tirsdag 28. mai 2019

Grønnsakdyrking på ny måte

Tanken på å dyrke min egen mat, eller i alle fall noe av det jeg spiser, har alltid interessert meg. I tidligere hager har jeg ikke hatt nok plass, og innkjøpene av frø har som oftest demonstrert større ambisjoner enn det plassen i hagen har tillatt. Men nå kan jeg omsider boltre meg på all den plassen jeg ønsker. Vi har pløyd opp og gjerdet inn (mot rådyr) godt og vel ett mål av tomten til kjøkkenhage og i første omgang prioriterte jeg å plante flerårige vekster, som frukt og bær, slik at de fikk begynne å vokse.


I fjor sådde jeg tomater, agurk, asparges, grønnkål, brokkoli, blomkål, squash, løk, mais og bønner i drivhuset (i Norge), men ikke alle fikk den beste plasseringen siden nytt drivhus på Bliderud enda var et stykke inn i fremtiden. Tomatene fristet skjebnen (tørke og kulde) i potter på og rundt terrassen, men det viste seg å fungere greit på grunn av den varme sommeren. Vårt gamle automatiske vanningssystem sørget for fukt når vi ikke var der. Bønnene tørket dessverre opp før jeg rakk å få dem i jorda og de fleste squashplantene døde etter utplanting pga manglende herding. Samme skjebne fikk brokkoli og blomkålplantene, mens grønnkålen klarte seg bra inntil kållarvene spiste dem opp. Maisen stakkar, kom i jorda, som var så tett og hard det meste av sommeren at de sturet i over en måned før de omsider begynte å vokse.


Vi freste opp jorda med jordfreser og gikk ivrig i gang med å plante ut frøplantene, sette poteter og løk, i tillegg til å så gulerøtter, pastinakk, mangold m.m. Kanskje var det på grunn av tørken, men mange av frøene drøyde med å spire. Det gjorde imidlertid ikke ugresset, som til tross for en runde med Roundup året før, pløying med traktor og deretter jordfreser, var blitt mer mangfoldig enn før. Dessuten var ikke ugresset nevneverdig plaget av mangelen på fuktighet. Er det en ting jeg lærte, så er det at Roundup ikke fungerer (lover å ikke gjøre det mer).






Grønnsakdyrking trenger mer tilstedeværelse og pleie enn jeg har mulighet å gi. Etter et par ukers fravær var ugresset det eneste som var synlig. Jeg luket alt jeg klarte, men innså at det var en kamp jeg var dømt til å tape. Jeg klarte å holde ugresset unna mangold og løk, nok til at det ble litt å høste, men gulrøttene og pastinakken forsvant sammen med ugresset, i den grad de hadde spirt. Jeg skjønte at jeg ikke kan dyrke grønnsaker på denne måten. Da vil jeg jobbe meg i hjel.


I løpet av høsten og vinteren har jeg sett videoer på YouTube med tips om hvordan dyrke grønnsaker, og jeg kom over en spennende løsning som jeg tenker er verdt å prøve ut. Det kalles Back- to-Eden metoden og er en variant av no-dig hagebruk og etter hva jeg forstår oppfunnet av en som heter Paul Gautschi. Det finnes en masse informasjon om metoden på internett og Youtube. (Herr Gautschi refererer en del til Bibelen, men dyrkingsmetodene hans er absolutt verd å høre på.) Ideen baserer seg på at naturen skaper de beste vekstforholdene på egen hånd, og andre steder på nett blir den samme metoden kalt for Back-to-Nature dyrking) Jeg henger meg ikke opp i navnet, men synes tankegangen høres fornuftig ut. Metoden innebærer at man ikke skal pløye eller kjøre jordfreser over jorda. I stedet skal man tilføre kompost og treflis. Dette skal bare legges oppå jorda, ikke blandes inn, noe som er et viktig prinsipp. Alt man tilføyer vil gradvis omdannes til jord og bidra til en bedre jordkvalitet.


Metoden har flere fordeler. Først og fremst holder det ugresset nede ved at jorda ikke blir liggende naken. Dernest holder det på fuktigheten i jorda og ikke minst forbedrer det kvaliteten til jorda på sikt. I fjor høst kom jeg såvidt i gang med å dekke til et lite område av kjøkkenhagen med treflis. Etter at vi tynnet litt i skogen fikk jeg tilgang på litt treflis. Dette brukte jeg til å dekke over en parsell i kjøkkenhagen (bilde øverst til venstre). jeg luket bort det verste ugresset, særlig alt som vokste tett inntil plantene. Så dekket jeg hele området med et tykt lag treflis. Siden jeg ikke hadde kompost la jeg flisen rett oppå jorda. Jeg må si det har fungert bra. Plantene er i god vekst. Til og med noen hvitløk som hadde blitt liggende i jorda har spirt gjennom flismassen, mens ugresset har vært minimalt. I tillegg er jorda under mye mer porøs enn i fjor, og ugresset har vært lett å dra opp. 


I år har jeg gått mer systematisk til verks. For å hindre ugresset har jeg dekket til jorda med kartong fra pappesker (hadde noen flytteesker til overs fra i fjor). Oppå disse fyller jeg treflis. I feltene der jeg sår har jeg strødd på litt innkjøpt jord, bare for at frøene skal ha en sjanse mot ugressfrø og røtter som ligger i jorda.


Jeg har forsøkt å gjøre plantefeltene så smale som mulig for å minimere luking (ikke helt til å unngå antar jeg). I dette området har jeg sådd gulrøtter og plantet ut forkultiverte kepaløk (sådd fra frø). Det blir hevdet at det er lurt å plante løk og gulrøtter sammen fordi de gjensidig holder skadedyr fra å angripe hverandre. Jeg er spent på om det vil virke.


Feltet har nå stått dekket av fiberduk i tre uker, og gulrøttene har spirt, samtidig som det er minimalt med ugress å se. Så snart plantene har fått noe størrelse skal jeg luke bort synlig ugress og dekke all åpen jord med treflis. Så er det bare å vente å og håpe at de vokser seg til.


Kjøkkenhagen er inndelt i 12 parseller. Jeg arbeider meg fremover med luking, planting og tildekking parsell for parsell. Området med bringebær og blåbær fikk flis i fjor høst. I stiene mellom bringebæra har jeg lagt sort fiberduk, noe jeg også har lagt på alle gangstier. Jeg vil helst slippe arbeid med luking på stiene, og det klarer flisen, hvis jeg legger det tykt nok. Så får jeg vurdere om jeg i fremtiden skal fjerne fiberduken. 


Blåbærbuskene fikk også tilført flis i fjor. I år raket jeg flisen til side, fylte kompost (i år hadde jeg litt egen kompost) rundt buskene og dekket området mellom buskene med papp og flis. Alle blåbærbuskene har kommet seg fint og det ser ut til at vi kan få bær på dem i år. Jordbærparsellen ble dekket med plast i fjor og det har heldigvis holdt ugresset nede, selv om jeg også der har måttet luke i plantehullene. Jeg har etterfylt planter der det manglet, så nå har vi ca 75-80 jordbærplanter. I feltet foran jordbæra har jeg sådd en blanding av blomsterfrø. Insektene skal også ha noe å kose seg med, og i tillegg er det pent. Jeg ser antydning til spirer allerede, og i hjørnet nederst til venstre ser man tydelig en ringblomster som har sådd seg selv fra i fjor.


 I ett område ved siden av jordbæra hadde ugresset fått fritt spillerom fordi det ikke var helt dekket av plasten. Der har jeg plantet noen innkjøpte urteplanter (både flerårige og ettårige), samt resten av løkplantene. Etter hvert som jeg arbeider meg gjennom parsellene og planter dem til, dekker jeg stiene med fiberduk og flis. Det er veldig behagelig å gå på og virkelig en forandring fra den klebrige gjørma som jorda blir til i regnvær.


En av parsellene er i år tilegnet pallekarmer. Frank har fått tak i masse pallekarmer, så jeg har flottet meg med å legge dem i to høyder. Siden det meste av hagen var dekket av ugress, ga pallekarmene meg anledning til å starte tidligere enn jeg ellers ville klart. Karmene er delvis fylt med jord fra egen tomt (nederst, siden den inneholder gressrøtter og frø), og delvis med jord fra sekker. Jeg har også blandet inn litt kompost og kugjødsel (det siste innkjøpt i sekk), så plantene ikke skal mangle næring.


Resultatet så langt i år er oppløftende. Alle karmene er ikke sådd/beplantet samtidig (jeg har bare en og annen helg til rådighet), men salat (plukksalat, spinat og isbergsalat), purre og tidlig-gulrøtter kom først. Deretter satte jeg ned setteløk (vanlig gul). Senere kom sukkererter, spriterter (vet ikke om de heter det samme på norsk), pastinakk, og bønner. Mine forsøk med bønner er forresten en egen historie. Det er ikke alt som lykkes på første forsøk, må vite.


Til sist har jeg sådd en pallekarm med dill, ruccola og reddik (lengst borte i bildet). En annen er plantet med tidligpoteter og enda en annen med sikorisalat, som jeg sådde inne i vinter. Sikoriene har klart seg supert. Noe annet er det med maisen, som jeg hadde store ambisjoner for i år. I første omgangen spirte bare fire planter (av omlag 60 frø). Antagelig var ikke temperaturen høy nok. Jeg kjøpte 30 nye frø som alle spirte ettersom de fikk stå på badegulvet de første dagene. Men, da jeg plantet dem ut for to uker siden gikk temperaturen under null allerede første natta. Ingen av plantene klarte påkjenningen. Jeg har kjøpt en ny frøpose og lurer på om jeg skal forsøke å så dem rett i åkeren. Man vet aldri; jeg tenker at de som dyrker mais profesjonelt ikke sår dem inne, men nå er jeg antagelig litt sent ute.




Arbeidet med å produsere tilstrekkelig treflis har hatt prioritet denne vinteren, men det er en historie jeg kanskje kan fortelle om senere.



Alt i alt så er det mye på gang i kjøkkenhagen i år. Forresten, for de som lurte. Det stod dårlig til med tomatene da jeg kom til gården på fredag. Det er mulig de klarte seg gjennom frostnatten, for plantene som stod på undervanningsfat hadde overlevd. Men nesten to uker uten vanning (selv om plantene var små og jorda våt) var nok i meste laget. Likevel var det liv i nesten alle plantene, selv om mange måtte nøye seg med å fortsette veksten på sideskudd. Jeg kjøpte noen nye planter til å fylle tapene, i tillegg til at jeg hadde noen overskuddsplanter stående. Så, det skal forhåpentligvis bli tomater i år også. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar