at jeg kan forsøke å lage en pai.


Derimot ser det ut til å bli bra med blåbær i år. De er ikke modne ennå, men nesten alle buskene er fulle av bær. Dessuten har det vært godt med regn, så det er neppe noen fare for at bærene skal tørke opp, slik de har gjort før.


Været har forresten vært ganske ustabilt i det siste. På søndag ettermiddag fikk vi først torevær, kronet med en så kraftig regnbyge at nedbøren klasket i bakken i form av store isbiter. Lynet slo ned flere steder og endte med strømbrudd som varte fra tidlig kveld til etter midnatt.


Men etter regnet ga seg fikk vi nyte denne vakre dobbeltregnbuen.

onsdag 29. mai 2019

Spennende blomstring

Det er mye fokus på kjøkkenhagen for tiden, men det skjer også andre ting i hagen. En stor overraskelse var at det kom blomster på ferskentreet. Det vil si, jeg tror det er fersken, men siden jeg ikke husker hvilket tre jeg plantet hvor av nektarin og fersken, så er jeg ikke sikker. Om det blir fersken på treet er en anne sak. Jeg er i grunnen fornøyd med at treet har overlevd to vintre.


At det blomstrer er derfor en bonus i seg selv. Og fargen er aldeles nydelig. Dyp rosa. Det er selvsagt spennende å se om treet utvikler frukt , men uansett så har vi et vakkert tre.


Sist helg ble jeg møtt av noen skarpt blålilla blomster i bedet ved inngangen til huset. Først trodde jeg det var løkplanter som hadde ligget i jorda og blitt aktivisert av at jeg vendte om på jorda i fjor. For et par uker siden blomstret nemlig en rekke ulike tulipaner (alle forskjellige), og jeg vet at jeg ikke har plantet tulipaner på gården siden det er rådyrmat. Så husket jeg at jeg kjøpte en iris fra Staudegården i Vestfold for et par-tre år siden. Jeg tror ikke jeg har sett den blomstre tidligere. Derfor ble de med på flyttelasset til Bliderud. 


Og i år blomstrer de for fullt. De passer godt mot bakgrunnen av vårvortemelk, men jeg er litt usikker på om de får bli på det nåværende stedet så veldig lenge.


Vi er nemlig i gang med å anlegge en dam med kunstig bekk, og jeg tror irisene vil passe inn enda bedre der. Men akkurat nå får de stå og blomstre der de er. Håper de ikke visner så altfor fort.

tirsdag 28. mai 2019

Grønnsakdyrking på ny måte

Tanken på å dyrke min egen mat, eller i alle fall noe av det jeg spiser, har alltid interessert meg. I tidligere hager har jeg ikke hatt nok plass, og innkjøpene av frø har som oftest demonstrert større ambisjoner enn det plassen i hagen har tillatt. Men nå kan jeg omsider boltre meg på all den plassen jeg ønsker. Vi har pløyd opp og gjerdet inn (mot rådyr) godt og vel ett mål av tomten til kjøkkenhage og i første omgang prioriterte jeg å plante flerårige vekster, som frukt og bær, slik at de fikk begynne å vokse.


I fjor sådde jeg tomater, agurk, asparges, grønnkål, brokkoli, blomkål, squash, løk, mais og bønner i drivhuset (i Norge), men ikke alle fikk den beste plasseringen siden nytt drivhus på Bliderud enda var et stykke inn i fremtiden. Tomatene fristet skjebnen (tørke og kulde) i potter på og rundt terrassen, men det viste seg å fungere greit på grunn av den varme sommeren. Vårt gamle automatiske vanningssystem sørget for fukt når vi ikke var der. Bønnene tørket dessverre opp før jeg rakk å få dem i jorda og de fleste squashplantene døde etter utplanting pga manglende herding. Samme skjebne fikk brokkoli og blomkålplantene, mens grønnkålen klarte seg bra inntil kållarvene spiste dem opp. Maisen stakkar, kom i jorda, som var så tett og hard det meste av sommeren at de sturet i over en måned før de omsider begynte å vokse.


Vi freste opp jorda med jordfreser og gikk ivrig i gang med å plante ut frøplantene, sette poteter og løk, i tillegg til å så gulerøtter, pastinakk, mangold m.m. Kanskje var det på grunn av tørken, men mange av frøene drøyde med å spire. Det gjorde imidlertid ikke ugresset, som til tross for en runde med Roundup året før, pløying med traktor og deretter jordfreser, var blitt mer mangfoldig enn før. Dessuten var ikke ugresset nevneverdig plaget av mangelen på fuktighet. Er det en ting jeg lærte, så er det at Roundup ikke fungerer (lover å ikke gjøre det mer).






