Gleden ved kortreist mat

Nå som jeg har mengder av moden brokkoli må jeg spise så mye jeg klarer. I dag ble det pai med broccoli og bacon. La noen biter sukkererter oppi også. Heldigvis er grønne grønnsaker veldig god til å forebygge beinskjørhet (en hagearbeider trenger god beinmasse, he, he . . ), for ikke å snakke om at det skal være forebyggende for kreft. Sikkert bra for mye annet også.

Roser

Hm . . . .  Egentlig hadde jeg ikke  spesielle planer om å ha roser i hagen. Jeg var mest opptatt av rhododendron, hortensia og alle andre ting som er vanskelig å få til nordpå. Men da min mor spurte om jeg ikke likte roser, så tenkte jeg; nei . . . .  ikke egentlig. Kanskje jeg burde skaffe meg noen. Og godt var det, for i forhold til rhododendron, som blomstret en kort stund, og hortensiaen, som ikke har vist tegn til å blomstre enda, så har rosene gitt blomster fra første sommer. Og nå begynner de å blomstre igjen. Så her er en liten hyllest til rosene.

Det begynte med denne, som jeg tror er en hurdalsrose. 

Plutselig en dag i fjor oppdaget jeg et praktfullt blomsterflor bak drivhuset. Det viste seg at tidligere eiere av huset har plantet en rosebusk i hjørnet av tomta. Nå har jeg gravd opp noen grener som hadde forvillet seg til naboen og plantet dem foran kjøkkenhagen. Der ser det ut til at de trives, for jeg kan allerede se en blomsterknopp ;-)

Denne praktfulle rosen er en på en klatrerose med en aldeles herlig intens rødfarge. Bildet yter den ikke rettferdighet. I løpet av de siste dagene har flere roser sprunget ut, men det er enda et vell av knopper på vent. Tenk at jeg kjøpte den i fjor.

Enda en av fjorårets innkjøp. En gul buskrose. Sturet litt i vår, men har en mengde knopper nå.

Dette er også en av fjorårets anskaffelser, og fjorårets blomsting må jeg tilstå. Dette er en bunndekkende buskrose som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte mer enn to stk av. Den blomstret hele sommeren i fjor og nå står den full av knopper igjen. snart, snart . . . .

Årets anskaffelse. En bunndekkerrose. Ser flott ut allerede, enda jeg planted dem bare for en uke siden.

Enda en bonusrose. Det er en klatrerose som vokser på vestveggen og er en rest etter tidligere eiere.

 Den hvite rosen trodde jeg først var en villrose for den hadde ingen blomster i fjor. Men etter at jeg fjernet gresset rundt røttene, la på kompost og gjødsel og vannet godt, har den vokst villig. Nå er busken så stor at jeg hver dag frykter for at det provisoriske opphenget som holder den inn til veggen skal svikte.

Mislykket klatrerose

Åh ja . . .  Så var det den gule klatrerosen som jeg trodde ikke hadde overlevd vinteren. Alt var visnet ned og det var ikke tegn til liv. Heldigvis var jeg litt treg med å spa opp elendigheten og kaste den, for det var tydeligvis liv dypt der nede under jorda. Her er rosen på vei opp veggen igjen. Håper bare at den ikke får like har medfart neste/hver vinter.

Uansett. Hurra for rosene. . . . 

Jordarbeid

Hakke, hakke - spa, spa - skufle, skufle - hakke, hakke . . . .  og plukke stein.
Å bearbeide jorda til blomsterbed er ikke arbeid for puslinger. Kroppen skaker fortsatt etter å ha hakket og spadd og blandet jord hele dagen. Mens hagestien ble ferdig på et "øyeblikk" tar det utrolig lang tid å lage blomsterbed. Selv om hagen min visstnok ligger midt i Vestfolds fruktbare morenejord skal jeg si at det er ganske mye hardpakket sand og stein under topplaget med jord.

God jord er selve grunnpilaren for å lykkes med planter. Selv om jeg ikke vet hva jeg skal plante i disse bedene holder det ikke med 20 cm dybde. Jeg må ha 40-50 cm jord som jeg lett kan spa gjennom. Så da er det vel bare å fortsette å hakke og spa . . . . . Sukk.

Mine erfaringer i hagen

Siden denne bloggen først og fremst skal være til nytte for meg selv har jeg startet ett nytt sidefelt i margen til venstre (se nedenfor følgere). Her skribler jeg ned mine erfaringer med plantene jeg dyrker og har i hagen. Om mine erfaringer kan være til nytte for andre, så gleder det meg selvsagt. Ellers er jeg svært mottakelig for råd og veiledning.

