tirsdag 30. mai 2017

På skattejakt i ny hage



Vi har tilbragt en miniuke (onsdag til søndag) på gården vår i Sverige og utrettet mye både inne og ute. På kjøkkenet er to vegger flislagt (benk til tak) og alle elektriske koblinger montert (kjekt med en mann som er elektriker og kan gjøre alt selv). Langs kjøkkengulvet er det kommet brede lister og begge dørene har fått foringer og nye lister. Diverse kjøkken-inventar fra Ikea og loppiser har fått plass i skuffene, så nå kan vi både oppbevare og lage mat av hjertens lyst.

     


I stuene er noen vegger tapetsert, mens andre har fått tapetgrunning og to strøk maling. Før vi reiste hjem kunne vi endelig rydde vekk det meste av verktøy, utstyr og malingsbøtter som vi har balansert og manøvrert oss rundt helt siden vi startet renoveringen. Det er deilig å endelig kunne se hvordan rommene er og ikke minst hvordan det snart kommer å bli.

Dere må likevel vente litt med å se resultatet, for jeg har litt "styling" å gjøre før rommene er klare til å vises frem. Her er likevel en liten smakebit fra spisestuen, som har fått tapet med pioner, og en krukke matchende jukseblomster. Det er første gang jeg har kjøpt "fake" blomster, men ettersom dette er en fritidsbolig tvang jeg meg til å overvinne fordommene.



Mye er gjort, men vi er ikke i mål ennå. Lister skal på plass, eller males, og det skal møbleres og dekoreres. Jeg venter med å sy gardiner siden alle vinduene skal skiftes, og vi har ikke engang startet på entreen/trappeoppgangen eller badet, så vi blir ikke arbeidsledige på lenge ennå. Men nå kan vi i alle fall bo ganske komfortabelt mens vi fortsetter oppussingen, og vi kan også unne oss litt tid til å gjøre litt i hagen.



Oppussing er slitsomt, og for at vi ikke skulle møte veggen unnet vi oss et par avbrekk. Siden vi  ikke hadde sett stedet ved elven der vi har båtplass, spaserte vi en kveld ned til elven og Vänern. Der var det så vakkert at vi bestemte oss for å ta en picknick der neste dag.

    

Det ble en meget spesiell og positiv naturopplevelse. Mens små og større fisk vaket og hoppet i vannet, koste oss med vin og tapas på et lite svaberg og planla hvordan vi kan bygge vår egen flytebrygge, mens solen langsomt forsvant bak skogkanten. Vi glemte ømme muskler mens vi betraktet to langhalsede gåsepar med unger, som vagget rundt på den andre siden av elven. Og da ikke mindre enn fem rådyr kom ut på jordene for å gresse, måtte vi fryde oss over hvor heldige vi har vært som har funnet denne perlen. Og da en bever svømte forbi oss i elven, var idyllen nesten ikke til å fatte.



Både Frank og jeg var betatte, eller som de sier på svensk; förtjust. Det er forøvrig Vänern som skimtes der elven munner ut på bildet ovenfor.

Siste dagen på Bliderud ble benyttet til opprydding ute og inne. Naboen på gården bak oss har vært så snill at han har klippet alt det lange gresset på åkrene. Det må ha vært en formidabel jobb, og vi hørte han hadde holdt på i over tre timer. Men gresset rundt huset trengte også en klipp, og jeg tror Frank var glad for å få tilbringe litt tid ute på plenklipperen.



Mens Frank klippet gress gikk jeg rundt for å se hvilke vekster som skjuler seg på tomten. Hvite og lilla syriner finnes i store mengder som hekk mellom huset og forrådet. De stod i full blomst og spredte deilig duft i hele hagen. Berget mellom huset og syrinene bar preg av å ha vært et steinbed før gresset tok overhånd og mellom tuster av gress fant jeg bregner, sedum, takløk og store mengder av noe jeg antar er en type hvit strandnellik.

   



Jeg legger ved bilder i håp om at noen av dere som besøker siden kan fortelle meg hva det er jeg har her og om det er verdt arbeidet med å rense plantene for gress og ta vare på dem.

Strandnellik? Bladene er nærmest sølvfargede.
       

        

Jeg fant også akeleier, store grupper av pioner (det ser ut til å være ulike typer, men bare på denne ene er blomsten kommet så langt at jeg kan se den er rød). Like ved inngangstrappen viste det seg at det jeg først trodde var en pion er en velutviklet løytnantshjerte.



        

Jeg må forresten bemerke at det meste av det som vokser i hagen akkurat nå virker å ikke være av interesse for snegler. Det finnes nemlig "mordersnegler" her også, men foreløpig ser jeg ikke mange tegn til at det er spist på plantene. Hurra!



Under er et bilde av det jeg håper en dag skal bli en woodland-hage. Her er det flere trær og i alle fall noe skygge. Dessuten vokser det både bregner og marianøkleblom der allerede. Det vokser forresten også ganske mye vill liljekonvall på tomten.



Det finnes i tre epletrær (tror jeg) i hagen og noen andre prydbusker. En hvit spirea stod i blomst akkurat nå, og det gjorde også buskene nedenfor, som jeg overhodet ikke aner hva er. Den rosa busken er knappe meteren høy og jeg skulle gjerne vite hva det er. Blomstret gjorde også en tornete busk som jeg antar er en type roser. Fargen er intenst oransje og greinene har skarpe torner (se nedenfor).

Hva er dette?
Hva er dette?
Nærbilde av blomsten som har begynt å falme. 
Hva er dette? Busken er nesten på høyde med syrinene.



Jeg har også funnet noe jeg antar kan være rosespirea og flere store gule buskmure. I tillegg finnes det en kjempediger snøballbusk i hagen. Den stod i knopp nå og jeg håper den ikke er avblomstret til jeg er tilbake neste gang.



Alt i alt er jeg ganske fornøyd med at det finnes så mange velvoksne planter som jeg kan bruke. Jeg har allerede begynt å tegne en plan for hvordan de kan integreres i et kjempestort staudebed med en liten bekk sildrende forbi ned til en ganske stor hagedam.

Det er lov å ha drømmer :-)

fredag 12. mai 2017

Herlig kompost

I ett år har vi kompostert alt kjøkkenavfallet. Da vi bygget varmkompostbinge i fjor trodde jeg at jeg bare grønnsakrester kunne legges i komposten. Men, under et besøk på hagemarkedet i Stokke i fjor, kom jeg i samtale med en selger av kompostbinger og komposteringsutstyr. Der fikk jeg vite at jeg kunne kaste både fisk og kjøttavfall i komposten. Dermed var det ut med den organiske søppeldunken og inn med total resirkulering av matavfall.


I ett år har vi fylt den 1 kubikk store beholderen med hageavfall og matavfall, og forbauset oss over at uansett hvor mye vi fyller på, så krymper det sammen og gir plass til mer. Selv gjennom vintermånedene har komposteringen holdt det gående med en jevnt varm temperatur.


For et par uker siden var det imidlertid stopp. Etter vår-opprydding i hagen var det ikke lenger mulig å få igjen lokket. Dermed skjønte jeg det var på tide å åpne lemmen nederst for å se om noe av innholdet var omdannet tilstrekkelig til å kunne gå tilbake til hagen.



Til min store fryd var så godt som hele den nedre halvdelen av beholderen godt kompostert. Det var bare å begynne å spa ut innholdet. Som dere kan se var ikke alt blitt til jord, men det var ikke å vente når vi har kastet restene av både lammestek og kalkun, med mere rett i komposten. Jeg plukket vekk  knoklene, mens lime og sitrus gikk tilbake i bingen. Jeg har lest at det tar sin tid å kompostere sitrusfrukter, men det skal vel bli jord av det også en dag.



Den eneste ulempen var at etter hvert som jeg gravde meg dypere inn i komposten begynte det øverste partiet å falle ned.  Dermed måtte jeg flytte litt rund på det som ennå ikke var kompostert for å få tak i godsakene. Jeg har derfor besluttet at den andre halvdelen av bingen, som jeg lot være uisolert for kaldkompostering, skal bli ombygd til binge for varmkompost. Dette var moro.

Nå har jeg spredt flere trillebårlass med herlig selvlaget kompost rundt i hagen, på roser og stauder, og ikke minst i kassene i drivhuset, der jeg har plantet tomater. Nå håper jeg bare at alt vil vokse like villig som ugress, bare sola klarer å varme lufta noen ekstra grader, selvsagt.

onsdag 3. mai 2017

Alle mann i arbeid

Etter at vi overtok Bliderud for en måned siden, har all vår ledige tid gått med til å forberede og gjennomføre oppussing av huset. I første omgang har hagen lav prioritet, for først må huset bli et tiltalende sted å tilbringe kvalitetstid i. Allerede samme helg som vi overtok gården, kjørte Frank og jeg til Uddevalla og dernest til Karlstad, for å handle inn alt fra tapeter, belegg, fliser, møbler, sengetøy, kjøkken, og alt det vi syntes vi trengte for å gjennomføre en overhaling av huset. Chilli.se, IKEA, Stuvbutikken og Jysk hadde ekstra høy omsetning den helgen (i alle fall ifølge lommeboka).


Det meste av varene fraktet vi til gården. Tass, tass, tass, sa føttene. Au, au au, sa armene. Ryggen klarte seg bra, men vi merker at vi har begynt å bruke muskler som har slumret hele vinteren.

Den påfølgende helga gikk ferden tilbake til Sverige og arbeidet med å renovere huset begynte. Vi hadde verken senger eller møbler, utover et bord og noen campingstoler, men ifølge Chilli.se skulle møblene være på lager og sendes umiddelbart. En uke etter storhandelen var det fortsatt ikke tegn til møblene, og vi ble nødt til å kjøpe skumplastmadrasser å ligge på.


Magnar står høyt over bakken og spyler huset før vi skal male.
I "Palmehelga" hadde vi hjelp av min mor og Frank sine yngste sønner, og etter 2-3 dager var alle soverommene blitt mer tiltalende. Døde fluer og edderkopper var slukt av støvsugeren, takene var malt, gulvene hadde fått vegg-til-vegg-tepper som kjennes deilig under nakne føtter, og to av rommene var ikledt nye tapeter. Nå manglet bare sengene. 


Mamma er i gang med å male vinduet på det som skal bli "hennes" rom.


Det begynte å bli litt kritisk, for jeg hadde lovet å passe mine 3 barnebarn i påsken og Frank hadde i et anfall av optimisme invitert to av sine søstre med 3 tenåringsbarn på besøk. Dermed ville 12 personer ganske snart trenge noe å sove på. 

Teppelegging er ikke Franks favorittaktivitet.

Det er utrolig hvor fort rommene endrer karakter når de får nye gulv.
Og enda finere blir rommene med nye tapeter.

Men problemer kommer sjelden alene sies det. Natt til Palmesøndag mistet vi vannet. Uten å gå i for mange detaljer oppdaget min handy elektriker-mann at ledningene i vannpumpen var irret og klarte å koble dem sammen slik at vannet igjen strømmet gjennom kranene. Men, akk, gleden ble gortvarig. Allerede neste kveld, akkurat da fjerdemann hadde gjort seg klar til å dusje, stoppet strømmen av livgivende dråper opp på nytt.



Nå var gode råd dyrebare, og den hyggelige megleren som solgte oss gården bidro med telefonnummer til et vannpumpefirma. Mandag ettermiddag dukket to blide karer opp og de fant raskt ut at vannpumpa hadde tjenestegjort sin levetid. Men, karene viste råd og allerede før hanen galte neste morgen, var de på plass og hadde de installert ny vannpumpe. Nå renner det atter friskt og rent kildevann i kranene på Bliderud. Godt og rent drikkevann er det forresten også.



Men vi var ennå ikke klar til storinnrykket. Onsdagen kom og gikk uten at sengene dukket opp, og enkelte av gjestene lå neppe særlig behagelig den første natta. Heldigvis er Skjærtorsdag ikke helligdag i Sverige, og utpå dage dukket det opp en bil fra DHL med 15  kolli møbler (minus en). I forvirringen som oppstod da alle hjalp til å bære inn møblene, trodde jeg en stund at en av dobbeltsengene manglet. Frank kjørte sporenstreks til Karlstad for å hente det siste kolliet, for nå hadde en av sønnene til Frank fått kjæresten på besøk, og vi var blitt 13 personer med behov for seng. Uten senga måtte vi kanskje sove på skift. 

