onsdag 3. mai 2017

Alle mann i arbeid

Etter at vi overtok Bliderud for en måned siden, har all vår ledige tid gått med til å forberede og gjennomføre oppussing av huset. I første omgang har hagen lav prioritet, for først må huset bli et tiltalende sted å tilbringe kvalitetstid i. Allerede samme helg som vi overtok gården, kjørte Frank og jeg til Uddevalla og dernest til Karlstad, for å handle inn alt fra tapeter, belegg, fliser, møbler, sengetøy, kjøkken, og alt det vi syntes vi trengte for å gjennomføre en overhaling av huset. Chilli.se, IKEA, Stuvbutikken og Jysk hadde ekstra høy omsetning den helgen (i alle fall ifølge lommeboka).


Det meste av varene fraktet vi til gården. Tass, tass, tass, sa føttene. Au, au au, sa armene. Ryggen klarte seg bra, men vi merker at vi har begynt å bruke muskler som har slumret hele vinteren.

Den påfølgende helga gikk ferden tilbake til Sverige og arbeidet med å renovere huset begynte. Vi hadde verken senger eller møbler, utover et bord og noen campingstoler, men ifølge Chilli.se skulle møblene være på lager og sendes umiddelbart. En uke etter storhandelen var det fortsatt ikke tegn til møblene, og vi ble nødt til å kjøpe skumplastmadrasser å ligge på.


Magnar står høyt over bakken og spyler huset før vi skal male.
I "Palmehelga" hadde vi hjelp av min mor og Frank sine yngste sønner, og etter 2-3 dager var alle soverommene blitt mer tiltalende. Døde fluer og edderkopper var slukt av støvsugeren, takene var malt, gulvene hadde fått vegg-til-vegg-tepper som kjennes deilig under nakne føtter, og to av rommene var ikledt nye tapeter. Nå manglet bare sengene. 


Mamma er i gang med å male vinduet på det som skal bli "hennes" rom.


Det begynte å bli litt kritisk, for jeg hadde lovet å passe mine 3 barnebarn i påsken og Frank hadde i et anfall av optimisme invitert to av sine søstre med 3 tenåringsbarn på besøk. Dermed ville 12 personer ganske snart trenge noe å sove på. 

Teppelegging er ikke Franks favorittaktivitet.

Det er utrolig hvor fort rommene endrer karakter når de får nye gulv.
Og enda finere blir rommene med nye tapeter.

Men problemer kommer sjelden alene sies det. Natt til Palmesøndag mistet vi vannet. Uten å gå i for mange detaljer oppdaget min handy elektriker-mann at ledningene i vannpumpen var irret og klarte å koble dem sammen slik at vannet igjen strømmet gjennom kranene. Men, akk, gleden ble gortvarig. Allerede neste kveld, akkurat da fjerdemann hadde gjort seg klar til å dusje, stoppet strømmen av livgivende dråper opp på nytt.



Nå var gode råd dyrebare, og den hyggelige megleren som solgte oss gården bidro med telefonnummer til et vannpumpefirma. Mandag ettermiddag dukket to blide karer opp og de fant raskt ut at vannpumpa hadde tjenestegjort sin levetid. Men, karene viste råd og allerede før hanen galte neste morgen, var de på plass og hadde de installert ny vannpumpe. Nå renner det atter friskt og rent kildevann i kranene på Bliderud. Godt og rent drikkevann er det forresten også.



Men vi var ennå ikke klar til storinnrykket. Onsdagen kom og gikk uten at sengene dukket opp, og enkelte av gjestene lå neppe særlig behagelig den første natta. Heldigvis er Skjærtorsdag ikke helligdag i Sverige, og utpå dage dukket det opp en bil fra DHL med 15  kolli møbler (minus en). I forvirringen som oppstod da alle hjalp til å bære inn møblene, trodde jeg en stund at en av dobbeltsengene manglet. Frank kjørte sporenstreks til Karlstad for å hente det siste kolliet, for nå hadde en av sønnene til Frank fått kjæresten på besøk, og vi var blitt 13 personer med behov for seng. Uten senga måtte vi kanskje sove på skift. 

Gutta monterer møbler i høy fart. Men jeg lurer nå litt på hvorfor de fikk noen skruer til overs?
Mens Frank var på kjøring fant jeg den savnede senga, men da var han allerede fremme i Karlstad, og fikk med seg bordplata til spisebordet i stedet. Lykkelig møtte vi påskehelga med soveplass til alle, i alle fall mer eller mindre. Ungdommene måtte ta til takke med madrasser på gulvet, men det gikk greit. Siden jeg passet tre livlige gutter fra 2-7 år, fikk jeg gjort lite annet enn å arrangere aktiviteter og lage mat.

En stund var soverommet fylt med madrasser, til stor fornøyelse for de små som laget sitt eget leke-hoppe-land
Frank satte ungdommene i sving med malekostene. Da påsken var omme var ytterveggene på tre sider av huset stort sett malt og to av rommene i kjelleren var tømt, ryddet og malt. Esker med møbler var båret inn, pakket opp og montert, og ungdommene fjernet også et enormt vepsebol fra kottet bak soverommet vårt. Det hadde sannsynligvis blitt utviklet over flere år etter størrelsen å dømme. Jeg håper også de klarte å tette hullet der vepsene kom inn.

Det er godt at ikke alle har høydeskrekk. Magnar maler husveggen mens han henger i fallsele.


Nå har Frank, min mor og jeg hatt en ny langhelg på gården, og vi har brukt tida godt. Det gamle kjøkkenet er revet og fraktet til miljøstasjonen i Åmål. Deretter malte vi kjøkkentaket, la et nytt kjøkkengulv, og tapetserte to vegger, før vi gikk i gang med å sette sammen modulene til det nye kjøkkenet fra IKEA. Da jeg reiste hjem stod de fleste modulene av kjøkkenet på plass. Nå er det nesten bare litt elektrisk arbeid, sokler, foringer og lister som gjenstår før kjøkkenet er fullt operasjonelt.

To strøk måtte til før taket ble bra.
Nye plater måtte på gulvet før vi kunne legge belegg, og Frank synes jeg skal lære å bruke alle typer verktøy.


Frank har flyttet inntaket og avløpet for vann.

Mamma hjelper til å smøre lim på veggen. Hvem skulle tro at denne spreke damen fylte 80 år i april i år?
Jeg har valgt en litt lys, retropreget tapet for kjøkkenet.
Alt i alt synes jeg vi har vært effektive. Det er tross alt bare en måned siden vi ble gårdeiere. Huset er heldigvis solid bygget og det meste av arbeidet som vi behøver gjøre er rent kosmetisk. Vi kommer langt med maling, tapeter og gulvbelegg. Men siden tanken vår er å en gang kunne flytte hit, kan vi like godt gjøre en ordentlig jobb med en gang. dermed har vi også kostet på oss nytt kjøkken. Badet trenger også en liten overhaling, men for at vi ikke skal gå på en oppussingssmell, tenker jeg det kan vente til utpå sommeren en gang.

Før tapet og kjøkken
Underveis
I løpet av måneden som har gått har vi hatt en bratt læringskurve med hensyn til å bo i Sverige. Noen opplevelser har vært frustrerende, som utgiften på 20.000 kroner for ny vanntilførsel. Eller som når jeg skulle på posten og hente pakker med tapeter jeg hadde bestilt. Uten gyldig identifikasjon er de ikke villig til å levere ut pakker, til tross for at jeg har pakkemelding på SMS og må betale for herligheten. Førerkort er nemlig ikke gyldig legitimasjon for en nordmann i Sverige. 

På den annen side er svenskene meget hyggelige og hjelpsomme mennesker. Det er nesten ikke måte på hvor mange gode tips og råd vi har fått. Vi får låne maskiner til oppussing, og fått servert ferdig middag på terassen. En nabo har tilbudt seg å slå det lange gresset på jordene, mens en annen har satt oss i kontakt med Moelven som skal komme og høste noe av skogen.

Vi har lært at en gård er en egen bedrift. Ikke bare kan vi få EU-støtte, men vi kan også få tilbake momsen på investeringer. Dermed må vi ta vare på regninger for alle innkjøp nå som det ser ut til at vi vil få inntekt på skogsdrift. 

Og jeg har lært at jeg ikke reiser til Sverige uten pass.

3 kommentarer:

  1. Skjønner godt du ikke har hatt tid til å være på blogg :-)
    Gratulerer med ny foreløpig, fritidsbolig:-)
    Eirin

    SvarSlett
  2. Det er slitsomt med oppussing, men når resultatet blir fint og vi senere kan nyte fine dager på gården, gir det mening å holde på

    SvarSlett