søndag 29. november 2015

Så tenner vi de første lys ...

Lenge var jeg motstander av lysgirlandere og "amerikaniserte" effekter i forbindelse med adventen. Jeg synes fortsatt vi burde utvikle norske tradisjoner fremfor å overta amerikanernes, men nå har jeg akseptert at litt lys faktisk kan skape stemning utendørs i denne mørke årstiden. For et par år siden kjøpte vi en liten slynge med lys som vi hengte opp i epletreet. Det lyste opp, men rakk ikke over hele treet. I år har vi kjøpt et par ekstra lysgirlandere, som vi var ute og monterte i dag.


Aller helst ville jeg hatt lys i det store grantreet på sørsiden av huset, men det er så høyt at ingen våger seg opp i treet, og det er ikke mulig å komme til med lift heller. Derfor pynter vi epletreet i stedet.


Med et sammensurium av grener og vannskudd var det ikke lett å få lyskveilene på plass. Min kjære vill helst beskåret treet nå, men siden jeg har lest at det helst skal gjøres på våren, fikk vi heller bale med alle greinene som skrapte oss i ansiktet.

Etter noe plunder var lysene sånn noenlunde på plass. Dessverre er jeg ikke god på å ta bilder i mørket, men jeg kan love at treet lyser fint opp i hagen når det er mørkt. Det fine er dessuten at vi ser lysene både fra stuevinduet og fra innkjørselen hver gang vi kommer hjem.

Da er lysene tent og adventen begynt og jeg ønsker alle en riktig koselig førjulstid.

lørdag 28. november 2015

Advent og forventninger

Da jeg var barn var adventstiden fylt med spenning og forventning om tiden som skulle komme. Julen var kulminasjon av alle forberedelsene som ble gjort gjennom hele høsten. I mitt barndoms hjem skulle alt vaskes og pusses til det skinte. Sølvtøy, kobber og kasseroller ble iherdig skrubbet og gnidd med pussemiddel eller stålull. Dette var vanligvis jobber som ble tildelt oss ungene.

Mamma vasket klær og hus. Både tak, vegger og vinduer fikk en omgang skureklutene. Skap og skuffer ble tømt og vasket, før innholdet ble stablet pent på plass. Vi ungene fikk tildelt jobber ettersom vi var gamle nok. En enslig adventsstjerne lyste opp i stuevinduet og fire stearinlys minnet oss uke for uke om at høytiden nærmet seg. Lillejulaften var særdeles hektisk. Da fikk alle sengene rent sengetøy, bord og benker ble pyntet med duker, og alt vi hadde av julepynt ble hentet frem og satt på plass. Juletreet ble også pyntet, men det var som regel ikke før sent på kvelden.

Vi ungene la oss forventningsfulle med julestrømper hengende fra sengekanten og våknet opp til et hus som hadde transformert over natten, nærmest som ved et mirakel. Det duftet granbar og grønnsåpe, ispedd ribbe og sylte, og mye annet godt. Det var i grunnen magisk.

Jeg vet ikke om barn i dag opplever julen like magisk som vi gjorde den gang, men selv merker jeg at det blir stadig vanskeligere å fremkalle magien. Nå serveres julemat og julekaker hele høsten og stadig flere pynter både hus og juletre allerede i begynnelsen av adventen. Jeg er forsåvidt ikke imot å pynte huset i adventstiden, og jeg synes det er fint med både juleblomster i stuen og julekrans på ytterdøra, men av og til føles det som vi også tar festen på forskudd.

Min barndoms adventstid var litt småkaotisk. Kjøkkenet var fylt med rot på grunn av baking, og i stua lagde vi julepynt og pakker. Ting ble flyttet hit og dit fordi det skulle vaskes og ryddes fra loft til kjeller. Nå bruker vi adventstiden til å kose oss, og når jula endelig kommer har vi spist ribbe, pinnekjøtt og lutefisk flere ganger og er lei av både pepperkaker og julegløgg. Stadig flere kaster ut juletreet første nyttårsdag, og selv om noen kanskje har hørt begrepet trettendedag jul, så er det få som vet at 6. januar er helligtrekongersdag og en del av jula.

Det er lenge siden jula ble kommersialisert, men nå er det nærmest en glidende overgang mellom halloween og advent og jul, der ingen ting gjør mer inntrykk på oss enn at vi skifter ut skjeletter og spøkelser med engler og nisser. I dag var jeg på julemarked i Åsgårdstrand. For en som kommer fra Nord-Norge er det ikke lett å få julestemning når sola skinner høyt på himmelen, men nå som mørket begynner å senke seg skal jeg gå ut og tenne et par lys. Så skal jeg lete frem adventslysene og tørke litt støv. Etterpå lager jeg en kopp te og nyter de gode småkakene jeg kjøpte på julemarkedet. 

Joda, det er fint å kose seg, men jeg savner nå likevel magien?

mandag 2. november 2015

Vakre farger

Det gode høstværet fortsetter, og selv om det er for kaldt til å sitte ute og vi ikke lenger jobber i hagen er de vakre høstfargene fortsatt en pryd for øyet. Mange av plantene har gitt tapt for frosten, men de som tåler litt minusgrader pynter fortsatt opp med dekorative farger.


Løvet forsvinner nok fra trærne om det kommer vind, men ennå er det noen som klamrer seg fat og pynter opp.


De fleste typene storkenebb jeg har fryser ned om vinteren, men denne her (under) er nærmest vintergrønn. Dessverre har jeg rotet bort navnelappen, men den har rosa blomster i juni. Det fineste med planten er bladverket som dekker bakken helt.

Tenk at vi har begynt på november og ennå kan vi ha blomster sående ute på trappen. Jeg skulle sikkert plukket bort noen av de visne knoppene, men jeg innser at jeg har fokus på andre ting for tida. Uansett, ikke verst å kunne ha blomster ute i november.