torsdag 25. august 2016

Tomatenes palett

Det er litt tilfeldig hva jeg dyrker hvert år, men tomater er en absolutt nødvendighet. Å spise solmodne tomater rett fra planten er noe alle bør oppleve. Selv min mor som egentlig aldri har syntes tomater er noen stor smaksopplevelse setter stor pris på dem da.


Vanligvis har jeg hatt en type cherrytomater og vanlig drivhustomat, og et par ganger har jeg også hatt bifftomat. I år plukket jeg imidlertid med meg frø til gule tomater og en type bifftomater som først blir sorte før de blir røde. Jeg trodde jeg også hadde sådd cherrytomater, men det har jeg tydeligvis ikke gjort, dessverre. Det må jeg beklage fordi drivhustomatene som blir noe større blir også mye senere modne. Det har nok sikkert også noe med at jeg burde toppet buskene da de nådde drivhustaket, for å stanse veksten i høyden. Dermed har jeg i år ikke hatt like stor glede av å høste tomater gjennom hele sesongen. De første tomatene begynte først å modnes i slutten av juli.


Først ute var de gule tomatene, som jeg mente skulle være en type cherrytomater, i alle fall i henhold til det som stod å lese på frøpakken. Men, de ser definitivt ikke ut som cherrytomater. Alle har normal tomat-størrelse. Smaken er grei, men ikke fantastisk, synes jeg.


Jeg kokte forresten tomatsaus av dem, sammen med noen få røde tomater som var modne. Sausen fikk en fantastisk appelsin-oransje farge, og sammen med den kjempesterke chilien jeg dyrker i år, smakte sausen riktig godt.


Bifftomatene er ikke bare merkelig p.g.a. den rare fargen, men plantene så lenge ganske tynne og stusselige ut, sammenlignet med plantene til de gule tomatene, som utviklet tykke stengler. De er imidlertid veldig kjøttfulle og egner seg derfor godt til å koke saus av.




Drivhustomatene er det vel ikke stort å si om. De brukes til salater og lignende, og når det blir for mye til at vi klarer å spise opp alt blir de også til tomatsaus.



Alle tomatplantene mine står inne i drivhus. Likevel klarer de ekle sneglene å komme seg inn og jeg ser at de har vært og forsynt seg på noen av tomatene. Neste år tror jeg at jeg skal forsøke å la noen planter stå ute, men jeg vet ikke om det er best å ha dem i potter eller om jeg skal plante dem ned i jorda. Og så blir det jo en utfordring hvordan jeg skal unngå at de blir oppspist av snegler da.


Nå har jeg i alle fall en stor bolle med tomater som nok må bli til saus, for så fort spiser vi ikke tomater at vi klarer å fordøye alt dette. Her er en blanding av rødt og gult - lurer på hvordan fargen blir?

tirsdag 23. august 2016

En drøm oppfylles

Et av mine mange gode barndomsminner er fra et år min mor hermetiserte frukt. Det var både plommer og pærer og epler. Særlig godt likte jeg smaken av hermetiserte plommer og pærer, men vi var ikke bortskjemte på søtsaker så opplevelsen ble nok forsterket av det. I mange år har jeg drømt om å hermetisere plommer selv. Selvsagt kunne jeg nok ha kjøpt plommer, men av en eller annen grunn har det aldri blitt noe av.


For seks år siden plantet jeg mitt første plommetre. Hvilken sort det er har jeg for lengst glemt, men treet skal i utgangspunktet være selvpollinerende. Inntil i fjor hadde jeg ikke fått en eneste plomme på treet, men da ble det i alle fall nok til at jeg rakk å finne ut hvordan de smakte.


Treet har vokst sakte men sikkert, til tross for til tider standhaftige angrep av lus og andre skadedyr. I vår blomstret endelig hele treet og det dannet seg plommekart på mange av grenene. Sakte men sikkert har de modnet, og selv om jeg har oppdaget at småfuglene også liker plommer, så ble det heldigvis noe igjen til meg også.


Jeg antar plommene burde vært tynnet ut, men siden det var første året med frukt har jeg latt dem vokse vilt og uhemmet.


Tilsammen har jeg fylt vel 2 av disse bøttene, som jeg forøvrig har fått i vervepremie fra Norsk Hagetidend.


Dermed var alt klart for hermetisering. Plommene ble vasket og sortert (bare de fineste ble brukt til hermetisering, resten ble kokt til syltetøy.


Så ble plommene fylt på Norgesglass. Jeg stappet glassene så tett det var mulig. Deretter kokte jeg sukkerlake, tilsatt ekte vanilje, som jeg fylte opp glassene med. Deretter satte jeg glassene i en gryte med varmt vann og lot de trekke rundt kokepunktet i ca. 20 min.


Etter det fisket jeg opp glassene og skrudde lokk påført gummiring så de forhåpentligvis ble tette. jeg sier forhåpentligvis, for norgesglassene er kjøpt på loppis og et av glassene tålte ikke påkjenningen med å bli varmet opp. Bunnen falt ut da jeg skulle løfte det opp.


Ca 5 kg plommer ble kokt til syltetøy. Ifølge oppskriften som jeg fant på nett skulle jeg ha 200 g sukker pr kg frukt, samt 1,5 dl vann. Etter den første porsjonen syntes jeg syltetøyet ble litt for søtt, så jeg reduserte til 150 g sukker pr kilo. Jeg hadde heller ikke mer vann enn omtrent 2 dl på 3-4 kg da det ble ganske mye væske av plommene likevel.



Ifølge oppskriftene jeg fant skulle jeg dele opp plommene, men koke dem med både skall og steiner. Jeg vil imidlertid anbefale å fjerne stenen før kokingen da det blir mye søl å skulle plukke dem ut etterpå. Skallet bør fiskes opp så snart det løsner, før det løser seg for mye opp. Det går selvsagt an å sile massen gjennom en sikt eller et dørslag, men jeg ville gjerne ha syltetøy med biter, så jeg lot det være. Syltetøyet bør imidlertid stå og småkoke i minst 2 timer, slik at væsken koker inn. Da behøver blir syltetøyet passe tykt når det kjølner.


Til slutt endte jeg opp med 7 norgesglass med hermetiserte plommer og ca 3 l syltetøy. Vi er allerede godt i gang med å spise syltetøyet, men jeg har ikke servert plommedessert ennå. Det vil nok smake godt med råkrem, tenker jeg. Jeg antar jeg også kan bruke de hermetiserte plommene i en kake, men jeg tar gjerne imot tips og oppskrifter på andre bruksområder, for er jeg heldig blir det enda flere plommer neste år.


mandag 1. august 2016

Blåbærsmoothie

Denne blåbærsmoothien har jeg laget mange ganger og om du ikke er helt nøye på målene så gjør det ingenting. Oppskriften rekker til ca 2-3 glass (avhengig av størrelsene selvsagt), så dersom du bare trenger en porsjon er det bare å halvere ingrediensene.


Dette trenger du til 2 porsjoner:

2 dl ekstra lett melk (eller annen melk)
3 dl vaniljeyoghurt
1 banan
2 dl frosne blåbær
(Jeg bruker selvplukkede blåbær som jeg fryser hele. Da slipper du f.eks isbiter)


Fremgangsmåte:

Legg alle ingrediensene i en hurtigmikser og kjør blandingen på full styrke i ca 1 minutt. Dette er alt som skal til - hell over i glass og nyt. Smoothien passer godt som et lite mellommåltid og er full av vitaminer og kalsium som kroppen trenger.