onsdag 21. oktober 2015

Det er ikke over ennå

Vi har høstet og spist både poteter og gulrøtter helt siden siste halvdel av juli og fortsatt er det mye igjen. Men nå som frostnettene har meldt sin ankomst har vi høstet alt som var igjen. Avlingen fra våre små grønnsakbed fylte en hel isoporkasse og det er ikke usannsynlig at vi kan klare oss med egen avling frem til jul.


I tillegg til potetene og gulrøttene, tok jeg opp persillerøttene. Med noen få unntak var de fleste lange og tynne fremfor fyldige, men de kan i alle fall sette smak på supper og gryteretter. Både gulrøttene og persillerøttene ble sådd like etter påske, men den kalde våren har gjort at de spirte ujevnt. Derfor ble det aldri til at jeg så behovet for å tynne ut. Jeg ser nå at det likevel kunne vært gjort enkelte steder.


Purren lar jeg fortsatt stå ute og høster bare etter hvert som jeg har bruk for dem. Jeg har også noe stangselleri stående, men den ble ikke særlig stor i år, så den egner seg mest som smakstilsetning i supper og kraft.

I innkjørselen, på vei mot inngangsdøra har jeg forresten drevet med nyplanting denne uka. Jeg var på salg på Rom hagesenter for et par uker siden og endte med å kjøpe en Pieris Japonica "Mountain Fire" og vanlig klatrehortensia "Hydrangea a Petiolaris" (nå rakk jeg å skrive navnene før merkelappene ble borte).



Hagedesigneren som besøkte meg i fjor anbefalte meg å plassere noen store krukker inntil huset i oppkjørselen. Dette var fordi hele den store steinbelagte innkjørselen virket ganske kjedelig og uinspirerende når man ankom huset. Siden steinene går helt inntil husveggen på den ene siden og tujahekken på den andre siden, var det ikke plass til beplanting. En stor krukke med for eksempel en klatreplante som pipeholurt, ville ifølge hagedesigneren myke opp inntrykket og bidra til en hyggeligere velkomst. 


Nå koster store krukker en liten formue, så min meget handy mann tilbød å snekre noen plantekasser i stedet. Vi bestemte oss for tre stykk i ulike høyder og bredder. Den laveste er 80x80 cm bred, mens den neste er 60x60 cm og den høyeste er 50x50 cm bred. Kassene ble i fjor fylt med sommerblomster og en pipeholurt. Dessverre klarte ikke pipeholurten vinteren, så i sommer stakk jeg noen erteplanter ned i den samme kassen. De trivdes heller ikke noe særlig, så jeg antar det var noe galt med jorda.


Jeg har hatt litt forskjellige sommerplanter i kassene, men ulempen er at de ikke ser så fine ut når de begynner å bli lange og hengslete. Dessuten er sesongen for sommerblomster over lenge før det er vinter i innkjørselen. I fjor høst plantet jeg prydgress i den bredeste kassen, sammen med et par storkenebb. Prydgresset klarte seg, men storkenebbene gikk til grunne. Jeg har erstattet dem med tre alunrot, som jeg setter min lit til skal overleve vinteren.


Kassene er blitt flyttet litt rundt, men nå har jeg kommet til at de passer best å stå sammen. Siden både pieris og hortensia liker surjord har jeg byttet ut jorden i to av kassene med rododendronjord og krysser fingrene for at begge skal trives i kassene. Det fine med pieris er at den er vintergrønn, så dermed vil det være noe grønt i kassen hele vinteren. I tillegg har jeg pyntet med lyng, slik at kassene bidrar til å ønske oss og våre gjester velkommen. Lyngen kan byttes ut me passende sommerblomster til våren.

Jeg har forresten også lagt ned diverse blomsterløk i kassene. Så nå håper jeg på en mild vinter og en tidlig vår.

fredag 16. oktober 2015

Blomstene nytes inne

Det begynner nesten å bli for kaldt for hagearbeid. Jeg er riktignok ikke helt klar for vinteren ennå, men jeg sitter ikke lenger ute og nyter blomstringen. Da er det fint at de siste blomstene kan tas med inn og pynte opp i stuen.


I forrige uke var jeg innom Lune Hjem for å hente noe til min datter og da falt jeg for noen morsomme blomstervaser. De ser ut som lyspærer og kommer i tre størrelser. Jeg kjøpte like godt en av hver størrelse og fylt med sommerens siste blomstrer pynter de riktig fint opp, synes jeg.


Jeg har fortsatt sommergardiner og sommerputer i stuen, så de rosa blomstene passer godt inn. Så lenge været er fint er jeg ikke klar for å fjerne sommeren helt Men for oss som liker å sove med vinduet åpent er nettene blitt så kjølige at jeg har hentet frem vinterdynene.


Rosa passer forresten godt til gult og turkist også.


I dag er det fredag og to deilige fridager står foran oss. Jeg ønsker alle en riktig god helg og håper det fine høstværet holder ennå riktig lenge.


onsdag 14. oktober 2015

Den første frostnatten

Det var vel ikke annet å vente. Nattefrost er prisen vi må betale for det fantastiske været vi har hatt de siste ukene. Kalenderen viser midten av oktober, så vi har vært heldige som har unngått frosten helt til nå. Likevel kom det litt brått på. Tanken på vinteren har ikke riktig festet seg i hodet mitt. Da jeg våknet opp i morges lå tåken lavt langs elva og rimfrosten glitret i morgensola. Vinteren nærmer seg.


Jeg måtte bare springe en snartur ut med kameraet for å ta noen bilder før jeg dro på jobb. Det er riktig vakkert med den aller første rimfrosten. Det ser nesten ut som Vårherre har drysset englestøv over naturen.


Gresset var halvstivt og glinset av hvite krystaller, mens bladverket på noen planter nærmest så ut som gammeldagse tapeter.



Sesongen for høstastersen er kort, i og med den nettopp har begynt å blomstre, men den er ganske robust, så om det ikke kommer snø kan de se fine ut ennå en god stund.


Kosmosene står fortsatt, selv med rimkrage på.




mandag 12. oktober 2015

Kosmos på sitt frodigste

Min selvsådde kosmos begynte å blomstre allerede i slutten av juni, men da var det bare en og annen blomst her og der. Nå har blomstringen virkelig tatt av. På slanke stilker strekker et vell av rosa og en og annen hvit blomst seg mot høstsola. Det er et nydelig syn.



Ifølge frøpakken skulle de bli omlag 75 cm høy. Det stemmer ikke helt, for jeg er ca 163 cm høy og disse blomstene rekker et godt stykke over hodet på meg. Jeg vil tro at de er minst en meter høyere enn frøpakken antydet. Ja de lengste er kanskje opp mot 180 cm. Om dette er vanlig vet jeg ikke, men slik er de i alle fall hos meg.


Plantene utvikle mest bladverk den første tiden. Senere har jeg lest at kosmos ikke skal ha så mye gjødsel for å blomstre mer, så kanskje var jeg litt for ivrig med næringen tidligere i sommer. Nå er det i alle fall lenge siden de fikk noe som helst stell, annet enn å knipe avblomstrede knopper.





Blomster i ulike stadier strekker sine hoder mot himmelhvelvingen. Omsider har jeg også planter jeg med god samvittighet kan klippe og fylle i vaser, selv om blomstene ikke  står så fryktelig lenge inne.


Aller vakrest er de likevel utendørs.

søndag 11. oktober 2015

Sommeren er over

Nå som trærne har fått høstfarger og lauvet drysser må jeg erkjenne at sommeren er over. Heldigvis er været fortsatt så bra at vi fortsatt kan pusle ute. Men nå er det tømming av potter, rydding og vasking som må gjøres. Alle tingene vi liker å ha ute på sommeren skal bæres inn eller stables slik at de kan klare seg gjennom vintermånedene. Slik er det å bo såpass langt mot nord.


I går passet det fint å tømme og vaske drivhuset og alle pottene. Dette tar sin tid og jeg ble både våt og skitten, men arbeidet går greit når man har en liten høytrykksspyler. Først bløtte jeg vegger og tak med vann og vaskemiddel, før jeg skrubbet veggene får hånd. Deretter en ny runde med høytrykksspyleren for å vaske vekk såpen.


Om ikke "licenced to kill" så i alle fall "licenced to spill." :-)




Pottevask er ikke akkurat det morsomste jeg vet, men det hjelper ikke å sutre. Jeg skrubber imidlertid ikke bort all grønsken på terrakottapottene da jeg synes de kler den grønne patinaen. Men på et par potter var laget med grønske blitt så tykt at det var begynt å vokse gress på selve potten. Da måtte selv jeg innrømme at laget med mose var blitt for tykt.


