Midsommers blomsterprakt

Nå er hagen på sitt mest frodige. Sommeblomstene har vokst seg til og blomstrer for fullt, med unntak av enkelte som jeg ikke bare sådde sent, men som også ble stående i såpottene altfor lenge. Jeg må bekjenne at jeg sådde mer enn hva jeg hadde kapasitet til å håndtere.

Men nå blomster de altså, både puslingkrage, petunia, sløyfeblomst, pomponmatrem, cosmos, middagsblomst, silkeblomst, prydtobakk, lobelia, sort kornblomst, paradsblomst, kjempeverbena og det lille som er igjen av zinnia. Av en eller annen grunn råtner de fleste plantene opp etter en stund. Jeg forhørte meg på et gartneri og de hadde opplevd det samme, så da er det ikke bare jeg som har problemer med arten. Jeg skal i hvert fall ikke så dem flere ganger, det er sikkert. I tillegg blomstrer erteblomster som jeg ikke har bestilt. Antar frøene er feil tilsendt, for jeg har ikke fått eplesolbrud, som jeg hadde bestilt.

Paradisblomst er en plante jeg aldri har prøvd før, men den skal jeg garantert så til neste år også. Planten er høy, men stenglene er robuste, så den danner et flott skille i hagen. Nå som jeg vet hvordan den ser ut kan jeg planlegge litt bedre hvor den kan plantes ut til neste år.

I år har jeg virkelig invester i roser. Det er blitt hele 16 stilk- og klaseroser (5 ulike sorter), en ny klatrerose og 3 ulike engelske roser. Mange er allerede kommet i blomst og alle har knopper som venter på å springe ut. Håper de også klarer seg gjennom vinteren.

Mange stauder er også i blomst. Dette gjelder ryllik som jeg har sådd selv. Bergknapp har også begynt å blomstre og det samme gjelder kjempekrage. Sistnevnte har jeg registrert at sneglene også er veldig glade i. Jeg hadde nemlig sådd en mengde kjempegrage som så ut til å komme seg bra, men etter at jeg plantet dem ut har sneglene spist opp det meste. Det er mulig jeg kun står igjen med en eneste plante. I tillegg blomstrer hosta, som jeg tror jeg skal flytte før neste sesong. Nå står de sammen med noen rododhendron og vil ganske snart forsvinne under dem.

Liljene har også begynt å komme i blomst. Inne ved husveggen står disse tigerliljene og pynter opp. De ble satt ned for snart to år siden, men også Fatamorgana liljene som ble satt ned i høst er kommet i blomst. Dessverre hadde jeg glemt hvor jeg plantet dem og lagt et tykt lag med dekkbark over planteområdet. Dermed har bare halvparten klart å komme opp av jorda. Men fine er de!

Feriehagen - å reise bort på sommeren

Jeg mistenker at folk med hage ikke bør reise vekk midt på sommeren. Især gjelder det oss som forsøker oss på grønnsakdyrking og ikke minst har planter som trenger vann inne i drivhus. Ikke bare er man borte når deler av avlingen er klar til innhøsting, men faren for at plantene som står under tak enten tørker opp og visner vekk eller drukner i overivrig vanning. Med mindre man har avtale med en annen hobbygartner om gjensidig pass.

Nå har jeg vært på to ukers ferie og jeg var en smule bekymret før avreise. Hvordan ville tomatene og de andre plantene i drivhuset klare seg? Ville sommerblomstene tørke opp i sine potter? Alt må nemlig vannes ganske ofte. Jeg avtalte vanning med dattera til noen venner, men må tilstå jeg var litt redd for hva jeg ville møte når jeg kom tilbake.

Heldigvis har det gått ganske bra. Alle krukkeplantene har klart seg helt fint. Det samme gjelder vekstene i drivhuset og grønnsakhagen, med unntak av salaten, som stort sett har råtnet eller blitt spist opp av sneglene. Noen brokkoli er gått i blomst, og en god del jordbær har blitt overmoden og råtnet. Sneglene har kost seg grådig i mitt fravær. Det har regnet jevnt og trutt og de sleipe krypene har spist seg store og fete på mye av snackset i hagen min. Heldigvis er det fortsatt litt igjen til å glede seg over, og nå blir det kamp mot utysket.

Det er foresten utrolig hvor mye enkelte planter rekker å vokse på to uker! Ikke minst gjelder det ugresset. Før jeg reiste syntes jeg at jeg nesten ikke hadde noe ugress, men nå står de og rager en halv meter i været og tar glansen av prydvekstene. Det er bare å gå i gang å luke!

Blomstring tross regn

Det har regnet mye i det siste, men innimellom har det vært opphold og jeg har fått fått ordnet litt i hagen. På onsdag kom noen av de siste prydbuskene og rosenbuskene jeg kjøpte i jord. Det er bare fire busker igjen, og skal jeg være ærlig, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal plassere dem. Men til uka drar vi på ferie, så innen da må de ha funnet sin plass.

Men nå har husbond klippet hekkene (nesten i meste laget, synes jeg - men de vokser vel ut) og vi har fått ryddet opp og kjørt vekk avklippet. Dermed ble det bare tid til en liten rundtur for å se hva som blomstrer.

Staudebedet som ble påbegynt i fjor er endelig ferdig. Plantene som ble satt ned i den ene enden i fjor har vokst seg store, mens den andre enden må klare seg med mest sommerblomster i år. Men bedet lager en fin barriere mellom huset og plenen. Riktignok må jeg regne med å flytte på noen av vekstene, blant annet viftelønnen, som tross alt kan bli opp til 4-5 m høyt.

Selvsådd brennende kjærlighet. Endelig i blomst, men du verden så høye de ble!

Denne hvite planten aner jeg ikke navnet på. Det er noe jeg har fått av min mor. Mesteparten av tiden ser den ut som en steinbedsplante med blader i lave rosetter. Men blomstene står i klaer på en ca 40-50 cm høy stilk. Den er veldig fin å bruke i buketter, men litt vanskelig å plassere. Skl den stå mellom lave eller halvhøye planter?

Iris som ble satt ned som løk i høst. Morsomme blomster, men de må nok få en annen vokseplass, tror jeg.

I fjor sådde jeg vanlige blå kornblomster, så i år tok jeg sjansen på denne nesten sorte varianten. Stilkene virker mye tynnere og skjørere enn på den blå varianten, men merkelig nok står nesten alle fortsatt rett opp. Frorårets kornblomster la seg ganske flatt utover. Nå står de som en eng med små knopper som snart vil sprette ut.

Jeg har nok fotografert denne klematisen før i år, men den blomstrer utrolig rikt til at det bare er andre sommeren. Dessuten ser den ganske fin ut med blomster i ulike stadier i utvikling. Prøv å overse at muren bak trenger ny puss og maling. Må prøve å få gjort det i sommer.

Rundtur i hagen

I helga har jeg ikke gjort noe i hagen. Det var ikke helt som jeg hadde tenkt, men alt regnet både i går og i dag har ikke oppmuntret meg til å rote i jorda. Dessuten var det en del innearbeid som skrek etter oppmerksomhet. I går fikk jeg sydd nye gardiner til båten og i dag har jeg ryddet kjelleren. Dermed kan jeg vie meg til hagen med god samvittighet straks sola titter fram. Ikke at jeg må ha sol for å være ute, men det er jo hyggelig da.

Dermed blir det en liten rundtur for å vise hva som skjer. Tross manglende sol vokser det ganske godt, og sneglene har ennå ikke klart å jafse i seg alt, selv om jeg måtte gi opp silkevalmuene (De få som stod igjen etter sneglenes angrep er forflyttet til en krukke og forhåpentligvis får de stå i fred inntil de blomstrer - jeg krysser fingrene.)

Jeg starter med å ønske velkommen. Jeg har ikke sådd denne herligheten selv, men jeg trengte noe som blomstret godt nå. På gartneriet solgte de to for 300 kroner, så da ble det en til hver side av huset.

Årets nykomlinger blomstrer! 

Jeg har tidligere vist at edelweisen blomstrer rikt, men i dag så jeg det var kommet blomster på scabiosaen også. Denne planten er helt ny for meg og jeg er litt spent på å se hvordan den utvikler seg. Akkurat nå har den nemlig en helt annen farge enn på bildet som fulgte med, men denne fargen er jo også ganske fin. Jeg kjøpte tre planter - lurer på om alle vil få forskjellig farge?

Primula er veldig vanlig i Nord-Norge, og kanskje er det derfor jeg ikke har kjøpt noen før nå. Orkidéprimula har jeg imidlertid aldri sett før (annet enn på bilder) og jeg falt for den morsomme blomsten. Det ser ut til at den har mange blomster å by på ennå en stund fremover. Salvien gjør imidlertid ikke så mye av seg ennå. Den er i grunnen litt anonym mot bakgrunnen av bark. Men jeg håper de vil vokse og danne en stor tue etter hvert. Kanskje burde jeg hatt enda flere.

Rosene ser endelig ut til å ha kommet seg etter luseangrepet. Bladverket begynner atter å bli grønt og friskt og det dannes nye knopper som klarer å folde seg ut. Mange nye skudd kommer også opp fra rota. Så da er det håp, og det er bra, for tross lus begynner jeg å få sans for roser. Og nå har jeg nettopp kjøpt åtte nye roser som står og venter på å få tildelt vokseplass i hagen - men først må nye bed graves. 

Er det ikke typisk. Først kjøper man så mange planter at man må utvide bedet. Deretter lager man bedet så stort at man må fylle på med flere planter, og så kjøper man enda litt mer så man må begynne forfra med å grave nye bed igjen. Akk, ja, men det er likevel ingen ond sirkel ;-)

I kjøkkenhagen vokser grønnsakene så det nesten spruter. I år har jeg våget meg på salat, men jeg ser jo at sneglene prøver seg på den. Jeg har plantet noen salathoder i et blomsterbed for å lure dem dit, og det ser ut til at det fungerer. Som backup har jeg en del salat i potter i drivhuset, men tror du ikke jeg fant en snegel der også en dag, og det enda de står høyt oppe på en benk! 

Ellers har jeg purre, fennikel, persillerot, sellerirot, noen rødkål, brekkbønner, sukkererter, brokkoli og blomkål, ja og chalottløk, men den måtte få plass i urtebedet. Sukkerertene vil tydeligvis ikke klatre på de grønne plaststavene, så jeg må nok binde de opp med hyssing før de blir et sammensurium på bakken.

Urtebedet som jeg anla i fjor er blitt riktig frodig. Mye skyldes jordbæra som har spredd seg til en fjerdedel av bedet (ses ikke på bildet). Rabarbraen er også bakenfor, og den har jeg høstet av to ganger i år. Det er blitt både rabarbrasuppe og smuldrepai. Oreganoen ble sådd i fjor og fyller godt opp. Det gjør også mynten, som må holdes stramt i ørene. Den sprer seg som et uvær. Den timian som blomstrer er fra i fjor, men ved siden av har jeg satt ned to nye timian som jeg høster av i stedet. Ellers har jeg salvie, rosmarin, syregress og persille, ja og ikke å forglemme dill som har sådd seg selv.

Jeg avslutter omvisningen med et bilde av blomstrende gressløk. Siden blomstene er så vakre har jeg plantet ned mer gressløk som jeg har hentet i Nord Norge der de vokser vilt. Ha en fin kveld.

Et kraftfullt uttrykk

Siden jeg har fått spørsmål om skulpturen utenfor kommandantboligen på Østre Bolærne har jeg nå sjekket opp navnet til kunstneren. Det skal være to skulpturer der ute og begge er laget av Olav Antonsen fra Stokke. Han har bl. a. deltatt i Norske Talenter (vet ikke hvilken plassering han fikk), men han har egen hjemmeside www.anton.no. 

Skulpturen er utrolig uttrykksfull der den nærmest vokser opp av bakken og skriker ut sin smerte. Desto mer imponerende er det at den er skjært ut med motorsag av et eneste stykke tre. Ifølge tønsbergguiden som loset oss rundt på øya skal skulpturen symbolisere de smertene krigsfanger har måttet tåle der ute under krigen. Før dette trodde jeg at den symboliserte heksebrenning. Jeg velger å tolke kvinnen som moder jords smerte over den behandling vi mennesker utsetter kloden for. 

Blomsterprakt på Bolærne

I dag har jeg vært på personaltur på Østre Bolærne. Det er ikke mer enn to uker siden sist jeg var der, men jeg blir stadig like imponert over den enorme blomsterprakten man finner der. naturens egen hage overgår helt og holdent det jeg klarer å få til på min lille tomt. Se bare her:

Nå kjenner jeg ikke til alle plantenavnene, men engsoleie, ryllik, hundekjeks og bergknapp er jeg kjent med fra Nord Norge. Slike enorme mengder storkenebb, som man finner her er jeg derimot ikke vant med. Ellers så jeg massevis av bregner og nyperoser, både hvite og rosa, og de herligste samplantinger. Østre Bolærne er forøvrig kjent for sitt store planteutvalg og det finnes en mengde planter her som ikke er funnet andre steder i Norge. Alle plantene er imidlertid fredet, så en får bare kose seg med kameraet.

Jeg må dessuten tilføye at vi hade en flott tur. Vi ble fraktet ut med flybåten fra Fiskebryggen i Tønsberg (Nøtterøy) og ble guidet rundt av ei hyggelig dame fra Tønsbergguidene. Tross trussel om regn merket vi bare noen få dråper mens vi vandret rundt på øya. Temperaturen var fin og da vi skulle spise våre medbrakte reker skinte sola fra blå himmel og vi kunne nyte maten ute.
Været  oppførte seg nesten som det skulle vært bestilt, for like etter at vi kom tilbake til Tønsberg brøt det ut et kraftig tordenvær med dertilhørende regnskyll.

Gartneridilla

I dag måtte jeg kjøre en tur til Haukeli og Vågslid for å sjekke noen overnattingssteder for et kurs til høsten. Det er mange timers kjøretur og på hjemveien begynte jeg å bli litt søvnig. Like etter Bø i Telemark begynte jeg å se meg om etter et sted jeg kunne parkere for å lukke øynene en liten stund. Men hva får jeg se? Et skilt som peker til et gartneri. Og under det en håndskrevet plakat som sier 30% rabatt. Jeg svingte av og kom inn på en smal grusvei, etter å ha krysset en gammel steinbro. Jeg kom til et lite garneri, som nærmest så ut som et privathus med noen store drivhus. Jeg sopte raskt med meg en haug med stauder og en klematis for ca 300 kroner. Må sjekke posene i morgen for å se hva jeg egentlig har kjøpt.

Noen minutter etterpå kjørte jeg fra Hauglnd gartneri uten å kjenne det spor tretthet. Men det stoppet ikke der, for like etter passerte jeg Moen gartneri og snudde og stoppet. Jeg har tenkt en stund på å plante rosebusker og kanskje noen engelske roser rundt terassen der vi fjernet gelenderet. Her fant jeg en masse rosebusker (med duft), inkludert en klatrerose, samt en rododendron, en klokkebusk og en hortensia. Mulig det var enda mer i handleposen, men jeg får sjekke fangsten bedre i morgen. Nå er jeg for trett.

Det første bildet viser min to år gamle klematis president, som har begynt å blomstre nylig. Bare en stilk hadde overlevd vinteren, men nå begynner planten å vokse seg til og er full av knopper. Og i dag kjøpte jeg en til av samme sort - tror jeg skal plassere den ved inngangspartiet. Rosen på bildet er heller ikke fra dagens fangst, men fra en av rosebuskene som fulgte med tomten. Denne er faktisk fra de stilkene jeg tok avleggere av i fjor. Busken står full av blomster nå - den er virkelig utolig villig. Ikke har den fått lus heller, slik de fleste andre rosene har. 

Tror jeg har gartneridilla, men jeg trengte en trøst siden den planlagte sommerferien er gått i vasken.

Tulipaner fra Amsterdam

Litt sent ute med bildet, for alle tulipanene er nå avblomstret. På reisen til Amsterdam i mars kjøpte jeg noen poser tulipanløk (slevsagt), og siden det var vinter/tidlig vår, så ble alle plantet i krukker. Desverre viste det seg at det var mugg på alle tulipanene i den ene posen, og det ga utslag på resultatet. Kun en tulipan fra den aktuelle posen kom opp. 

Den andre posen inneholdt papegøyetulipaner som i hht bildet på posen skulle være fargeblanding, men utrolig nok; da de blomstret hadde alle denne flotte rødfargen. En lettelse egentlig, for jeg er ikke så veldig glad i fargeblandinger (det var min mann som valgte ut posene da han syntes jeg tok for lang tid til å bestemme meg, he, he . . . det var ikke lett med alle de mulighetene).

Blomstingen ble imidlertid ikke helt som jeg forventet. De vokste ujevnt frem og blomstret litt nå og da, så det ble ikke den flotte prakten jeg hadde håpet på. I tillegg skulle jeg nok ha plantet dem tettere. Men nå er alle tulipanen gravd opp. Det samme gjelder for alle tulipanene fra den første høsten her. De ligger i en kasse og jeg er litt usikker på om jeg skal plante dem på sitt nye voksested nå, eller om jeg skal oppbevare dem tørt og vente med å sette dem ned i jorda til høsten? 

Noen gode råd?

Lus, snegler og alminnelige tabber

Ikke alt går på skinner i hagen min om dagen, må jeg innrømme. Frukttrærne er også i år utsatt for en eller annen slags lus eller, midd eller hva det nå er. Jeg har i alle fall ikke invitert trolskapen til å holde fest på mine frukttrær. Bladene krøller seg sammen og på undersiden er det tett i tett av bittesmå sorte dyr.

 Flere omganger med grønnsåpe har ikke hjulpet så i går dro jeg til hagesenteret og kjøpte en spray som visstnok skal ta knekken på de fleste slike skadedyr. Nå håper jeg at utysket skjønner alvoret og finner seg annet kosthold. Det ser ikke ut til å bli hverken plommer eller moreller på meg i år heller, og det er dessuten bare eplekart på halve epletreet. Kanskje sørger treet fordi vi kuttet ned epletreet som stod ved siden av.

Håper bare jeg får bukt med trollskapen slik at trærn kan vokse og utvikle seg. Og så krysser jeg fingrene for at de klarer å utvikle blomster og frukt neste år. Fruktdyrking er visst ikke så enkelt som jeg trodde. 

Sukk!

Lusespiste roser

Og sneglespiste sommerblomster

Også noen av rosebuskene har blitt hardt angrepet av lus i år. Veksten startet flott tidligere i år, og buskene så aldeles flotte ut en kort stund. Men så begynte små grønne lus å gnage på bladene, og til tross for flere runder meg grønnsåpe greide de å gange bort så mye at flere greiner simpelthen visnet og døde. Nå ser det ut som jeg har fått bukt med trollskapen, og friskt bladverk utvikler seg på nytt, med det har tatt tid og hemmet veksten veldig. Også blomsterknoppene har tørket opp. Krysser fingrene for at det går bedre utover sommeren.

Og så er det disse hersens sneglene da. De ser ut til å ha funnet noen skikkelige godbiter blant mine nyplantede sommerblomster. For noen dager siden plantet jeg ut små silkevalmuer som hadde blitt stående for lenge i små potter. Jeg tenkte de ville bli glade for å komme i deilig, næringsrik jord, men akk, der lurte fienden. På noe få netter har de grådige sneglene spist opp nesten alle plantene. Det er bare noen tuster igjen, så fortsetter det slik et par dager til får jeg nok aldri se hvordan blomsten til silkevalmuene egentlig ser ut.

Sneglene har også spist opp alle de små cosmos plantene som jeg hadde glemt i ei potte utenfor drivhusdøren, og de har rukket å ta store deler av en annen sort cosmos også. Dessuten ser snegelene ut til å like småkrage. Jeg kan ikke huske de var så hissige på dem i fjor, men nå må jeg titte nøye inn i alle plantene hver kveld, for der finner jeg ofte disse sleipe plageåndene.

Sukk og sukk og sukk . . . det er ikke enkelt å være hobbygarntner.

På toppen av dette har ikke syrinene blomstret i år. Den store klippet jeg riktignok drastisk med i fjor, men den lille somblomstret så overdådig i fjor har jeg ikke gjort noe med. Tror den er blitt angrepet av en eller annen form for små lauvmark.

Men heldigvis er ikke alt bare sorgen. Enkelte planter ser ut til å trosse alle odds og dukke opp på stadig nye steder. Ikke ante jeg at vårvortemelk kunne frøså seg selv, men det gjør den. I nærområdet til de tre plantene mine har det dukket opp 4-5 nye vårvortemelk. Jeg har samlet alle de nye små på et passende sted og den største har til og med klart å blomstre i år. Flere av sommerblomstene fra i fjor har også frøsådd seg. Dette gjelder blant annet skjermsløyfe og småkrage. I tillegg har jeg fått dill i urtebedet uten at jeg har sådd dill i år. Veldig kjekt.

Alle mine selvsådde stauder har klart seg gjennom vinteren og noen av de er blitt riktig så store. Nå har praktvalmuene begynt å blomstre. Jeg liker de fargesterke hodene, men de har en lei tendens til å legge seg litt utover. Heldigvis står de nå på et sted der de kan breie seg fritt.

Status i hagen

Å være på tur to helger på rad er ikke bra for hagen. Riktignok klarte jeg å få de fleste sommerplantene og staudene i jord før jeg reiste nordover forrige helg, og de har kommet seg fint. Men det er fortsatt en del å gjøre før jeg kan si meg ferdig med våronna, så båtturen siste helg ble nesten litt i overkant. Fraværet betyr likevel ikke at ingenting er gjort i hagen på to uker, tvert imot. Men jeg rekker ikke oppdatere bloggen. Derfor denne lille statusrapporten på hva som blomstrer nå.

Dette er første gang jeg har plantet Allium, men denne praktfulle kjempen skal jeg definitivt ha mer av. Er ikke de runde blomsterhodene storslåtte?

Hageballblom plantet jeg første sommeren og de to små plantene har kommet seg godt. Ser ut som jeg har funnet et passende sted til dem også, noe som er bra for til neste år regner jeg med det blir noe flytting.

Rododhendron står ennå i blomst, men jeg tror jeg må skrive et eget innlegg om dem, så mer om det senere i uka.

Edelweiss har jeg hatt i hagene mine i Nord Norge tidligere, men jeg har aldri rukket å se så mange blomster på en enkelt plante som på denne jeg nettopp har kjøpt. Tydeligvis liker de litt mer varme selv om de skal være en høyfjellsblomst.

Denne gule sedumarten er mer tettvoksende enn den andre typen som vokser som villgress. Jeg kjøpte to planter for to år siden og har nettop delt og flyttet dem. Er likevel i tvil på om de står på rett sted ennå. De må kanskje belage seg på enda en flytting til høsten. Stakkars små!

Høydebedet som ble påbegynt i fjor er omsider ferdig. Jeg skal skrive et eget innlegg om det også senere. Imens koser jeg meg med noen av plantene jeg kjøpte i fjor, som ser ut til å trives godt i dette bedet. Her er en storkenebb som visstnok er eviggrønn. I hvert fall visnet ikke bladverket ned i vinter. I fjor var den nesten avblomstret da den ble plantet, men nå står den full av blomster og knopper. Foran er noen strandnellik som også ble innkjøpt i fjor.

Ellers er det mye som er i ferd med å springe ut i blomst. Her et glimt av en av to rosespirea som nå er i ferd med å bre seg utover sånn at jeg har måttet flytte noen av plantene som stod i nærheten da de forsvant under buskene.

Men fredag reiser mannen min offshore, så da skal jeg kose meg i hagen hele helga. Han har dessuten vært så snill å hente et nytt tilhengerlass med jord til meg samt et lass med stein, så nå kan jeg rote i jorda i mange dager.

Jeg kommer tilbake med mer utfyllende rapporter og bilder av hvordan de nye bedene er blitt. Ha tålmodighet ;-) og legg gjerne igjen flere kommentarer.