onsdag 29. juni 2016

Rosa dominans

Det er først i år jeg oppdaget at jeg har mange blomsterfarger som blomstrer synkront. Tidlig på våren var det mye gult og hvitt (krokus, påskeliljer, gule tulipaner, gullkorg), deretter fulgte lillanyansene med allium, syriner og rododendron. Nå er det imidlertid rosa som gjelder. Rosene er selvsagt kommet i blomst, men jeg har også mange andre blomster og busker i rosa nyanser. Og de som kanskje dominerer mest er spireanene som kan ses under.





Rosespireane dominerer for tiden så mye at jeg ikke viste helt hvilken kameravinkel jeg skulle velge, så jeg presenterer dem like godt fra ulike sider. De to store spirea japonica som står på hver sin side av trappen opp til stueterassen, kjøpte jeg den første sommeren jeg påbegynte hagen (for seks år siden). De to siste årene har jeg klippet dem ganske kraftig ned, uten at det hemmer hverken størrelsen eller blomsterprakten. Eneste minuset er at jeg synes de ikke blomstrer særlig lenge, men buskene fyller godt opp i bedet og hindrer ugress.


De noe lavere prinsessespireaene ble plantet etter anbefaling av en hagedesigner for to år siden. De kom ikke i blomst i fjor, men nå har de tydeligvis vokst seg store nok til å blomstre. Jeg har plantet dem i klynger på 3 og 3, men lurer på om de kanskje står for tett. På siden mot nord står det dessuten noen stauder som skal fjernes for å gi spireaene mer plass. Hagedesigneren anbefalte forresten grupper på 3+3 med spirea japonica og prinsessespirea. Siden jeg allerede hadde to spirea japonica kjøpte jeg derfor bare inn fire nye. Det viser seg at de nye spireaene ikke er av samme type som de gamle (de gamle har ovale blader, mens de nye har mer spisse blader), og de blomstrer heller ikke på samme tid. På bildet ovenfor til venstre kan man skimte den nye typen spirea japonica mellom den store gamle og de lavere prinsessespireaene. Den står i knopp nå, og i grunnen synes jeg det er en bonus at de blomstrer senere. Dermed forlenges den samlede blomstringstiden, og det liker jeg.




Innimellom prinsessspireaene på nordsiden har flere busknellik frøsådd seg selv. Busknellik synes jeg er dekorative, så det gjør ikke noe om de dukker opp litt hist og her. I år har jeg endatil sådd flere. De er ikke kommet i blomst ennå, men jeg vil tro det sikrer tilførselen av nye busknellik i bedene i flere år fremover. Som dere kan se har jeg en staude (husker ikke navnet) som holder på å ta kvelertak på samtlige planter i bedet. Jeg liker at planter er villige, men denne holder nok på å ta overhånd da den sprer seg med rotutløpere. Tenker jeg lar den få blomstre ferdig før jeg må spa den opp og finne t sted hvor den kan spre seg uten å påvirke andre vekster for mye.





Pionene har blomstrer en god stund nå, men de tunge blomsterhodene gjør dessverre at de har en lei tendens til å legge seg ned. Jeg trenger kjøpe inn noen flere halvhøye støtter ser jeg. På bildene under er en rosa bondepion. Silkepionene har jeg ikke sett så mye av i år, noe som forundrer meg da de blomstret så mye og lenge i fjor. Plantene er der ennå, men det er mulig blomstene har forsvunnet under andre planter. Jeg må nok ta en nærmere titt i "urskogen".


Så er det rosene da. De fleste hadde store frostskader etter vinteren og ble klippet ned nesten til rota. Derfor har ingen klart å komme opp i samme høyde som i fjor. Hurdalsrosa, som jeg fant på tomta, har tydeligvis blitt angrepet av både snegler og lus, og den ene busken hadde stort sett bare skudd i toppen. Den andre ble så angrepet av lus at de høyeste greinene først klarte å blomstre en stund etter resten av busken, og da med lange mellomrom på greinene. Jeg lar den blomstre ferdig, men skal beskjære den kraftig så snart blomstringen er over. Heidelbergrosen orker jeg knapt nevne. Den ble beskåret til bake til start, og selv om den har kommet med noen lange nye skudd, har det største brukket av i vinden før jeg rakk å binde den opp. Tror jeg må finne en bedre sort om jeg skal ha en klatrerose på det stedet.


Da går det litt bedre med austinrosene. Rosa Braithwaite på bildet over er fortsatt ikke større enn da jeg kjøpte den, men kommer med flere roser på sin spinkle "kropp." Rosa Mary Rose klarer seg bra. Jeg beskar alle lange stilker så den er fortsatt mye lavere enn i fjor, men den begynner å bli fyldig også nedentil, og det gleder jeg meg over.


