Løkblomster er herlig

Hva skulle jeg gjort uten løkblomstene? Min hage, som ennå er i sin spede begynnelse, har fortsatt begrenset med busker og stauder. Det betyr at jeg er et stykke unna det stadiet der mangfold av blomster avløser hverandre etter hvert som våren skrider frem. Derfor er det løkblomstene som setter preg på hagen min på denne tiden av året. Det begynte med krokusene, som jeg bare tror jeg må plante ennå mer av til høsten. Deretter kom snøstjernene og lave gule iris (Iris danfordiae). Sistnevnte var ganske skuffende. De blomstret stykkevis og delt med kort blomstringstid. Så kom påskeliljene, som fortsatt setter farge på bedene med sine knallgule hoder. Og nå øker det på med pinseliljer, tulipaner, perleblomster og anemoner. Jeg ser en allium-variant er på god vei opp av jorden, sammen med liljer og annet jeg sannelig ikke er sikker på hva er. Og nå følger omsider staudene etter.

De fylte hvite liljene jeg satte ned i forfjor er kommet i blomst. I fjor var det bare en løk som blomstret mens resten av knoppene tørket opp og visnet, men i år ser det ut som flere skal springe ut. Her kneiser i alle fall det første hvite hodet.

Dette er tulipanene jeg satte ned første høsten i hagen, for to år siden. 

Jeg har et litt motstridende forhold til tulipaner. På den ene siden elsker jeg de fargesterke blomstene, men på den annen side irriterer det meg at de har en tendens til å blomstre frodig første sommeren, for så å bli mindre og mindre før de forsvinner helt. Disse ser imidlertid ut til å gjøre mine fordommer til skamme. De blomstret litt spredt i fjor, slik jeg forventet av andreårs tulipaner, men i år er de på nytt veldig flotte der de står i grupper rundt i hagen. Kanskje er det sånn at tulipaner trenger et hvileår mellom hver blomstring? Dessuten ser det ut til at de har formert seg, for det ligger flere småløk nede i bakken. Desverre blir jeg nødt til å grave opp løkene etter blomstring i år. De står nemlig i det som tidligere var ytterkanten av bedet og der vokser det en del gress. Håper de ikke tar skade av det.

Farmors aurikler ble delt og flyttet i fjor høst, men ser ikke ut til å ha tatt skade av det. Nå brer de seg ut over et stadig større område og blomstrer villig. Det samme går for hageskrinneblomsten som jeg også delte og flyttet senhøstes i fjor. De så litt inntørket ut for en måned siden, men nå kommer de seg og har omsider fått voksesteder der de kan få bli værende.

Pioner er noe jeg har minner om fra min mormors hage. Første gang jeg så dem undret jeg meg på hvilken praktfull plante hun klarte frembringe i sin lille hage i Nord Troms. Selv har jeg forsøkt pioner flere ganger i Tromsø, men aldri fått dem til. Men nå ser det ut til at jeg skal lykkes. Alle fem plantene som klarte seg gjennom den første vinteren har dukket opp av jorden igjen. Den ene vat til og med under en plante jeg hadde spadd opp og glemt igjen på bakken. Denne karen har attpåtil kommet i knopp

Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere av samme type. Nå har jeg flere ulike pioner i hver gruppe og de ser ut til å utvikle seg i forskjellig tempo og blomstre til ulike tider. Men jeg får vel bare kjøpe flere planter.

Sukk!

Også i drivhuset begynner det å knoppe seg og blomstre. Dette er første gang jeg dyrker Cosmos. og jeg må innrømme jeg var ikke helt klar over hva jeg hadde sådd før plantene hadde utviklet seg et godt stykke på vei. Nå er plantene fra første runde klare til utplanting, men jeg er ennå litt redd for nattefrosten, så de får pryde drivhuset en stund til. Som nevnt tidligere har jeg sådd to andre typer Cosmos fra en sen frøbestilling. Jeg så i går at de har spirt godt og håper jeg skal rekke å få glede av dem før sommeren er over.

Eller har siste uke gått med til å gjøre ferdig høybedet og bedet rundt terassene. Jeg har omsider fått både stein og torvblokker på plass. Det begynner faktisk å se ganske bra ut. Men bilder fra dette storprosjektet kommer først når jeg har fått ryddet mer opp, så ha tålmodighet.