Kveldstur i hagen

Nå som påskeferien er over har det ikke blitt annet hagearbeid enn lufting og vanning av drivhusplantene. Men en liten rusletur i hagen avslører likevel at ting skjer. På noen få dager har solvarmen gjort at flere planter er begynt å blomstre.

Her er noen av farmors aurikler i full blomst. Er det noen som vet nøyaktig hvilken type aurikel dette er?

Tulipaner i knopp

Nå er de fleste krokusene avblomstret, men tulipanene er i ferd med å overta. Her er noen vanlige tulipaner jeg bestilte fra Hageglede i høst. Til min overrraskelse ser det også ut til at tulipanene jeg satte ut året før også kommer for fullt. Spent å se når de blomstrer.

Dette er noe av det jeg fant i hagen etter de forrige eierne. Kjekt å se at det finnes noen planter fra før.

Dette antar jeg er overraskelsen fra Hageglede. Man fikk nemlig en løk ekstra om man handlet for over kr 1000, noe jeg var gal nok til å gjøre. Er det noen som vet hva det er, så meld ifra!

Vinterdvalen er over

I går tok jeg meg en liten runde rundt i hagen for å se hvordan det stod til med plantene jeg kjøpte og plantet i fjor. Som sagt så var jeg veldig entusiastisk fordi jeg kunne anskaffe planter som jeg bare kunne drømme om i Nord-Norge, så som rododendron, klematis, klatreroser, lavendel og hortensia. For ikke å glemme frukttrær. Jeg kjøpte og jeg kjøpte, og mye ble plantet der det var mulig og uten noen klar hageplan. Det meste har imidlertid klart seg ganske bra, til tross for masse frost og snø, med noen få unntak da.

asparges

Hortensia - tror jeg.

Aspargesene som nettopp ble flyttet ser ut til å vokse fint og det skal de få fortsette  uforstyrret med enda et år. Til høyre er en av to hortensiaer som prydet kirken da vi giftet oss i fjor. Begge har klart vinteren og jeg er spent på om de kommer til å blomstre ute i hagen.

rhododendron

dagliljer

 

Men den lille rododendronbusken til venstre har fått kjenne vinterens harme. Store snømasser, inklusive takras har brukket en mengde grener. Lurer på om jeg skulle gjøre noe for å beskytte dem mot vinteren? Hva er vanlig? Dagliljer har forsøkt meg på i nord, men desverre rakk jeg å flytte før jeg så dem blomstre. Det vil si, da hadde de stått i hagen min i tre år, så jeg håper på kjappere resultat nå. Det ser ut som om de setter rotskudd og jeg lurer på om jeg skal flytte dem nærmere moderplanten eller?

pion

tulipan

 Pioner er en annen drømmepkante jeg ikke har fått til å overleve i nord. Jeg kjøpte seks stykker og fire så ut til å visne og dø lenge før sommeren var over i fjor, men til min glede har fem stykk dukket opp av jorden i vår. Når det gjelder rosenbuskene så er tilstanden verre. Bortsett fra klatrerosen (Flammentanz) bak tulipanene til høyre har de fleste frosset helt ned, men det ser ut til å være liv i alle så  nær som en.

hageskrinneblom

aurikler

prestekrage

vårvortemelk

 Ikke alle plantene mine er like fornemme. Hageskrinneblom er en trofast sliter, og vårvortemelk og valmuesøster har jeg også erfaring med fra nord. Jeg tror óg at margeritter og bergknapp kan klare seg nord for polarsirkelen. Jeg har imidlertid tatt med på flyttelasset noen planter fra nord til sør og den dyplilla auriklen over til høyre er en arv fra min farmors hage, riktignok overlevert via min tante. Men planten har vært med meg på flere flyttesjauer og har måttet leve flere år i krukke på terasser, før den nå igjen har fått plass i moder jord. En hardfør liten krabat med andre ord.

Krypsedum

Blå valmuesøster på vei opp av bakken

Kompostering

Min kjære gikk til innkjøp av kompostbinge samme høsten som vi flyttet hit (altså for under to år siden), og han gikk i gang med å fylle den med plenavfall. Det ble ikke noen stor suksess, så i fjor tømte jeg bingen og begynte å fylle den lagvis med planteavfall, plenavfall og litt jord. Noen av naboens nedfallsepler fant også veien opp i den grønne dunken.

Men i dag bestemte jeg meg for å åpne på lokket og se om det var noe der jeg kunne bruke. Det var nesten som julekvelden. Det var ikke mye oppløftende å se i det jeg løftet på lokket, for det siste hageavfallet fra grønnsakbedene så stort sett ut som da de ble kastet inn i høst. Men dypere nede i bingen var det skjedd et under. Selv om ikke alle tykke stilker var omdannet var innholdet til å spa ut. Dermed fikk jeg kompost til grønnsakbedene. Hurra!!!

Prikling og flytting

Til tross for masse besøk og kaffekos på terassen i dag har jeg rukket å prikle urteplanter som koriander, dill, sukkererter m.m. Dessuten fikk jeg endelig flyttet aspargesene til det nye bedet bak drivhuset, i tillegg til å flytte gressløk, persille og mynte til det nye fine urtebedet. Jeg tenkte litt på om jeg skulle plante mynten ned i store plastpotter for å begrese spredningen, men størrelsen på røttene fikk meg til å frafalle ideén. Jeg får heller spa og rive vekk det som sprer seg for langt.

Nå er jeg i full gang med å tilvenne plantene et liv i friluft. Dermed ble det god plass i drivhuset til nypriklede planter og jeg fikk også spylt og kostet gulvet før jeg tok plantene inn for natten. Nedenfor er et par stemningsbilder fra drivhuset. Det vokser og gror utrolig fort :-D

På benken kan dere se tomatplanter, ryllik, praktvalmue og skjermsløyfe. Ruccolaen, som allerede er spiseklar er utenfor bildet. Under benken er agurk, sukkererter, ringblomst og kornblomst.

På denne siden finner man nypriklede urter lengst unna. Ellers er det chili, persille, småkrage (puslingkrage), og stauder som bergknapp, digitalis og koreansk mynte.  På gulvet ser man zinnia, mer puslingkrage, bittesmå prydtobakkspirer, samt brokkoli og rosenkål planter, blant annet.

De snåle undervanningsfatene er en slags dørmatter som min kjære brakte med seg hjem til meg da jeg klaget over at alle plantesentrene var fri for undervanningsbrett. De funker helt greit, selv om de tar noe plass med sine ujevne kanter.

Men som dere også kan se har jeg omsider fått tak i undervanningsbrett, men til hvilke priser! For 2-3 uker siden fant jeg brett til 29 kroner stykket på Felleskjøpet. Jeg kjøpte alle de hadde, som desverre bare var seks stykker. Forleden hadde de fått inn brett på Oasen, men der tok de 69,50 pr stk!!!! Over det dobbelte av Felleskjøpet - og brettene var attpåtil mindre. Går det an? Heia Felleskjøpet sier jeg nå!

Nye bed til flerårige nyttevekster

I fjor var det viktigst å få plantene jeg hadde kjøpt i jorda fortest mulig. Derfor ble rabarbra, asparges og jordbærplanter satt i grønnsakbenkene i kjøkkenhagen. Der viste de seg å stå litt malplassert, og jeg funderte på hvor de kunne stå uforstyrret. Nå har jeg bestemt meg for at aspargesene skal få stå i sørveggen av drivhuset. Der er det varmt og lunt og sol det meste av dagen. I tillegg er de ute av veien når de vokser seg lange senere på sommeren.

En smal stripe jord mellom tujahekken og drivhuset

Dermed måtte gress-torva fjernes for å anlegge et passende bed. Resten av plassen skulle bli gangvei, da det er ikke noe poeng å la det stå igjen en bit plen der. Husbonden hjalp meg med torva før han reiste på plattform, men resten har jeg måttet besørge selv.

Stener som var blitt til overs legges her

Nå er torv spadd vekk og kantstein og heller lagt (med noen få mangler - må vente med halv-steiner til husets herre får delt noen). Hagejord er fylt langs veggen og dermed er alt klart for aspargesene, men den utfordringen får vente til i morgen. Nå lurer jeg bare på hvor jeg skal gjøre av jordbæra?

