mandag 25. juli 2016

Mammas blåbærsyltetøy

Det er ikke bare i hagen vi høster bær for tiden. Naturens spiskammer har mye å tilby akkurat nå. Både blåbæra og bringebæra er modne og tilgjengelig for alle som orker å ofre noen timer i skogen.  Min mor, som alltid har vært en ivrig bærplukker pushet oss ut på bærtur på søndag, og etter vel en time i bærskogen kunne vi rusle hjem med omtrent 20 liter deilig blåbær.


Jeg er vokst opp med blåbærsyltetøy som en del av hverdagskosten. Sammen med gulost og brunost spiste vi stort sett syltetøy av blåbær, bringebær og multer på brødskiva. Jeg pleier å si at en av årsakene til at jeg heldigvis sjelden er syk, er at jeg ble proppet full av C-vitaminer og antioksidanter i hele oppveksten. At det sannsynligvis også er bra for huden kan dere sikkert se på bildene av min mor. Hun fyller nemlig 80 år om noen måneder, og selv om hun har levd et aktivt liv ute i sola har hun ikke nevneverdig mange rynker.


Dessuten er hun "still going strong" og svinser lett rundt i kjøkkenet mitt mens hun renser bærene og rører det til deilig syltetøy. Jeg skal om litt gi dere oppskrifta på mammas rørte blåbærsyltetøy, men først vil jeg fortelle litt om hvordan denne oppskrifta kom til. Alle kan selvsagt røre sammen blåbær og sukker, men det er ikke gitt at resultatet blir like godt som her.


Før fryseboksenes tid var det vanlig å koke syltetøy. Da fryseboksene ble vanlige i norske husholdninger (sånn på slutten av 60-tallet for oss som bodde i Nord Norge) ble det mer vanlig å røre bærene med sukker for deretter å fryse det som syltetøy. Jeg husker imidlertid fra min barndom at blåbærsyltetøy ikke smakte like godt som ferskt blåbærsyltetøy, etter en runde i fryseren. Det var som noe av friskheten ble borte.

Dette levde vi med helt til en dag, etter at vi hadde flyttet til Sulitjelma, var på besøk hos ei dame som serverte oss deilig blåbærsyltetøy midt på vinteren. Det hele var et mysterium, for vi trodde hun måtte ha fått tak i ferske blåbær, men dama hevdet hun hadde servert oss syltetøy som hadde vært dypfryst. Hun delte imidlertid oppskriften, som i dagens ører kan lyde noe merkelig. Bærene måtte nemlig knuses med en klubbe, helst smidd av en rikule (utvekst på bjørketreet). Deretter skulle man tilsette sukkeret mens man rørte godt rundt og man måtte passe nøye på å bare røre rundt i en retning.


Min mor fikk smidd en passende klubbe til å knuse bærene med, men hun oppdaget fort at syltetøyet ble like godt om hun rørte en vei eller i begge retninger. Det viste seg nemlig at årsaken til at syltetøyet smakte like godt som om høsten var sukkermengden. Damen med det gode blåbærsyltetøyet benyttet nemlig mye mer sukker en det som var vanlig. Så da kjøkkenmaskinene gjorde inntog på kjøkkenet på begynnelsen av 70-tallet, gikk min mor over til å bruke maskin i stedet for treklubbe. Syltetøyet smakte fortsatt like godt. 


Her er oppskriften:

(passer i en stor Kenwood maskin)

2 kg renset blåbær
650-750 g sukker 
Syltetøyet smaker egentlig for søtt om du spiser det ferskt, men noe av sukkersmaken forsvinner i fryseprosessen - derfor den forholdsvis store sukkermengden.

50-80 g Certo frysetøy (valgfritt)
Hvis du synes syltetøyet blir for rennende kan du tilsette 50-80 g Certo frysetøy. Etter min mening forringer det den friske blåbærsmaken noe, men syltetøyet blir definitivt enklere å spise. Og faren for blåbærflekker på klærne blir helt klart mindre.

La maskinen jobbe til bærene er knust og sukkeret er oppløst. Det kan ta ca 10 min, så ikke ha det for travelt. Deretter er det bare å øse opp syltetøyet i passende begere og sette dem i fryseren. Det er en fordel å bruke små begerene slik at du bare tiner så mye syltetøy som du trenger hver gang. Syltetøyet tiner ganske raskt da sukkermengden hindrer bærene i å bli altfor stive.


Nå har jeg fylt fryseren med masse deilig blåbærsyltetøy. Selv om vi ofte spiser det på brødskiva kan du også lage kaker og desserter med syltetøyet. For eksempel en deilig blåbærsuppe til nystekte pannekaker.


Siden jeg benytter blåbær i smoothies har jeg også valgt å fryse en del av bære hele. Oppskrift på en velsmakende blåbærsmoothie kommer snart.

Overflod

Det virker som alt modner samtidig, akkurat nå. Med unntak av tomatene som er uventet sene med å modne i år, spiser vi daglig av hagens overflod. Vi har både mainepe, sukkererter og fennikel, for ikke å nevne enorme mengder agurk. Til og med grønnkålen, som faktisk overlevde angrepet av kållarver, har utviklet nye blader som vi nå kan spise. Plutselig måtte all fennikkelen høstes, da de begynte å utvikle blomsterstilker (et par stykker rakk jeg ikke å ta i tide). Det er litt dumt med grønnsaker som ikke kan høstes litt etter litt, for det er begrenset hvor lenge de holder seg i kjøleskapet og jeg er ikke så ivrig etter å forvelle. Så akkurat nå spiser vi ganske mye fennikel.


Jordbærsesongen er stort sett over, med unntak av en og annen etternøler. Men til gjengjeld kan vi plukke modne bringebær i stedet. Og plutselig var også all solbæra klar til innhøsting.


Etter å ha vært bortreist noen dager var det bare å gyve løs på bærbuskene og plukke alt vi orket. Min mor, som er på besøk, koste seg skikkelig og bidro med innhøstingen. Det ble ikke flere bringebær enn at vi spiste de som de var, men jeg sparte noen som havnet på en pavlova.


Av mine to 4-år gamle solbærbusker fikk jeg to store boller med deilige solbær. Først hadde jeg tenkt å lage saft eller solbærgelé av alt sammen, men etter å ha googlet oppskrifter med solbær på internett har jeg valgt å fryse alt sammen som hele bær. Da kan de brukes i både smoothies og kaker. Under ses min mor er med en håndfull solbær.


Ifølge nettet er nemlig dagens solbær supermat med enorme mengder vitamin-C og antioksidanter. Dessuten er de mye bedre på smak enn solbærene før i tiden. Det siste kan jeg bekrefte, for mens jeg før stort sett likte solbærsaft, synes jeg nå bærene smaker het nydelig rett fra busken.

torsdag 14. juli 2016

Årets nye stauder

Det har uungåelig blitt noen nye stauder også i år. En tur innom Rom Hagemiljø (Hageland) for å kjøpe noen småting til å binde opp busker med endte i en samling nye stauder. I tillegg var jeg en tur på planteutsalget til Stokke hagelag, og kom hjem med flere nyanskaffelser. 

Min plan er å ha mest mulig busker og stauder i bedene, men siden det koster å kjøpe planter har jeg ofte fylt bedene med sommerblomster for at de ikke skal se for glisne ut. Men de siste innkjøpene håper jeg skal bidra til at bedene blomstrer hele sommeren uten hjelp av ettårige blomster. 

Denne gang har jeg fokusert mest på halvhøye og høye stauder til en del tomrom i eksisterende bed. Dessuten har jeg lagt vekt på at plantene er velegnet til snitt, siden jeg ønsker å kunne lage buketter med egne blomster fra hagen. Og mens jeg ennå har merkelappene og husker hva som er plantet hvor, skal jeg for en gangs skyld forsøke med en oversikt.


