lørdag 28. november 2015

Advent og forventninger

Da jeg var barn var adventstiden fylt med spenning og forventning om tiden som skulle komme. Julen var kulminasjon av alle forberedelsene som ble gjort gjennom hele høsten. I mitt barndoms hjem skulle alt vaskes og pusses til det skinte. Sølvtøy, kobber og kasseroller ble iherdig skrubbet og gnidd med pussemiddel eller stålull. Dette var vanligvis jobber som ble tildelt oss ungene.

Mamma vasket klær og hus. Både tak, vegger og vinduer fikk en omgang skureklutene. Skap og skuffer ble tømt og vasket, før innholdet ble stablet pent på plass. Vi ungene fikk tildelt jobber ettersom vi var gamle nok. En enslig adventsstjerne lyste opp i stuevinduet og fire stearinlys minnet oss uke for uke om at høytiden nærmet seg. Lillejulaften var særdeles hektisk. Da fikk alle sengene rent sengetøy, bord og benker ble pyntet med duker, og alt vi hadde av julepynt ble hentet frem og satt på plass. Juletreet ble også pyntet, men det var som regel ikke før sent på kvelden.

Vi ungene la oss forventningsfulle med julestrømper hengende fra sengekanten og våknet opp til et hus som hadde transformert over natten, nærmest som ved et mirakel. Det duftet granbar og grønnsåpe, ispedd ribbe og sylte, og mye annet godt. Det var i grunnen magisk.


Jeg vet ikke om barn i dag opplever julen like magisk som vi gjorde den gang, men selv merker jeg at det blir stadig vanskeligere å fremkalle magien. Nå serveres julemat og julekaker hele høsten og stadig flere pynter både hus og juletre allerede i begynnelsen av adventen. Jeg er forsåvidt ikke imot å pynte huset i adventstiden, og jeg synes det er fint med både juleblomster i stuen og julekrans på ytterdøra, men av og til føles det som vi også tar festen på forskudd.

Min barndoms adventstid var litt småkaotisk. Kjøkkenet var fylt med rot på grunn av baking, og i stua lagde vi julepynt og pakker. Ting ble flyttet hit og dit fordi det skulle vaskes og ryddes fra loft til kjeller. Nå bruker vi adventstiden til å kose oss, og når jula endelig kommer har vi spist ribbe, pinnekjøtt og lutefisk flere ganger og er lei av både pepperkaker og julegløgg. Stadig flere kaster ut juletreet første nyttårsdag, og selv om noen kanskje har hørt begrepet trettendedag jul, så er det få som vet at 6. januar er helligtrekongersdag og en del av jula.

Det er lenge siden jula ble kommersialisert, men nå er det nærmest en glidende overgang mellom halloween og advent og jul, der ingen ting gjør mer inntrykk på oss enn at vi skifter ut skjeletter og spøkelser med engler og nisser. I dag var jeg på julemarked i Åsgårdstrand. For en som kommer fra Nord-Norge er det ikke lett å få julestemning når sola skinner høyt på himmelen, men nå som mørket begynner å senke seg skal jeg gå ut og tenne et par lys. Så skal jeg lete frem adventslysene og tørke litt støv. Etterpå lager jeg en kopp te og nyter de gode småkakene jeg kjøpte på julemarkedet. 

Joda, det er fint å kose seg, men jeg savner nå likevel magien?

3 kommentarer:

  1. Hei, for oss som bor på vestlandet er det viktig å prøve å finne magien, mens regnet pisker mot ruten. I fjor regnet det på julaften til og med. Det hjelper godt med lys, pynt og pepperkakebaking. Julegardiner i kjøkkenvinduer med pepperkakehjerter. Ta med seg noen gamle juletradisjoner hjemmefra... Det blir litt magisk :) Ha en fin kveld :)

    SvarSlett
  2. Takk for eit fint innlegg.
    Eg sit og kosar meg med minner frå barndomen.
    Mødrene våre måtte ha ein utruleg arbeidskapasitet som heldt ut alt som skulle
    gjerast i dagane før jul...!!
    I dag gjer me det kanskje litt enklare, men eg held på nokre tradisjonar når det gjeld
    heimelaga mat av salt og søtt.
    Vaskinga er eg meir slepphendt med, nedvask til jul gjer eg sjeldan, det kan gjerast til våren om det er nødvendig..

    God adventstid frå Anne-Mari

    SvarSlett
  3. Tusen takk for kommentarene. Jeg har ikke gitt opp å jakte på magien, men innser at den kanskje hører barndommen til. Uansett gjør jeg mitt beste for å skape stemning, selv om jeg må tilstå at jeg hverken har brettekanter i skapene eller syv sorter i kakeboksene. Men koselig er det uansett.

    SvarSlett