fredag 8. mai 2015

Hagegenet er våknet av vinterdvalen

Hagegenet mitt er som bjørnen. Utpå høsten, når det meste er avblomstret og ugresset er det eneste som ennå har saft i stilken, og vinterkulda kommer snikende, da er interessen for hagen laber. Jeg er sliten etter alt jeg ikke kom helt i mål med, og klarer ikke å motivere meg til innsats. Når  frosten kommer og legger rim og snø over det hele er det en lettelse for samvittigheten. Da er det ikke mer jeg kan gjøre.

Men på nyåret, omtrent samtidig som første nummer av Hagetidend ligger i postkassen kommer lysten til å grave i jorda tilbake. Når fuglene synger for full hals legger jeg nye planer og kjøper mer frø enn jeg trenger. I høst sa jeg at til neste år skal jeg ikke ha så mange grønnsaker - og ikke så mange sommerblomster - og jeg skal i hvert fall ikke bruke en masse penger på planter og busker.


Men det var i fjor. Nå er jeg  full av vårlig energi og pågangsmot. Noen grønnsaker er sådd, og jeg ser at salaten allerede har spirt. Andre grønnsaker har jeg kjøpt - da slipper jeg å få så mye (sier jeg til meg selv), men plassen i bedene rekker ikke til alt jeg allerede har på vent.


Nå venter jeg på at det skal bli varmere og at frostfaren er over og koser jeg meg med hagebilder fra i fjor. Rosene fikk hård medfart forrige vinter, og det hjalp ikke på trivselen at jeg måtte flytte flere roser på grunn av plasseringen av det nye lysthuset. Gjentatte lusangrep hemmet veksten og jeg var i grunnen ganske lei av å passe på dem. Men de klarte seg, og denne vinteren har vært snill mot rosene. For første gang er det masse nye skudd på stilkene som går helt opp til raftet på klatrerosen. Og den engelske rosen på bildet under ser også ut til å ha klart seg usedvanlig bra. Det har også mange av klaserosene, men da jeg fikk SMS-tilbud på stilk- og klaseroser fra hagesenteret her forleden, kunne jeg ikke dy meg, og kjøpte selvsagt noen flere.


En annen glede i fjor var at jeg for første gang opplevde å få blomster på hortensiaene. Hvert år har jeg nærmest måttet klippe ned alle stilkene fra året før, men utrolig nok rakk begge å blomstre i fjor. I år ser de ut til å komme seg fint, til tross for at jeg måtte flytte den ene. Tror vinteren har vært skånsom, men jeg skal kjøpe litt mer surjord og legge rundt dem.


Etter besøket av hagedesigner i fjor vår har jeg flyttet rundt på planter og kjøpt flere busker til noen av bedene. Jeg klarer likevel ikke å gi helt slipp på staudene. Det er jo så mange fine stauder og jeg ønsker å ha et mangfold å klippe av til buketter. Her er en lav, rød daglilje som nested druknet under sommerblomstene i fjor. Og solhatt gjør seg fint der de kneiser over alt annet. Jeg har faktisk sådd en ny farge solhatt i år.


Ja dettte er en herlig tid.

2 kommentarer:

  1. Ja, skulle du ha sett! Plutselig blir det kjøpt inn og sådd altfor mye, som vanlig...
    Moro er det lell :)

    SvarSlett
  2. hei, høres kjent ut dette. Tenkte på det med lus på rosene. Jeg hadde problemer med både lus og andre sykdommer på noen roser og tenkte jeg måtte skifte dem ut. Men så hadde jeg en sekk med kugjødselkompost til overs som jeg tømte i bedet, og alle sykdomsproblemene forsvant. Er det forresten vanskelig å så solhatt, det har jeg aldri prøvd?

    Hilsen Ingeborg fra fruhaldshage.blogspot.com

    SvarSlett