Finvær og nytt urtebed i hagen

Da påskeplanene gikk i vasken fordi husets herre dro ut på plattform er det blitt hagepåske på meg. Det er jeg slett ikke lei meg for, siden været er ypperlig for å rote i jorda.

Svetten silte i det varme vårværet da jeg hakket bort alt gresset under det store grantreet.

Vi har skult på det store treet mot sør (aner ikke hvilken type det er) og lurt på om vi skal sage det ned eller la det stå. Inntil videre skal det få bli selv om det drysser små kongler og bakken var full av dem, samt barnåler og smågreiner. I tillegg var det en stor haug ved siden av treet, noe jeg først trodde skjulte en gammel stubbe. Noen spadtak inn i haugen avsslørte den fineste jord. Trolig har det vært en komposthaug der tidligere.

Nå har jeg besluttet at det stedet passer bra som urtebed. Ikke bare kan det gi plass til både flerårige urter  og ettårige nyttevekster, men rabarbraen ville dermed få en bedre plassering.

Så snart mannen var ute av døra gikk jeg i gang. Det var bare å skynde seg å kjøpe inn fiberduk, sand og stein slik at arbeidet ikke ble hemmet av mangel på råvarer. Selv om det er tungt å spa vekk gressmatte, særlig under trær p.g.a. de lange røttene, skred arbeidet fremover. I går ble riktignok lite gjort fordi jeg var på båttur, men i dag har jeg flekket av resten av gressmatta, stykke for stykke, trillet den vekk (jeg begynner å få en stor haug hageavfall, som husbonden for ta seg av når han kommer hjem), og trillet sand og stein.

Da jeg først var i gang syntes jeg bedet kunne få en viss størrelse, så det ble flere utvidelser. Mer gresstorv måtte fjernes. Men omsider var det klart for fiberduk, sand og kantstein. Nå var det moro. 

Endelig kunne jeg se hvordan resultatet ville bli. Så var det klart for å fylle på jord, gjødsle og plante. 

3 nyinnkjøpte rabarbraplanter skal sørge for fremtidige desserter.

Det meste av plantingen får vente til i morgen, men rabarbraen er flyttet fra grønnsakbedet til urtebedet, hvor jeg tror det skal få stå i fred, om ikke iberiasneglene legger sin elsk på den da.

Lufting

Sola skinner og det er helt vindstille i dag. Da må jeg selvsagt ut å pusle i hagen. Det er godt å ha noe å gjøre i hagen når min elskede er på plattform og jeg skal tilbringe påsken alene. Mange av plantene i drivhuset begynner å bli store og snart kan de plantes ut. Derfor begynte jeg med å lufte noen i dag. De fikk ganske enkelt komme ut og nyte den delilige vårlufta littegrann.

Etterpå begynte jeg å spa opp det som skal bli et urtebed og det ble også en liten tur til Gjennestad gartneri. Jeg har gjort hagestuen klar for sommeren og følte behov for noen blomster til å pynte opp, både ute og inne.

Det spirer i drivhuset også

Etter en rekke turer til flere plantesentre er jeg utstyrt med frø til både mat og blomster.

  

Her er frø til kjøkkenhagen, frø til urtebedet, frø til blomsterkasser, samt en del flerårige frø som jeg håper skal bidra til å fylle hagen med blomsterflor i årene som kommer.

Den 15 mars hadde jeg vasket ned drivhuset med grønnsåpe og klor og var klar til å så de første frøene. Til min glede tok det ikke mange dagene før jeg fikk se de første spirene.

Nå fylles drivhuset med brett etter brett med sommerplanter og flerårige. Jeg har tre sorter tomater (cherrytomat, bifftomat og vanlig tomat), agurk, chili, brokkoli, rosenkål, purre og ruccola, bare for å nevne noe.

.

Våren er kommet

Det er en herlig tid nå som snøen forsvinner og man får se hva som har overlevd vinterens kulde. Når sola skinner og krokusene stikker sine fargesprakende blomsterhoder frem klør det i fingrene etter å arbeide i hagen. Disse hvite krokusene var først ute å blomstre, og de lokket til seg både sommerfugler og store humler.

Den siste snøresten etter takraset, som også dessverre har rammet

rododendronen hardt og brukket en god del av hekken langs terrassen.

Men nå er snøen borte og solsengene på plass. Riktignok er de ikke

innviet ennå.

I oppkjørselen blomstrer krokusene jeg plantet i høst,

velvillig. Det er en lystig velkomst når man kommer hjem

og synet gjør meg alltid glad til sinns.

Nærbilde av de gule krokusene.

Nærbilde av de blå krokusene.

Når snøen er borte er hagen klar for våronna. Mest er det løv og dødt gress som skal rakes, men hekkene trenger også å stusses. Selv om sola skinner har det blåst en del, og hver gang jeg har raket ett område, så har vinden spredt løv fra nabolaget utover plenen på nytt, så det er bare å gå på med nytt mot. Heldigvis er det bare fint å ha noe å pusle med for å kunne være ute i finværet.

Sommerarbeid

Utover sommeren besto det meste av jobben i å lufte drivhuset når sola stekte og sørge for at plantene fikk nok vann. Plukking av visne blader og uønskede skudd ble gjort mens man inspiserte veksten. Alt ble spist etter hvert som det modnet.

Gjestene som kom sent på sommeren fikk smake selvdyrkede grønnsaker.

Men arbeidet fortsatte. Stein legges mellom grønnsakkassene, for pent skal det være.

Kjøkkenhagen

Det er selvsagt ikke nok med et drivhus om man skal dyrke egen mat. En aldrig så liten kjøkkenhage måtte også til. Min kjære målte og snekret plantekasser, og med hjelp av "omstreifende" gjester ble de fylt med jord og etterhvert også planter.

Det er mye hardt arbeid å flytte jordmasser.

Jorda skal fordeles.

Men hagearbeid er også kos, især når sola skinner.

Mais og rabarbra i god vekst.

Da er det bare å vanne og gjødsle og vente på fruktene av slitet.

De første plantene

Den første sommeren ble drivhuset ferdig for sent til at jeg kunne så egne planter, så det meste ble innkjøpt. Likevel er det spennende å sette de små plantene i jorda og håpe at de skal vokse og gi avling. Denne gang satset jeg på tomater, agurk og squash inne i drivhuset.

Her er de aller første tomatplantene plassert i keramikkpotter fra Ikea. 

Om ikke lenge vil de fylle nesten hele drivhuset.

Squashplantene vokser fort og begynner å bre om seg.

Det første som modnet var agurkene. Etter en stund ble plantene

angrepet av ett eller annet som gjorde at fruktene råtnet opp før de 

modnet. Spraying med grønnsåpevann hjalp en liten stund.

Tomatene rekker opp til taket, men fruktene modnet ujevnt.

Det ble litt plass til Ruccola og Basilikum. 

Rukkolaen høstet jeg lenge av, men det meste av basilikumen 

gikk tapt til angrep av iberiasnegler.

Jeg fikk etterhvert ganske mye squash og det ble spennende å 

finne nye måter å bruke den på.

Drivhuset

Det er over 20 år siden jeg sist hadde eget drivhus og dette stod derfor høyt på ønskelisten da vi flyttet sørover. Med gavepenger fra bryllupet ble et passe stort drivhus innkjøpt og da grunnarbeidene til tomta var ferdige var det bare å sette sammen puslespillet. Arbeidstegninga var dårlig, så vi begynte med det som så mest logisk ut og deretter ble resten laget av delen som ble til overs. Til tross for noen småfeil i leveransen kom drivhuset omsider opp, selv om jeg måtte tåle et par ukvemsord fra husbonden.

Min kjekke ektefelle står på for at jeg skal få drømmen oppfylt :-D

Men jeg er ikke redd for å arbeide hardt jeg heller.

Det hjelper også når man får benytte arbeidskraft som kommer på besøk.

Frank klør seg i hodet! Hvordan skal vi løse dette?

Magnar spyler steinbelegningen, mens Emil observerer og lærer.

Frank nyter en velfortjent bonus etter uvurderlig innsats.