søndag 24. april 2011

Vinterdvalen er over

I går tok jeg meg en liten runde rundt i hagen for å se hvordan det stod til med plantene jeg kjøpte og plantet i fjor. Som sagt så var jeg veldig entusiastisk fordi jeg kunne anskaffe planter som jeg bare kunne drømme om i Nord-Norge, så som rododendron, klematis, klatreroser, lavendel og hortensia. For ikke å glemme frukttrær. Jeg kjøpte og jeg kjøpte, og mye ble plantet der det var mulig og uten noen klar hageplan. Det meste har imidlertid klart seg ganske bra, til tross for masse frost og snø, med noen få unntak da.
asparges
Hortensia - tror jeg.
Aspargesene som nettopp ble flyttet ser ut til å vokse fint og det skal de få fortsette  uforstyrret med enda et år. Til høyre er en av to hortensiaer som prydet kirken da vi giftet oss i fjor. Begge har klart vinteren og jeg er spent på om de kommer til å blomstre ute i hagen.
rhododendron
dagliljer
 
Men den lille rododendronbusken til venstre har fått kjenne vinterens harme. Store snømasser, inklusive takras har brukket en mengde grener. Lurer på om jeg skulle gjøre noe for å beskytte dem mot vinteren? Hva er vanlig? Dagliljer har forsøkt meg på i nord, men desverre rakk jeg å flytte før jeg så dem blomstre. Det vil si, da hadde de stått i hagen min i tre år, så jeg håper på kjappere resultat nå. Det ser ut som om de setter rotskudd og jeg lurer på om jeg skal flytte dem nærmere moderplanten eller?
pion
tulipan
 Pioner er en annen drømmepkante jeg ikke har fått til å overleve i nord. Jeg kjøpte seks stykker og fire så ut til å visne og dø lenge før sommeren var over i fjor, men til min glede har fem stykk dukket opp av jorden i vår. Når det gjelder rosenbuskene så er tilstanden verre. Bortsett fra klatrerosen (Flammentanz) bak tulipanene til høyre har de fleste frosset helt ned, men det ser ut til å være liv i alle så  nær som en.
hageskrinneblom
aurikler
prestekrage
vårvortemelk
 Ikke alle plantene mine er like fornemme. Hageskrinneblom er en trofast sliter, og vårvortemelk og valmuesøster har jeg også erfaring med fra nord. Jeg tror óg at margeritter og bergknapp kan klare seg nord for polarsirkelen. Jeg har imidlertid tatt med på flyttelasset noen planter fra nord til sør og den dyplilla auriklen over til høyre er en arv fra min farmors hage, riktignok overlevert via min tante. Men planten har vært med meg på flere flyttesjauer og har måttet leve flere år i krukke på terasser, før den nå igjen har fått plass i moder jord. En hardfør liten krabat med andre ord.
Krypsedum
Blå valmuesøster på vei opp av bakken

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar