Roser

Hm . . . .  Egentlig hadde jeg ikke  spesielle planer om å ha roser i hagen. Jeg var mest opptatt av rhododendron, hortensia og alle andre ting som er vanskelig å få til nordpå. Men da min mor spurte om jeg ikke likte roser, så tenkte jeg; nei . . . .  ikke egentlig. Kanskje jeg burde skaffe meg noen. Og godt var det, for i forhold til rhododendron, som blomstret en kort stund, og hortensiaen, som ikke har vist tegn til å blomstre enda, så har rosene gitt blomster fra første sommer. Og nå begynner de å blomstre igjen. Så her er en liten hyllest til rosene.

Det begynte med denne, som jeg tror er en hurdalsrose. 

Plutselig en dag i fjor oppdaget jeg et praktfullt blomsterflor bak drivhuset. Det viste seg at tidligere eiere av huset har plantet en rosebusk i hjørnet av tomta. Nå har jeg gravd opp noen grener som hadde forvillet seg til naboen og plantet dem foran kjøkkenhagen. Der ser det ut til at de trives, for jeg kan allerede se en blomsterknopp ;-)

Denne praktfulle rosen er en på en klatrerose med en aldeles herlig intens rødfarge. Bildet yter den ikke rettferdighet. I løpet av de siste dagene har flere roser sprunget ut, men det er enda et vell av knopper på vent. Tenk at jeg kjøpte den i fjor.

Enda en av fjorårets innkjøp. En gul buskrose. Sturet litt i vår, men har en mengde knopper nå.

Dette er også en av fjorårets anskaffelser, og fjorårets blomsting må jeg tilstå. Dette er en bunndekkende buskrose som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte mer enn to stk av. Den blomstret hele sommeren i fjor og nå står den full av knopper igjen. snart, snart . . . .

Årets anskaffelse. En bunndekkerrose. Ser flott ut allerede, enda jeg planted dem bare for en uke siden.

Enda en bonusrose. Det er en klatrerose som vokser på vestveggen og er en rest etter tidligere eiere.

 Den hvite rosen trodde jeg først var en villrose for den hadde ingen blomster i fjor. Men etter at jeg fjernet gresset rundt røttene, la på kompost og gjødsel og vannet godt, har den vokst villig. Nå er busken så stor at jeg hver dag frykter for at det provisoriske opphenget som holder den inn til veggen skal svikte.

Mislykket klatrerose

Åh ja . . .  Så var det den gule klatrerosen som jeg trodde ikke hadde overlevd vinteren. Alt var visnet ned og det var ikke tegn til liv. Heldigvis var jeg litt treg med å spa opp elendigheten og kaste den, for det var tydeligvis liv dypt der nede under jorda. Her er rosen på vei opp veggen igjen. Håper bare at den ikke får like har medfart neste/hver vinter.

Uansett. Hurra for rosene. . . .