Se under overskriften "Erfaringer i hagen". Jeg har forsøkt å sortere plantene alfabetisk og flere kommer til etter hvert.

Det er lov å beundre . . . . .

I går var jeg på dagstur til Skagen i Danmark med kolleger fra min nye jobb. Det ble en lang, men hyggelig tur og bortsett fra litt vind var vi heldige med været. Jeg var i Skagen for første gang i vinter og jeg må si det er litt hyggeligere når man kan sitte ute og nyte en kopp kaffe i en av de sjarmerende bakgårdshagene.

Bildene er fra Skagen museum der vi ble vist omkring av en hyggelig guide. Det er en annen opplevelse av kunst når man får hjelp til å se motivet i en historisk og kunstnerisk sammenheng. Nedenfor er et bilde som faktisk forarget folk den gang det ble malt. Man likte ikke at kunstnerne malte alminnelige folk i deres daglige virke. Forøvrig en praktfull rad med blomstrende peoner.

Ellers fortalte guiden at noen malerier kunne ses på som datidens "Se og Hør", deriblant det kjente skagenmaleriet av St. Hans feiringen.

Til sist en nydelig vegg med klatreroser der blomstene nærmest ser ut til å vokse rett opp av den steinbelagte gaten.

Innhøsting

I dag måtte jeg høste inn mesteparten av brokkolien og forvelle og fryse den. Neste år skal jeg så frøene i intervaller, slik at det blir noe å høste utover hele sommeren. Ellers høste jeg de første sukkerertene og jeg plukket årets første agurk.  

Ellers måtte jeg bare knipse et par bilder fra drivhuset. Det er nærmest jungel der inne nå. Selv om jeg plukker skudd og tynner ut i bladene på tomatene er de bare blitt enormt store. Squashen og chilien vokser også bra, men agurkene ser litt puslete ut. jeg har måttet knipe vekk en mengde frukter som bare  råtner bort. Vi får se om det hjelper å vanne plantene mindre.

Ellers har jeg arbeidet med de nye staudebedene og jeg har fått plantet det meste som jeg hadde stående i potter, men det ble for sent til å ta bilder i dag. I morgen skal jeg på dagstur til Skagen med mine nye kolleger, så det blir ikke mer hagearbeid før på onsdag ;-)

Steingal

Det har lenge versert rykter i familien om at jeg er steingal. Da sikter de som regel til min interesse for å se historiske bygg og ruiner når jeg er på reise. Men nå begynner jeg å lure på en annen betydning av galskapen. I dag har jeg nemlig fundert på om sommerens storprosjekt er litt i overkant ambisiøst. Nå som husbonden er reist ut i Nordsjøen i 14 dager og jeg er alene om å bære stein og spa jord, er jeg nå segneferdig etter en hel dag i hagen (uten middag). 

Gangstien skal kantes med naturstein, og i morges dro jeg ut på jakt etter passende steiner. I Nord Norge er det bare å kjøre til nærmeste fjære (som aldri er langt unna) og hente det man skal ha. Ingen protesterer om det forsvinner noen steiner. Men her er det ikke lett å finne ei fjære som ikke bebygget og bebodd. Dessuten går ikke bilveiene langs sjøen. Til slutt fant jeg et slags anleggsområde der det lå en del stein. Jeg følte meg som en tyv der jeg fylte bilen med ballast. Som sagt, galskap ;-)

Det meste av dagen ble tilbragt krumbøyd over jord og stein. Jeg har flyttet på jordmasser, hakket i komprimert grus (for å få dybde til rosebuskene) og båret og stablet stein hele dagen. Omsider kom rosenbuskene i jorda og jeg fikk påbegynt plantningen av høybedet. Så måtte jeg stoppe fordi jeg trenger mer jord. Og kanskje var det like greit, for jeg tror jeg bør være litt mer opplagt når jeg skal tenke ut hvor plantene skal stå.

Nå er rosene kommet i jorda og det meste av bedet klargjort for planter. Her ser man også hvordan steinkanten mot stien blir. Bak rosebuskene har jeg lagt alle småsteinene jeg grov opp så slipper det å ligge jord helt inn til treverket på solplatten.

Her er et glimt av hvordan høybedet skal bli. Trenger jord for å mer høyde. Og selvfølgelig mer stein. Som dere ser har jeg latt alt rotet mitt bli liggende ute. Det var ikke mer krefter igjen til å rydde opp.

