torsdag 9. mai 2013

Mat for shopping-genet

Noen dager med deilig sol og vi kryper ut fra redet. I forrige uke begynte jeg å sykle til jobben igjen, og for det meste har det vært en herlig opplevelse (on enn andpusten) i deilig solskinn. Bortsett fra hjemturen i går da det regnet og jeg kjente sølevannet sprute opp etter baken siden jeg ikke har skjermer på sykkelen. Som ikke det var nok punkterte forhjulet da jeg var halvveis.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om. På mandag satt Frank og jeg i solveggen utenfor inngangsdøra og slappet av etter en lang arbeidsdag. Dette er den mest vindstille plassen på tomta, da huset stenger for den fremherskende vindretingen fra øst. Sittemøblene var imidlertid noen billige nylonklappstoler vi handlet i Sverige for et par år siden. Ikke mye komfort.

Som de impulsive menneskene vi er (det finnes mange historier som bekrefter vår plutselige galskap), så bestemte vi oss brått for å kjøre til gjennestad å se på hagemøbler. Jeg hadde nemlig sett en fin sittegruppe i kunstrotting der tidligere. Den hadde et stort rundt spisebord og fire gode stoler.

Frank studerer monteringsanvisningen for leveggen

Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt for sittegruppen var i største laget for plassen foran inngangspartiet (vi ville jo kunne komme frem til inngangsdøra uhindret), så vi testet ut noen andre modeller. Til sist ble vi enige med våre krav til størrelse og komfort (og ikke minst lommeboka) om en passende sittegruppe med en liten sofa og to stoler og et bord som var høyt nok til at man kunne spise ved det.

Her er møblene på plass og vi koser oss med en god salat og litt vin, inntil sola forsvant bak taket til naboen.

Til alt overmål solgte de også uttrekkbare levegger. Vi hadde snakket om å kjøpe en vegg som kunne hengles fast i huset og kanskje påmonteres et hjul for å svinge rundt, men her kom alt i en enkel pakkeløsning, noe min kjære ikke kunne stå imot. Og jeg vil jo ikke han skal slite seg helt ut (han har virkelig stått på med hus, campingvogn og biler og båter i det siste).


Vi snakker ofte om at vi har for mange ting og at alt skal pleies og vedlikeholdes. Ikke minst skal man ha tid til å bruke tingene også. Jeg har en iboende drøm om det enkle og ukompliserte livet, men her vi altså skaffet oss enda flere ting. Ja, ja! Nå ble i hvert fall plassen like utenfor inngangen plutselig et koselig sted å oppholde seg. Da er det bare å trekke frem potter og begynne å plante. Kanskje skal jeg satse på noe som kan stå der hele året? 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar