Hardt arbeid i varmen

Det har dessverre ikke blitt mange oppdateringer her det siste året. Det skyldes først og fremst at vi har solgt huset på Broen, med hage (sukk). Rydding, sortering og pakking av altfor mange eiendeler, samt flytting har tatt all tid og energi. Nå er vi midlertidig relokalisert på gården vår i Sverige sammen med alt vårt jordiske gods.

Jeg må innrømme at jeg tok med meg noen (forsiktig estimert) av plantene fra Broen over grensen til Sverige, der de har levd et risikabelt liv i potter siden i mai. Risikabelt spesielt p.g.a. den ekstreme tørken vi opplever nå om dagen. Det har tatt tid å relokalisere flyttelasset, som skulle fra et stort hus til et lite (der det allerede var tilstrekkelig med inventar), så vi har siden påske bygget og innredet et uthus til sovehus for gjester, samt bygget om garasjen til storstue/selskapslokale. Dermed har plantene måttet stå på vent.

En annen årsak til at plantene har måttet tilbringe sommeren i potter og baljer er selvfølgelig at det ikke stod bed klare og ventet på dem. Hvor skulle de stå? Noen planter fikk plass i steinbedet jeg laget i fjor, mens en liten utvidelse av bedet ved inngangstrappen ga plass til andre, men det var på langt nær tilstrekkelig. Og, som ikke det var nok, var jeg på hagereise til Skåne, med Mette på bloggen Furulunden, i midten av juni og klarte ikke motstå fristelsen til å kjøpe inn en rekke rododendron til halv pris. Dermed ble det enda flere planter som måtte friste et liv i potter og tørste etter vann.

Men, for et par uker siden kom jeg endelig i gang med å lage et bed til plantene. I første omgang har jeg valgt å utvide et område der det allerede står en del pioner på en rekke. Området skal på sikt bli en del av et større plantefelt med kunstig bekk, dam og det hele. Man må jo ha visjoner. 

Problemet var bare at jorda er så tørr at det nesten ikke er mulig å stikke spaden ned så mye som en centimeter engang. Heldigvis for "Fred" vår arbeidsvillige traktor. Med den fikk mannen min løsnet store felt med jord, nesten uten å skade pionene. Dette var likevel et nødvendig offer, for ellers hadde jeg fortsatt stått og hakket torv.

Etter traktoren hadde gjort sitt var det bare å dele opp torva i passende stykker, banke bort så mye jord som mulig med øks før jeg kjørte bort torvklumpene med trillebår. Lett som en smett, ha, ha. Det har vært beinhard og radbrekkende arbeid i heten, som har svingt rundt 30 grader. Innimellom har jeg arbeidet om kvelden etter at sola har gått ned.

Jorda på gården er ikke som jord jeg har vært borte i før. Den er meget finkornet og fyker som støv rundt meg når jeg banker på den. Jeg har ikke vært til å kjenne igjen etter at jordstøv har blandet seg med strimer av svette. I tørket tilstand er jorda nesten som betong, men når den blir våt er den som gjørme. Jeg har derfor blandet inn plantejord av ymse slag. Plantejord er forresten veldig dyrt å kjøpe her i Sverige. Jeg har betalt kr 650 pr. hjullasterskufle, og det går faktisk to skufler på den nye tilhengeren vår. På Granngården kom jeg i går over et tilbud på 25 kr pr 40-liters sekk, og det er nesten et bedre tilbud.

I går kveld la jeg omsider siste hånd på verket, for nå. Resultatet er et vel 15 m langt bed, bearbeidet og beplantet. Det er en brokete blanding av planter, fra surjordsplanter til pioner, men det får så være. Inntil videre får stå der selv om det er ikke usannsynlig at mange vil bli flyttet på når nye bed blir klare.

Jeg har haugevis med planer, blant annet for et stort surjordsbed, dam, steinlegging, drivhus, med mere. Men alt til sin tid. Nå er jeg bare lettet over at plantene er kommet i jord. Selv i denne tørken gir det røttene en noe mer stabil tilgang til fuktighet.

Jeg har planer om å blogge mer etter hvert, men jeg finner ikke laderen til kameraet etter flyttingen, og jeg synes ikke bildene jeg tar med mobilen blir like bra. 

Men, akkurat nå føler jeg at jeg fortjener noen dager med hvile.