søndag 13. desember 2015

Et overblikk

En venn av oss har fått drone og i dag tok han den med på besøk til oss. Dermed fikk vi anledning til å se hagen fra et fugleperspektiv.


Garasjen og en godt nedklippet lindehekk dominerer mot veien. Innkjørselen har parkering for mange biler, men utover dette består tomten fortsatt av ganske mye plen.


Det meste av bedene ligger ved huset, mot sørøst. Sett fra sør virker vårt spesielle grantre ganske ruvende og jeg husker at jeg umiddelbart tenkte;  "det må vi fjerne," da jeg så huset for første gang. Nå har vi levd med treet i over seks år og lært å bli glad i det. Vi har så mange uteplasser at vi alltid finner et sted der solen skinner.


Direkte mot sør er terrassen med lysthuset. I høst begynte Frank å sette opp benker som til sommeren skal huse grill, wokbluss og vask.


Vidvinkel kameraet får tomtegrensene til å se avrundet ut, men den er egentlig helt rett.


Kjøkkenhagen ligger i hjørnet mot syd og er egentlig for lite. Jeg skulle helst hatt dobbelt så mange plantekasser, for jeg klarer aldri å begrense hva jeg har lyst å dyrke.


Hei der!


Gutta beundrer teknologien.


Det var i grunnen interessant å se hvordan hagen ser ut fra oven.

søndag 29. november 2015

Så tenner vi de første lys ...

Lenge var jeg motstander av lysgirlandere og "amerikaniserte" effekter i forbindelse med adventen. Jeg synes fortsatt vi burde utvikle norske tradisjoner fremfor å overta amerikanernes, men nå har jeg akseptert at litt lys faktisk kan skape stemning utendørs i denne mørke årstiden. For et par år siden kjøpte vi en liten slynge med lys som vi hengte opp i epletreet. Det lyste opp, men rakk ikke over hele treet. I år har vi kjøpt et par ekstra lysgirlandere, som vi var ute og monterte i dag.


Aller helst ville jeg hatt lys i det store grantreet på sørsiden av huset, men det er så høyt at ingen våger seg opp i treet, og det er ikke mulig å komme til med lift heller. Derfor pynter vi epletreet i stedet.


Med et sammensurium av grener og vannskudd var det ikke lett å få lyskveilene på plass. Min kjære vill helst beskåret treet nå, men siden jeg har lest at det helst skal gjøres på våren, fikk vi heller bale med alle greinene som skrapte oss i ansiktet.


Etter noe plunder var lysene sånn noenlunde på plass. Dessverre er jeg ikke god på å ta bilder i mørket, men jeg kan love at treet lyser fint opp i hagen når det er mørkt. Det fine er dessuten at vi ser lysene både fra stuevinduet og fra innkjørselen hver gang vi kommer hjem.


Da er lysene tent og adventen begynt og jeg ønsker alle en riktig koselig førjulstid.

lørdag 28. november 2015

Advent og forventninger

Da jeg var barn var adventstiden fylt med spenning og forventning om tiden som skulle komme. Julen var kulminasjon av alle forberedelsene som ble gjort gjennom hele høsten. I mitt barndoms hjem skulle alt vaskes og pusses til det skinte. Sølvtøy, kobber og kasseroller ble iherdig skrubbet og gnidd med pussemiddel eller stålull. Dette var vanligvis jobber som ble tildelt oss ungene.

Mamma vasket klær og hus. Både tak, vegger og vinduer fikk en omgang skureklutene. Skap og skuffer ble tømt og vasket, før innholdet ble stablet pent på plass. Vi ungene fikk tildelt jobber ettersom vi var gamle nok. En enslig adventsstjerne lyste opp i stuevinduet og fire stearinlys minnet oss uke for uke om at høytiden nærmet seg. Lillejulaften var særdeles hektisk. Da fikk alle sengene rent sengetøy, bord og benker ble pyntet med duker, og alt vi hadde av julepynt ble hentet frem og satt på plass. Juletreet ble også pyntet, men det var som regel ikke før sent på kvelden.

Vi ungene la oss forventningsfulle med julestrømper hengende fra sengekanten og våknet opp til et hus som hadde transformert over natten, nærmest som ved et mirakel. Det duftet granbar og grønnsåpe, ispedd ribbe og sylte, og mye annet godt. Det var i grunnen magisk.


Jeg vet ikke om barn i dag opplever julen like magisk som vi gjorde den gang, men selv merker jeg at det blir stadig vanskeligere å fremkalle magien. Nå serveres julemat og julekaker hele høsten og stadig flere pynter både hus og juletre allerede i begynnelsen av adventen. Jeg er forsåvidt ikke imot å pynte huset i adventstiden, og jeg synes det er fint med både juleblomster i stuen og julekrans på ytterdøra, men av og til føles det som vi også tar festen på forskudd.

Min barndoms adventstid var litt småkaotisk. Kjøkkenet var fylt med rot på grunn av baking, og i stua lagde vi julepynt og pakker. Ting ble flyttet hit og dit fordi det skulle vaskes og ryddes fra loft til kjeller. Nå bruker vi adventstiden til å kose oss, og når jula endelig kommer har vi spist ribbe, pinnekjøtt og lutefisk flere ganger og er lei av både pepperkaker og julegløgg. Stadig flere kaster ut juletreet første nyttårsdag, og selv om noen kanskje har hørt begrepet trettendedag jul, så er det få som vet at 6. januar er helligtrekongersdag og en del av jula.

Det er lenge siden jula ble kommersialisert, men nå er det nærmest en glidende overgang mellom halloween og advent og jul, der ingen ting gjør mer inntrykk på oss enn at vi skifter ut skjeletter og spøkelser med engler og nisser. I dag var jeg på julemarked i Åsgårdstrand. For en som kommer fra Nord-Norge er det ikke lett å få julestemning når sola skinner høyt på himmelen, men nå som mørket begynner å senke seg skal jeg gå ut og tenne et par lys. Så skal jeg lete frem adventslysene og tørke litt støv. Etterpå lager jeg en kopp te og nyter de gode småkakene jeg kjøpte på julemarkedet. 

Joda, det er fint å kose seg, men jeg savner nå likevel magien?

mandag 2. november 2015

Vakre farger

Det gode høstværet fortsetter, og selv om det er for kaldt til å sitte ute og vi ikke lenger jobber i hagen er de vakre høstfargene fortsatt en pryd for øyet. Mange av plantene har gitt tapt for frosten, men de som tåler litt minusgrader pynter fortsatt opp med dekorative farger.


Løvet forsvinner nok fra trærne om det kommer vind, men ennå er det noen som klamrer seg fat og pynter opp.



De fleste typene storkenebb jeg har fryser ned om vinteren, men denne her (under) er nærmest vintergrønn. Dessverre har jeg rotet bort navnelappen, men den har rosa blomster i juni. Det fineste med planten er faktisk bladverket som dekker bakken helt.


Tenk at vi har begynt på november og ennå kan vi ha blomster sående ute på trappen. Jeg skulle sikkert plukket bort noen av de visne knoppene, men jeg innser at jeg har fokus på andre ting for tida. Uansett, ikke verst å kunne ha blomster ute i november.


onsdag 21. oktober 2015

Det er ikke over ennå

Vi har høstet og spist både poteter og gulrøtter helt siden siste halvdel av juli og fortsatt er det mye igjen. Men nå som frostnettene har meldt sin ankomst har vi høstet alt som var igjen. Avlingen fra våre små grønnsakbed fylte en hel isoporkasse og det er ikke usannsynlig at vi kan klare oss med egen avling frem til jul.


I tillegg til potetene og gulrøttene, tok jeg opp persillerøttene. Med noen få unntak var de fleste lange og tynne fremfor fyldige, men de kan i alle fall sette smak på supper og gryteretter. Både gulrøttene og persillerøttene ble sådd like etter påske, men den kalde våren har gjort at de spirte ujevnt. Derfor ble det aldri til at jeg så behovet for å tynne ut. Jeg ser nå at det likevel kunne vært gjort enkelte steder.


Purren lar jeg fortsatt stå ute og høster bare etter hvert som jeg har bruk for dem. Jeg har også noe stangselleri stående, men den ble ikke særlig stor i år, så den egner seg mest som smakstilsetning i supper og kraft.

I innkjørselen, på vei mot inngangsdøra har jeg forresten drevet med nyplanting denne uka. Jeg var på salg på Rom hagesenter for et par uker siden og endte med å kjøpe en Pieris Japonica "Mountain Fire" og vanlig klatrehortensia "Hydrangea a Petiolaris" (nå rakk jeg å skrive navnene før merkelappene ble borte).



Hagedesigneren som besøkte meg i fjor anbefalte meg å plassere noen store krukker inntil huset i oppkjørselen. Dette var fordi hele den store steinbelagte innkjørselen virket ganske kjedelig og uinspirerende når man ankom huset. Siden steinene går helt inntil husveggen på den ene siden og tujahekken på den andre siden, var det ikke plass til beplanting. En stor krukke med for eksempel en klatreplante som pipeholurt, ville ifølge hagedesigneren myke opp inntrykket og bidra til en hyggeligere velkomst. 


Nå koster store krukker en liten formue, så min meget handy mann tilbød å snekre noen plantekasser i stedet. Vi bestemte oss for tre stykk i ulike høyder og bredder. Den laveste er 80x80 cm bred, mens den neste er 60x60 cm og den høyeste er 50x50 cm bred. Kassene ble i fjor fylt med sommerblomster og en pipeholurt. Dessverre klarte ikke pipeholurten vinteren, så i sommer stakk jeg noen erteplanter ned i den samme kassen. De trivdes heller ikke noe særlig, så jeg antar det var noe galt med jorda.


Jeg har hatt litt forskjellige sommerplanter i kassene, men ulempen er at de ikke ser så fine ut når de begynner å bli lange og hengslete. Dessuten er sesongen for sommerblomster over lenge før det er vinter i innkjørselen. I fjor høst plantet jeg prydgress i den bredeste kassen, sammen med et par storkenebb. Prydgresset klarte seg, men storkenebbene gikk til grunne. Jeg har erstattet dem med tre alunrot, som jeg setter min lit til skal overleve vinteren.


Kassene er blitt flyttet litt rundt, men nå har jeg kommet til at de passer best å stå sammen. Siden både pieris og hortensia liker surjord har jeg byttet ut jorden i to av kassene med rododendronjord og krysser fingrene for at begge skal trives i kassene. Det fine med pieris er at den er vintergrønn, så dermed vil det være noe grønt i kassen hele vinteren. I tillegg har jeg pyntet med lyng, slik at kassene bidrar til å ønske oss og våre gjester velkommen. Lyngen kan byttes ut me passende sommerblomster til våren.

Jeg har forresten også lagt ned diverse blomsterløk i kassene. Så nå håper jeg på en mild vinter og en tidlig vår.

fredag 16. oktober 2015

Blomstene nytes inne

Det begynner nesten å bli for kaldt for hagearbeid. Jeg er riktignok ikke helt klar for vinteren ennå, men jeg sitter ikke lenger ute og nyter blomstringen. Da er det fint at de siste blomstene kan tas med inn og pynte opp i stuen.


I forrige uke var jeg innom Lune Hjem for å hente noe til min datter og da falt jeg for noen morsomme blomstervaser. De ser ut som lyspærer og kommer i tre størrelser. Jeg kjøpte like godt en av hver størrelse og fylt med sommerens siste blomstrer pynter de riktig fint opp, synes jeg.


Jeg har fortsatt sommergardiner og sommerputer i stuen, så de rosa blomstene passer godt inn. Så lenge været er fint er jeg ikke klar for å fjerne sommeren helt Men for oss som liker å sove med vinduet åpent er nettene blitt så kjølige at jeg har hentet frem vinterdynene.


Rosa passer forresten godt til gult og turkist også.


I dag er det fredag og to deilige fridager står foran oss. Jeg ønsker alle en riktig god helg og håper det fine høstværet holder ennå riktig lenge.


onsdag 14. oktober 2015

Den første frostnatten

Det var vel ikke annet å vente. Nattefrost er prisen vi må betale for det fantastiske været vi har hatt de siste ukene. Kalenderen viser midten av oktober, så vi har vært heldige som har unngått frosten helt til nå. Likevel kom det litt brått på. Tanken på vinteren har ikke riktig festet seg i hodet mitt. Da jeg våknet opp i morges lå tåken lavt langs elva og rimfrosten glitret i morgensola. Vinteren nærmer seg.


Jeg måtte bare springe en snartur ut med kameraet for å ta noen bilder før jeg dro på jobb. Det er riktig vakkert med den aller første rimfrosten. Det ser nesten ut som Vårherre har drysset englestøv over naturen.


Gresset var halvstivt og glinset av hvite krystaller, mens bladverket på noen planter nærmest så ut som gammeldagse tapeter.



Sesongen for høstastersen er kort, i og med den nettopp har begynt å blomstre, men den er ganske robust, så om det ikke kommer snø kan de se fine ut ennå en god stund.


Kosmosene står fortsatt, selv med rimkrage på.




mandag 12. oktober 2015

Kosmos på sitt frodigste

Min selvsådde kosmos begynte å blomstre allerede i slutten av juni, men da var det bare en og annen blomst her og der. Nå har blomstringen virkelig tatt av. På slanke stilker strekker et vell av rosa og en og annen hvit blomst seg mot høstsola. Det er et nydelig syn.



Ifølge frøpakken skulle de bli omlag 75 cm høy. Det stemmer ikke helt, for jeg er ca 163 cm høy og disse blomstene rekker et godt stykke over hodet på meg. Jeg vil tro at de er minst en meter høyere enn frøpakken antydet. Ja de lengste er kanskje opp mot 180 cm. Om dette er vanlig vet jeg ikke, men slik er de i alle fall hos meg.


Plantene utvikle mest bladverk den første tiden. Senere har jeg lest at kosmos ikke skal ha så mye gjødsel for å blomstre mer, så kanskje var jeg litt for ivrig med næringen tidligere i sommer. Nå er det i alle fall lenge siden de fikk noe som helst stell, annet enn å knipe avblomstrede knopper.





Blomster i ulike stadier strekker sine hoder mot himmelhvelvingen. Omsider har jeg også planter jeg med god samvittighet kan klippe og fylle i vaser, selv om blomstene ikke  står så fryktelig lenge inne.


Aller vakrest er de likevel utendørs.

søndag 11. oktober 2015

Sommeren er over

Nå som trærne har fått høstfarger og lauvet drysser må jeg erkjenne at sommeren er over. Heldigvis er været fortsatt så bra at vi fortsatt kan pusle ute. Men nå er det tømming av potter, rydding og vasking som må gjøres. Alle tingene vi liker å ha ute på sommeren skal bæres inn eller stables slik at de kan klare seg gjennom vintermånedene. Slik er det å bo såpass langt mot nord.


I går passet det fint å tømme og vaske drivhuset og alle pottene. Dette tar sin tid og jeg ble både våt og skitten, men arbeidet går greit når man har en liten høytrykksspyler. Først bløtte jeg vegger og tak med vann og vaskemiddel, før jeg skrubbet veggene får hånd. Deretter en ny runde med høytrykksspyleren for å vaske vekk såpen.


Om ikke "licenced to kill" så i alle fall "licenced to spill." :-)




Pottevask er ikke akkurat det morsomste jeg vet, men det hjelper ikke å sutre. Jeg skrubber imidlertid ikke bort all grønsken på terrakottapottene da jeg synes de kler den grønne patinaen. Men på et par potter var laget med grønske blitt så tykt at det var begynt å vokse gress på selve potten. Da måtte selv jeg innrømme at laget med mose var blitt for tykt.


Drivhuset er et fint sted å oppbevare krukker og hageredskaper over vinteren. Til og med årets nyanskaffelse, fontenen, er tatt inn og lagret her. Og likevel har jeg god plass når jeg litt utpå vinteren setter i gang med frøpakkene.



For lenge siden kjøpte jeg inn noen spaserstokkfester på Ikea. Tanken var at mannen min kunne bruke dem til å henge opp verktøy i garasjen. Det ble de aldri brukt til, så i år fant jeg ut at jeg kunne bruke dem til å henge opp redskaper i drivhuset. Det fungerer ganske bra, så nå trenger jeg noen flere fester.


Da er det meste av hagen gjort klar for vinteren. Bare et par småting gjenstår før snøen kan komme, så jeg håper vi får noen godværsdager i neste uke også.


Mens jeg vasket drivhuset hjalp min kjære til med tunge løft. I tillegg gjorde han ferdig malearbeidet på huset. I vår leide vi nemlig noen polske arbeidere til å male huset og garasjen, men de var litt kjappe, og det var noen helligdager her og der som trengte fikses. I tillegg malte han rundt vinduskarmene. Så nå regner jeg med at huset ikke trenger ny maling før vi blir pensjonister.