Det er forresten fint med alle de ulike rosafargene på Mary Rose rosen. Knoppene er nesten røde, mens rosene blir stadig blekere frem mot avblomstring.


Romanze-rosen Tanezamor ser omsider ut til å komme seg bra etter flyttingen for to år siden. Eneste ulempen er at jeg har satt den for grunt og en av rosene har begynt å sette villskudd. Om noen har gode forslag til hvordan jeg blir kvitt dem, uten stadige beskjæringer, vil jeg bli utrolig glad. Tanezamor ser dessuten ut til å være ganske sterk mot lus og annet uttøy. Det er først når naboene er sterkt angrepet at lusene kan finne på å spre seg til den.


Den rosen jeg gleder meg mest over er denne som jeg plantet i fjor. Jeg er litt usikker på hvor jeg har lagt etiketten, så navnet har jeg glemt. Mulig det er New Dawn, for jeg kjøpte den på Hageland. Den har vokst utrolig villig på bare ett år og virker å motstå utøy godt. Nå blomstrer den for første gang. Som man kan se trenger jeg å gå en ny runde for å binde opp lange greiner, men det er et luksusproblem som bare er hyggelig.



Og her følger noen nærbilder av blomstene.




En litt pussig sak er det jeg kaller "Hekkrosen" av mangel på bedre navn. Jeg aner ikke hva slags roser det er, om det er villroser eller noe som er plantet av en tidligere huseier (det er det sannsynligvis uansett). I flere år har jeg ergret meg over roseskudd som dukker opp innimellom hekkplantene mot stueterassen. Uansett hvor mye jeg luker og kutter, så dukker de opp igjen og igjen.  Nå som hekken begynner å få litt mer høyde har de fått vokse seg ganske store mellom hekkens bladverk, og i fjor begynte noen å blomstre for første gang (de hadde nok blomstret før også, om jeg ikke hadde gått så iherdig til angrep mot dem). De som blomstret i fjor var hvite, men nå ser jeg at i alle fall en har rosa blomster. De er ganske fine også. I motsetning til de jeg forsøker dyrke frem ser det ut til at disse klarer seg gjennom alle slags prøvelser. Kanskje jeg skal la dem stå. "If you can’t beat them, join them," heter det jo.




Nå er det ikke bare spirea og roser det dreier seg om. Jeg har noen rosa stauder også. Den som begynner å blomstre nå er min selvsådde høstsedum (bergknapp). Om ikke lenge vil det være store rosa tepper i hele hagen. Iblandet noe ugress ser jeg.



Den siste planten på dagens liste er hagenellik. Den er vel strengt tatt ikke rosa, men den knallrøde fargen er så herlig og pynter for tiden opp så flott at jeg bare må ha den med. Engnellik er tydeligvis en villig plante. Jeg kjøpte den for mange år siden, men etter et par sesonger holdt den på å forgå mellom større planter og ugress. For to år siden klarte jeg å rense noe av planten fra ugresset og satte den ned på kanten av det opphøyde staudebedet. Der ser det ut til at den trives og får endelig komme til sin rett.




Jeg tror sannelig dette ble et av de lengste innleggene jeg har skrevet. Det skyldes at mye har skjedd også i juni, uten at jeg har rukket skrive om det. Men mest av alt skyldes det at hagen er på sitt vakreste akkurat nå, og dessuten begynte ferien i går. Fem deilige uker med late dager foran seg er nok til å bli champagnehumør. Jeg har heldigvis ikke noen store prosjekter på gang akkurat nå, men noen små prosjeter er det alltid. Dessuten er det mye som skal gjøres med plantene jeg har, selv om en del flytting og opprydding må vente til høsten. 

Og på fredag får jeg besøk av min datter med familie. Da skal mormor kose seg med tre herlige små gutter. De kommer akkurat i tide til at de kan få spise jordbær rett fra plantene.

God sommer til alle som gidder lese bloggen min.

4 kommentarer:

  1. Den ukjente livskraftige rosa ligner på Minette. Mye flott rosa som blomstrer hos deg!

    SvarSlett
  2. Hei Rita! Det er sjelden en ser spirea på hagebloggene, jeg synes du har laget et flott miljø med dem! Busknellikene som titter fram blant dem gjør bildet komplett! Jeg sådde busknellik i vår og har plantet ut flere plasseri hagen, så nå gleder jeg meg til de kommer i blomst. Jeg likte også godt høstsedumen du har, jeg er ikke så glad i de gule sedumsortene. Rosene dine er også veldig vakre! Takk for et fint innlegg på bloggen! Hilsen Anne-Kristin

    SvarSlett
  3. Så mange flotte spireaer du har, mine rosespireaer har ikke begynt å blomstre ennå.
    Hilsen Ingeborg

    SvarSlett
  4. Så mye rosa og flott :) De bedene dine ser adskillig ryddigere ut enn mine gjør...... Ha en fin sommer

    SvarSlett