Jeg kjøpte 5 stk steppesalvie, eller mer presist Salvia nemorosa "Viola Klose". De er plantet på sørsiden av huset der jeg tidligere hadde noen selvsådde storkenebb. Storkenebbene ble altfor høye for plantene i nærheten og ble flyttet i vår til bedet under grantreet. Steppesalvien blir omlag 40-50 cm høy og skal etter merkelappen kunne blomstre sammenhengende fra mai til august. Foreløpig blomstret de tett og fint fra like etter utplanting i juni og etter å ha stått avblomstret noen uker har de begynt å blomstre igjen nå. Kanskje skyldes det at jeg burde klippet av de avblomstrede stilkene tidligere. Fargen er forøvrig mye mørkere blå enn det dette bildet gir inntrykk av.


 

En annen plante som jeg falt for er alpestikle (Eryngium zabellii "Big Blue"). Jeg liker det pussige utseendet og den rare blåfargen og kjøpte 3 stk som jeg håper raskt vil danne et passende stort felt. Alpestiklen skal bli 60 cm høye og blomstrer fra juli til august. De står i blomst akkurat nå og er veldig dekorative, men de er ennå for få til at jeg har råd til å bruke dem i buketter.


Den neste planten på innkjøpslista er en rosa variant av hestemynte. For 2-3 år siden kjøpte jeg tilfeldigvis en eller to vanlige hestemynte (rød), men det var først i fjor at jeg oppdaget hvor flotte de er. Jeg husker hverken hvor eller hvorfor jeg kjøpte plantene, for jeg har ingen tidligere erfaring med hestemynte, men planten er tydeligvis hardfør og til tross for høyden (80 cm) tåler de vind og regn godt. For tiden står de med sine store røde hoder og er en av de plantene som pynter mest opp i staudebedet. 


Denne rosa varianten av hestemynte håper jeg skal vise seg å være like robust. Planten heter Monárda hybrid "Beaauty of Cobham" og jeg kjøpte 3 eksemplarer. De skal også bli omlag 80 cm høye og er akkurat kommet i blomst. Ifølge etiketten skal de kunne blomstre til uti august. Vi får snart se om det stemmer.


Den neste planten på innkjøpslista mi i år er en ganske alminnelig kattost, eller Málva moscháta. Den har også en veldig lang blomstringstid ifølge etiketten. Siden den skal kunne bli 70 cm høy har jeg plantet den i bedet langsmed innkjørselen, der jeg satser på mest høye stauder. Jeg kjøpte også her 3 planter, men foreløpig ser de ganske spinkle ut og rager ikke mer enn omlag 50 cm over bakken. Jeg håper imidlertid de vil trives og gjøre mer vesen av seg i årene som kommer.


Den neste planten er en høstfloks og er ikke kommet i blomst ennå. Jeg kjøpte 3 stk Phlox (P) "Bright Eyes" som også er en høy plante på ca 75 cm. Den skal være veldig fin til snitt og jeg gleder meg til å se hvordan den tar seg ut i blomst. I mangel av annet har jeg foreløpig plantet dem foran rosene, men det er mulig de blir for høye her og må flyttes, men det problemet får jeg ta en annen gang.


De to siste plantene fra Rom Hagesenter har jeg ikke egne bilder av ennå. Da jeg googlet etter bilder av slirekne oppdaget jeg at planten er svartelistet fordi den tydeligvis sprer seg så lett at den tar over for naturlig flora. jeg er imidlertid usikker på om det gjelder akkurat denne typen jeg har kjøpt. Ifølge en hageblogg jeg kom over sprer planten seg villig med rotutløpere, så jeg må kanskje revurdere plasseringen. jeg har nemlig plantet den i staudebedet like ved pionene, men kanskje bør den få en plassering hvor den ikke er en trussel mot andre planter. Uansett synes jeg de rosa toppene ser ganske fine ut.