Det vokser og blomstrer

Når man blir opptatt med anleggsarbeid er det lett å glemme å nyte synet av plantene som vokser og blomstrer. Da nesten ingen planter er eldre enn ett år er blomstringen for det meste sparsom, men noe blir det jo. Dessuten har jeg sådd en god del sommerplanter som er i ferd med å springe ut i fullt flor. Etter å ha sett andre hagebloggeres blomsterbilder tenkte jeg at jeg skulle prøve ut makrofunksjonen på mitt lille Canon Ixus kamera. Noen av bildene ble slett ikke verst synes jeg.

Først et lite knippe stauder.....

    

Så noen sommerplanter ....

og til slutt litt fra utviklingen i drivhuset.

Tomatene har blitt overlatt til seg selv litt for lenge, noe som har ført til overvokste planter som nesten tar opp all plassen i drivhuset. I går gikk jeg derfor drastisk til verks med saksa og kuttet vekk en mengde sideskudd  som hadde fått stå litt for lenge. Som bildet viser er det bifftomatene som ser ut til å være kommet lengst. De første agurkene er snart klar til høsting, men akkurat som i fjor så har jeg problemer med at en del av fruktene råtner etter blomstring. Det ser nærmest ut som mugg. Kan det være for mye vann tro? Jeg har kuttet ned på vanningen, plukket vekk de råtnende fruktene og dusjet med grønnsåpevann (min mors universalråd). Håper det hjelper, men jeg tar gjerne imot gode råd om noen vet hva som er problemet.

Med god hjelp skjer ting fort

Etter gravearbeidet i forrige uke skjedde det lite i hagen fordi vi reiste på dykketur til vestlandet. Det var en flott tur der jeg fikk sett mange fasinerende undervannsvekster. Vel hjemme har arbeidet i hagen fortsatt innimellom arbeid (Jeg er midt i skoleslutt og eksamenstid, mens jeg samtidig forsøker å sette meg inn i jobben jeg skal begynne i for fullt 1. august.) og oppussing og sjøsetting av båt. Vi har mange jern i ilden for tiden og av og til må vi prioritere annet enn hagen. Men denne helga ble det fart i hagearbeidet igjen.

Jeg må innrømme at jeg skylder min elskede en stor takk. Han har hentet sand og stein og hjulpet til med å anlegge stien. Det går utrolig mye fortere med hjelp av en manns muskelkraft. I tillegg er han flink med maskiner og sånne bråkete ting som jeg synes er litt skumle. Denne helga har hans to små gutter vært hos oss og de er også ivrige bidragsytere i arbeidet. Magnar på 12 liker selvsagt maskiner slik som faren, og Emil på 8 har hentet stein og hjulpet til med å legge dem på plass.

Når fiberduken er lagt ut er det klart for grusen ....

... så må den jevnes ut og komprimeres .... 

... det blir mange turer med trillebåra ... 

... deretter går det fort å legge ut stein ... 

 ... men å ha en egen steinkutter med kraftige verktøy er ikke dumt

når stien skal gjøre en sving ...

Og slik så det ut i går kveld. Jorda som er spadd opp på høyresiden

skal bli utvidelse av blomsterbed. Til vesstre skal jeg anlegge et nytt

og noe opphøyet bed.

Utsikt fra trappen til terassen. Øverst i bildet kan dere se hvor viftelønnen

skal stå. Der kan den få mye sol, men samtidig ikke kaste skygge over hverken

solplatten eller rosebedet.

Utsikt fra kjøkkenhagen. Jeg synes stien bukter seg fint gjennom hagen.

Nå er det bare å legge på de siste stenene (ble fri for halvsteiner på slutten), 

ordne kantene, finne, hente og legge naturstein, klargjøre blomsterbedene, 

plante og, ja dere skjønner. En hage blir ikke ferdig over natten .......

Nytt storprosjekt

Jeg er visst litt gal. Ja, bare litt altså. Jeg så det i blikket til min elskede da jeg sa jeg tenkte å gå i gang med å grave opp halve hagen for å lage stier og blomsterbed. Heldigvis er han så snill at han lover å hjelpe meg til å få det jeg vil ha. Ja, han leide til og med en minigravemaskin og fjernet torva av hele området på under et par små timer.

Frank i konsentrert arbeid med gravemaskinen

Jorda er fjernet

Nordveggen

Og her står steinhaugen og venter på å bli lagt ut.

Men, selv om jeg har fått god hjelp til å fjerne torva er det fortsatt mye manuelt arbeid som gjenstår. Frank  har også hjulpet meg med å fjerne gressrester og bringe sand og stein til gårds.