Drivhuset er et fint sted å oppbevare krukker og hageredskaper over vinteren. Til og med årets nyanskaffelse, fontenen, er tatt inn og lagret her. Og likevel har jeg god plass når jeg litt utpå vinteren setter i gang med frøpakkene.



For lenge siden kjøpte jeg inn noen spaserstokkfester på Ikea. Tanken var at mannen min kunne bruke dem til å henge opp verktøy i garasjen. Det ble de aldri brukt til, så i år fant jeg ut at jeg kunne bruke dem til å henge opp redskaper i drivhuset. Det fungerer ganske bra, så nå trenger jeg noen flere fester.


Da er det meste av hagen gjort klar for vinteren. Bare et par småting gjenstår før snøen kan komme, så jeg håper vi får noen godværsdager i neste uke også.


Mens jeg vasket drivhuset hjalp min kjære til med tunge løft. I tillegg gjorde han ferdig malearbeidet på huset. I vår leide vi nemlig noen polske arbeidere til å male huset og garasjen, men de var litt kjappe, og det var noen helligdager her og der som trengte fikses. I tillegg malte han rundt vinduskarmene. Så nå regner jeg med at huset ikke trenger ny maling før vi blir pensjonister.

fredag 2. oktober 2015

Lysthusets gleder

For ett og et halvt år siden bygget vi lysthus på terrassen. Vel, teknisk sett er det et drivhus, og jeg har både blomster og tomater der. Men, siden mannen min reparerte det gamle drivhuset blir ikke "lysthuset" benyttet til omplanting og andre møkkete aktiviteter. Det betyr at vi kan ha møbler der og bruke det som en slags hagestue i sommerhalvåret. Det blir for kaldt å sitte der på vinteren, i alle fall om vi ikke skal ha ytterklær på.


Vi har hatt veldig mye glede av "lysthuset." Det meste av sommeren spiser vi ute, men hvis det er bittelitt kjølig, slik det har vært de fleste kvelder denne sommeren, er "lysthuset" ideelt. Når sola står på det høyeste blir det for varmt å sitte der, selv om tomatene trives. Da har vi andre sittegrupper. Men straks sola forsvinner er det deilig å trekke inn i "lyshusets" lunhet.


Veggene er av sikkerhetsglass, og jeg merker at det ikke isolerer like godt som platene av kanalplast, som det andre drivhuset er bygget av. Når temperaturen synker ute, synker den også inne i lysthuset. Vi har derfor montert en terrassevarmer i taket og den klarer å avgi akkurat passe varme til at vi ennå kan sitte der fra påske og helt til nå i oktober.




For å få plass til drivhuset på terrassen, og for å unngå at det ble klint helt inntil husveggen, måtte vi utvide terrassen litt akkurat i buen av drivhuset. På morgenen ligger drivhuset i skyggen av det store  (og sjeldne, må jeg tilføye) grantreet vårt, særlig nå som sola står lavt. Men litt lenger ut på dagen er det badet i sol helt til sola forsvinner bak horisonten. Jeg har hengt opp flere høyder med lett bomullsstoff, som vi kan trekke hit og dit når vi trenger litt skygge for sola.


Vi har møblert "lyshuset med en gul sofa jeg har hatt i mange år, og utemøbler av samme type som vi har flere andre steder. Det gjør at vi kan flytte rundt på utemøblene og utvide sitteplassene ved behov.


I sommer har jeg forresten hatt et par pelargoniaer stående i potter i "lysthuset." Jeg må legge til at aldri før har jeg hatt så flotte pelargoniaer. De har blomstret overveldende hele sommeren, og dette bildet viser hvordan de ser ut akkurat nå. Dessuten er fargen intenst cerise-rosa, eller hvordan jeg nå skal beskrive den. Jeg lurer på om jeg kan klare å få dem til å overvintre? I lysthuset kommer frosten, og i kjelleren er det for tørt (og varmt), men jeg blir nødt til å forsøke.


Lysthuset er forresten innkjøpt fra Hobbydrivhus.no og skal ifølge leverandøren være av så kraftige profiler at de skal kunne tåle norske vintre. Nå var ikke forrige vinter så fryktelig hard, men det står i alle fall fortsatt støtt.


Om noen vurderer å skaffe seg et lysthus, så synes jeg dette er et greit alternativ for oss som ikke er gjort av penger. Vi har i alle fall hatt mye glede av "lysthuset" vårt til nå. Ja, vi har til og med hatt fester hvor gjestene har danset swing der inne.