Da påskeplanene gikk i vasken fordi husets herre dro ut på plattform er det blitt hagepåske på meg. Det er jeg slett ikke lei meg for, siden været er ypperlig for å rote i jorda.
|
Svetten silte i det varme vårværet da jeg hakket bort alt gresset under det store grantreet. |
Vi har skult på det store treet mot sør (aner ikke hvilken type det er) og lurt på om vi skal sage det ned eller la det stå. Inntil videre skal det få bli selv om det drysser små kongler og bakken var full av dem, samt barnåler og smågreiner. I tillegg var det en stor haug ved siden av treet, noe jeg først trodde skjulte en gammel stubbe. Noen spadtak inn i haugen avsslørte den fineste jord. Trolig har det vært en komposthaug der tidligere.
Nå har jeg besluttet at det stedet passer bra som urtebed. Ikke bare kan det gi plass til både flerårige urter og ettårige nyttevekster, men rabarbraen ville dermed få en bedre plassering.
Så snart mannen var ute av døra gikk jeg i gang. Det var bare å skynde seg å kjøpe inn fiberduk, sand og stein slik at arbeidet ikke ble hemmet av mangel på råvarer. Selv om det er tungt å spa vekk gressmatte, særlig under trær p.g.a. de lange røttene, skred arbeidet fremover. I går ble riktignok lite gjort fordi jeg var på båttur, men i dag har jeg flekket av resten av gressmatta, stykke for stykke, trillet den vekk (jeg begynner å få en stor haug hageavfall, som husbonden for ta seg av når han kommer hjem), og trillet sand og stein.
Da jeg først var i gang syntes jeg bedet kunne få en viss størrelse, så det ble flere utvidelser. Mer gresstorv måtte fjernes. Men omsider var det klart for fiberduk, sand og kantstein. Nå var det moro.
|
Endelig kunne jeg se hvordan resultatet ville bli. Så var det klart for å fylle på jord, gjødsle og plante. |
|
3 nyinnkjøpte rabarbraplanter skal sørge for fremtidige desserter. |
Det meste av plantingen får vente til i morgen, men rabarbraen er flyttet fra grønnsakbedet til urtebedet, hvor jeg tror det skal få stå i fred, om ikke iberiasneglene legger sin elsk på den da.