Grønnsakdyrking trenger mer tilstedeværelse og pleie enn jeg har mulighet å gi. Etter et par ukers fravær var ugresset det eneste som var synlig. Jeg luket alt jeg klarte, men innså at det var en kamp jeg var dømt til å tape. Jeg klarte å holde ugresset unna mangold og løk, nok til at det ble litt å høste, men gulrøttene og pastinakken forsvant sammen med ugresset, i den grad de hadde spirt. Jeg skjønte at jeg ikke kan dyrke grønnsaker på denne måten. Da vil jeg jobbe meg i hjel.


I løpet av høsten og vinteren har jeg sett videoer på YouTube med tips om hvordan dyrke grønnsaker, og jeg kom over en spennende løsning som jeg tenker er verdt å prøve ut. Det kalles Back- to-Eden metoden og er en variant av no-dig hagebruk og etter hva jeg forstår oppfunnet av en som heter Paul Gautschi. Det finnes en masse informasjon om metoden på internett og Youtube. (Herr Gautschi refererer en del til Bibelen, men dyrkingsmetodene hans er absolutt verd å høre på.) Ideen baserer seg på at naturen skaper de beste vekstforholdene på egen hånd, og andre steder på nett blir den samme metoden kalt for Back-to-Nature dyrking) Jeg henger meg ikke opp i navnet, men synes tankegangen høres fornuftig ut. Metoden innebærer at man ikke skal pløye eller kjøre jordfreser over jorda. I stedet skal man tilføre kompost og treflis. Dette skal bare legges oppå jorda, ikke blandes inn, noe som er et viktig prinsipp. Alt man tilføyer vil gradvis omdannes til jord og bidra til en bedre jordkvalitet.


Metoden har flere fordeler. Først og fremst holder det ugresset nede ved at jorda ikke blir liggende naken. Dernest holder det på fuktigheten i jorda og ikke minst forbedrer det kvaliteten til jorda på sikt. I fjor høst kom jeg såvidt i gang med å dekke til et lite område av kjøkkenhagen med treflis. Etter at vi tynnet litt i skogen fikk jeg tilgang på litt treflis. Dette brukte jeg til å dekke over en parsell i kjøkkenhagen (bilde øverst til venstre). jeg luket bort det verste ugresset, særlig alt som vokste tett inntil plantene. Så dekket jeg hele området med et tykt lag treflis. Siden jeg ikke hadde kompost la jeg flisen rett oppå jorda. Jeg må si det har fungert bra. Plantene er i god vekst. Til og med noen hvitløk som hadde blitt liggende i jorda har spirt gjennom flismassen, mens ugresset har vært minimalt. I tillegg er jorda under mye mer porøs enn i fjor, og ugresset har vært lett å dra opp. 


I år har jeg gått mer systematisk til verks. For å hindre ugresset har jeg dekket til jorda med kartong fra pappesker (hadde noen flytteesker til overs fra i fjor). Oppå disse fyller jeg treflis. I feltene der jeg sår har jeg strødd på litt innkjøpt jord, bare for at frøene skal ha en sjanse mot ugressfrø og røtter som ligger i jorda.


Jeg har forsøkt å gjøre plantefeltene så smale som mulig for å minimere luking (ikke helt til å unngå antar jeg). I dette området har jeg sådd gulrøtter og plantet ut forkultiverte kepaløk (sådd fra frø). Det blir hevdet at det er lurt å plante løk og gulrøtter sammen fordi de gjensidig holder skadedyr fra å angripe hverandre. Jeg er spent på om det vil virke.


Feltet har nå stått dekket av fiberduk i tre uker, og gulrøttene har spirt, samtidig som det er minimalt med ugress å se. Så snart plantene har fått noe størrelse skal jeg luke bort synlig ugress og dekke all åpen jord med treflis. Så er det bare å vente å og håpe at de vokser seg til.


Kjøkkenhagen er inndelt i 12 parseller. Jeg arbeider meg fremover med luking, planting og tildekking parsell for parsell. Området med bringebær og blåbær fikk flis i fjor høst. I stiene mellom bringebæra har jeg lagt sort fiberduk, noe jeg også har lagt på alle gangstier. Jeg vil helst slippe arbeid med luking på stiene, og det klarer flisen, hvis jeg legger det tykt nok. Så får jeg vurdere om jeg i fremtiden skal fjerne fiberduken. 


Blåbærbuskene fikk også tilført flis i fjor. I år raket jeg flisen til side, fylte kompost (i år hadde jeg litt egen kompost) rundt buskene og dekket området mellom buskene med papp og flis. Alle blåbærbuskene har kommet seg fint og det ser ut til at vi kan få bær på dem i år. Jordbærparsellen ble dekket med plast i fjor og det har heldigvis holdt ugresset nede, selv om jeg også der har måttet luke i plantehullene. Jeg har etterfylt planter der det manglet, så nå har vi ca 75-80 jordbærplanter. I feltet foran jordbæra har jeg sådd en blanding av blomsterfrø. Insektene skal også ha noe å kose seg med, og i tillegg er det pent. Jeg ser antydning til spirer allerede, og i hjørnet nederst til venstre ser man tydelig en ringblomster som har sådd seg selv fra i fjor.


 I ett område ved siden av jordbæra hadde ugresset fått fritt spillerom fordi det ikke var helt dekket av plasten. Der har jeg plantet noen innkjøpte urteplanter (både flerårige og ettårige), samt resten av løkplantene. Etter hvert som jeg arbeider meg gjennom parsellene og planter dem til, dekker jeg stiene med fiberduk og flis. Det er veldig behagelig å gå på og virkelig en forandring fra den klebrige gjørma som jorda blir til i regnvær.


En av parsellene er i år tilegnet pallekarmer. Frank har fått tak i masse pallekarmer, så jeg har flottet meg med å legge dem i to høyder. Siden det meste av hagen var dekket av ugress, ga pallekarmene meg anledning til å starte tidligere enn jeg ellers ville klart. Karmene er delvis fylt med jord fra egen tomt (nederst, siden den inneholder gressrøtter og frø), og delvis med jord fra sekker. Jeg har også blandet inn litt kompost og kugjødsel (det siste innkjøpt i sekk), så plantene ikke skal mangle næring.


Resultatet så langt i år er oppløftende. Alle karmene er ikke sådd/beplantet samtidig (jeg har bare en og annen helg til rådighet), men salat (plukksalat, spinat og isbergsalat), purre og tidlig-gulrøtter kom først. Deretter satte jeg ned setteløk (vanlig gul). Senere kom sukkererter, spriterter (vet ikke om de heter det samme på norsk), pastinakk, og bønner. Mine forsøk med bønner er forresten en egen historie. Det er ikke alt som lykkes på første forsøk, må vite.


Til sist har jeg sådd en pallekarm med dill, ruccola og reddik (lengst borte i bildet). En annen er plantet med tidligpoteter og enda en annen med sikorisalat, som jeg sådde inne i vinter. Sikoriene har klart seg supert. Noe annet er det med maisen, som jeg hadde store ambisjoner for i år. I første omgangen spirte bare fire planter (av omlag 60 frø). Antagelig var ikke temperaturen høy nok. Jeg kjøpte 30 nye frø som alle spirte ettersom de fikk stå på badegulvet de første dagene. Men, da jeg plantet dem ut for to uker siden gikk temperaturen under null allerede første natta. Ingen av plantene klarte påkjenningen. Jeg har kjøpt en ny frøpose og lurer på om jeg skal forsøke å så dem rett i åkeren. Man vet aldri; jeg tenker at de som dyrker mais profesjonelt ikke sår dem inne, men nå er jeg antagelig litt sent ute.




Arbeidet med å produsere tilstrekkelig treflis har hatt prioritet denne vinteren, men det er en historie jeg kanskje kan fortelle om senere.



Alt i alt så er det mye på gang i kjøkkenhagen i år. Forresten, for de som lurte. Det stod dårlig til med tomatene da jeg kom til gården på fredag. Det er mulig de klarte seg gjennom frostnatten, for plantene som stod på undervanningsfat hadde overlevd. Men nesten to uker uten vanning (selv om plantene var små og jorda våt) var nok i meste laget. Likevel var det liv i nesten alle plantene, selv om mange måtte nøye seg med å fortsette veksten på sideskudd. Jeg kjøpte noen nye planter til å fylle tapene, i tillegg til at jeg hadde noen overskuddsplanter stående. Så, det skal forhåpentligvis bli tomater i år også.