Gutta monterer møbler i høy fart. Men jeg lurer nå litt på hvorfor de fikk noen skruer til overs?
Mens Frank var på kjøring fant jeg den savnede senga, men da var han allerede fremme i Karlstad, og fikk med seg bordplata til spisebordet i stedet. Lykkelig møtte vi påskehelga med soveplass til alle, i alle fall mer eller mindre. Ungdommene måtte ta til takke med madrasser på gulvet, men det gikk greit. Siden jeg passet tre livlige gutter fra 2-7 år, fikk jeg gjort lite annet enn å arrangere aktiviteter og lage mat.

En stund var soverommet fylt med madrasser, til stor fornøyelse for de små som laget sitt eget leke-hoppe-land
Frank satte ungdommene i sving med malekostene. Da påsken var omme var ytterveggene på tre sider av huset stort sett malt og to av rommene i kjelleren var tømt, ryddet og malt. Esker med møbler var båret inn, pakket opp og montert, og ungdommene fjernet også et enormt vepsebol fra kottet bak soverommet vårt. Det hadde sannsynligvis blitt utviklet over flere år etter størrelsen å dømme. Jeg håper også de klarte å tette hullet der vepsene kom inn.

Det er godt at ikke alle har høydeskrekk. Magnar maler husveggen mens han henger i fallsele.


Nå har Frank, min mor og jeg hatt en ny langhelg på gården, og vi har brukt tida godt. Det gamle kjøkkenet er revet og fraktet til miljøstasjonen i Åmål. Deretter malte vi kjøkkentaket, la et nytt kjøkkengulv, og tapetserte to vegger, før vi gikk i gang med å sette sammen modulene til det nye kjøkkenet fra IKEA. Da jeg reiste hjem stod de fleste modulene av kjøkkenet på plass. Nå er det nesten bare litt elektrisk arbeid, sokler, foringer og lister som gjenstår før kjøkkenet er fullt operasjonelt.

To strøk måtte til før taket ble bra.
Nye plater måtte på gulvet før vi kunne legge belegg, og Frank synes jeg skal lære å bruke alle typer verktøy.


Frank har flyttet inntaket og avløpet for vann.

Mamma hjelper til å smøre lim på veggen. Hvem skulle tro at denne spreke damen fylte 80 år i april i år?
Jeg har valgt en litt lys, retropreget tapet for kjøkkenet.
Alt i alt synes jeg vi har vært effektive. Det er tross alt bare en måned siden vi ble gårdeiere. Huset er heldigvis solid bygget og det meste av arbeidet som vi behøver gjøre er rent kosmetisk. Vi kommer langt med maling, tapeter og gulvbelegg. Men siden tanken vår er å en gang kunne flytte hit, kan vi like godt gjøre en ordentlig jobb med en gang. dermed har vi også kostet på oss nytt kjøkken. Badet trenger også en liten overhaling, men for at vi ikke skal gå på en oppussingssmell, tenker jeg det kan vente til utpå sommeren en gang.

Før tapet og kjøkken
Underveis
I løpet av måneden som har gått har vi hatt en bratt læringskurve med hensyn til å bo i Sverige. Noen opplevelser har vært frustrerende, som utgiften på 20.000 kroner for ny vanntilførsel. Eller som når jeg skulle på posten og hente pakker med tapeter jeg hadde bestilt. Uten gyldig identifikasjon er de ikke villig til å levere ut pakker, til tross for at jeg har pakkemelding på SMS og må betale for herligheten. Førerkort er nemlig ikke gyldig legitimasjon for en nordmann i Sverige. 

På den annen side er svenskene meget hyggelige og hjelpsomme mennesker. Det er nesten ikke måte på hvor mange gode tips og råd vi har fått. Vi får låne maskiner til oppussing, og fått servert ferdig middag på terassen. En nabo har tilbudt seg å slå det lange gresset på jordene, mens en annen har satt oss i kontakt med Moelven som skal komme og høste noe av skogen.

Vi har lært at en gård er en egen bedrift. Ikke bare kan vi få EU-støtte, men vi kan også få tilbake momsen på investeringer. Dermed må vi ta vare på regninger for alle innkjøp nå som det ser ut til at vi vil få inntekt på skogsdrift. 

Og jeg har lært at jeg ikke reiser til Sverige uten pass.