Søyleblomst, Líatris spicáta "Kobols senior" har jeg forsøkt før, men den har ikke klart seg hos meg. Det skyldes mest sannsynlig at den tidligere ble klemt inne mellom andre stauder og storvokste sommerblomster. Jeg forsøker meg derfor en gang til og nå står den ganske fritt i sørenden av staudebedet, omgitt av lavere planter. Så langt ser den ut til å klare seg bra, og jeg krysser fingrene. De hadde bare en plante igjen, så den står desverre helt alene.

De neste plantene ble kjøpt inn på Stokke hagelags utsalg. Der kjøpte jeg blant annet to forskjellige typer hosta, en type bregne og noe jeg trodde var lerkespore. Damen som solgte dem var ikke sikker på hva det var og pottene manglet etiketter. Det er nok ikke lerkespore likevel, så jeg må sannsynligvis vente og se hva det blir til når de vokser. Om noen vet hva det kan være så sikter jeg til de tre små plantene som står bakerst på plantebrettet nedenfor.



Både hostaen og bregnene er plantet i området rundt fontenen. der er det skygge store deler av dagen, men likevel ganske tørt, da tujahekken trekker til seg mye fuktighet. Jeg håper likevel de skal klare seg der. Den storbladete hostaen har forresten begynt å blomstre, men som man kan se har også sneglene funnet veien hit. Jeg tar derfor en ektra grundig titt under bladene når jeg går sneglerunde på kveldene, slik at de ikke spiser opp plantene før de får etablert seg.


 Jeg vil ikke påstå at jeg kjøper planter etter noen klar plan. Tvert imot. Ofte har jeg ikke andre kriterier enn at blomstene skal se fine ut og at de blomstrer til ulike tider på sommeren. Helst bør de blomstre lenge. Jeg kjøper helst planter som vokser og trives lett i stedet for sjeldne arter som krever spesielle vekstforhold. Jeg er nok litt for utålmodig til å vente i mange år på at en plante skal begynne å synes i bedet. Kanskje kan jeg eksperimentere mer når jeg blir pensjonist.

Bortsett fra steppesalvien, alpestiklen og hostaene ble alle plantene rosa. Riktignok liker jeg godt rosa blomster, men jeg trenger nok noen flere hvite planter også. Men akk, det blir nok ikke i år, for nå er lommeboka skrapet.

onsdag 13. juli 2016

Jordbærlykke

De siste par ukene har jeg hatt besøk av mine barnebarn. Det har derfor blitt lite tid til både hagearbeid og blogging. Selv om været har variert har vi kost oss i hagen, for sommergjestene kom akkurat i tide til å få nyte jordbærene på sitt beste.


Hva er vel mer sommerlig en jordbær? Og enda bedre er de når man kan spise dem rett fra plantene.


Oskar har vært i mormors hage mange ganger og frydet seg over å være med å plukke jordbær. Han er veldig ansvarsfull og studerer bærene nøye for å sjekke at de er røde på begge sider før han plukker dem.


Her viser Oskar frem litt av fangsten.


Og her er enda flere jordbær. Store, røde og søte er de. Selv om jordbæra smaker godt naturell er de ekstra gode servert med en liten dæsj vaniljesaus. Nam, nam! Dette er skikkelig sommermat for små livsnytere. 


Sverre synes det var mest moro med hageslangen og hjelper til med å vanne bærbuskene.


Men nå er de små gjestene reist videre. Jeg plukker fortsatt jordbær, men det er likevel for lite til at jeg tar bryderiet med å sylte dem. Vi spiser det meste slik de er, men i dag tror jeg at jeg skal lage en jordbærkake.



Nå har også solbær og bringebær begynt å få den fargen de skal ha. Jeg er allerede funnet noen bringebær til å putte i munnen. De smakte også deilig.