I dag kom snøen

I dag våknet jeg opp til snøvær og hvit plen. Godt jeg hadde rukket å rydde inn utemøblene. Heldigvis har alt forsvunnet i løpet av dagen, men nå er kong vinter på vei.

Årets siste innhøsting

I går høstet jeg de aller siste tomatene og chilien. De hadde klart seg i drivhuset, selv om det har vært et par frostnetter. Men uten ekstra varme kunne jeg ikke stole på at de ikke ble ødelagt. Dessuten virket det ikke som de ble mer modne av å henge på plantene lenger. 

I år har jeg bare hatt fire tomatplanter og en agurkplante. Det har likevel gitt bra med avling hele sommeren, slik at vi ikke har behøvd kjøpe hverken tomater eller agurker på mange måneder. Agurkplanten (bare ett av fire frø spirte) ga riktigok opp for en tid tilbake, men tomatene har holdt stand helt til nå. Chilien (selvsådd) og paprikaen (innkjøpt som småplanter) har vi også kunnet spise av en god stund. 

Men nå har jeg en balje med chili som jeg lurer på hva jeg skal bruke til. Vi bruker riktignok ganske mye chili i matlagingen, men dette greier vi neppe spise opp før det ødelegges. Denne chilien er dessuten mye sterkere enn de man kjøper i butikken. Min datter foreslo å fryse dem, men jeg lurer på om jeg skal lage en chilipasta? Må google hva som er mulig.

I høstferien fikk jeg besøk av min datter og to barnebarn fra det høye nord. Oskar elsker hagearbeid og har erklært at mormor er hans beste venn. Hvis innsatsen holder seg like høy når han kommer i tenårene vil han bli en kraft å regne med.

Som bildene viser fikk vi masse gulerøtter. Ikke alle var like store, men enkelte hadde oppnådd en forbausende bra størrelse. Jeg har i alle fall ikke fått så fine gulerøtter før. Det jeg gjorde annerledes i år var at jeg sådde rett ut i bedet, mye tidligere enn før. Jeg har liksom trodd at man skulle vente med å så til faren for nattefrost var over. Men jeg har jo utsikt til store åkre og jeg la merke til at bøndene sådde så snart snøen var borte. Dermed tok jeg også sjansen. I tillegg fikk gulrøttene stå under fiberduk hele sesongen. Det gjorde susen! Vi unngikk dessuten angrep av skadedyr. Sommernepene i et annet bed ble nemlig oppspist av kålfluer/larver, eller hva det nå er som angriper dem. Neste år skal alt tildekkes med fiberduk.

Det eneste jeg må gjøre bedre neste år er å tynne ut mer. Gulerøttene hadde nok blitt større om de ikke hadde stått så tett. Jeg rakk bare en kjapp uttynning før vi reiste på ferie og da var det egentlig i seneste laget. Plantene var blitt for store. Men uansett, selvdyrkede gulerøtter smaker definitivt søtere en kjøpte.

Ellers har grønnsaksengene vært fylt med grønnsaker som ikke behøvde høstes før etter ferien. I tillegg til gulerøtter har jeg dyrket løk, purreløk, stangselleri, brekkbønner og litt salat. Løken lå under samme fiberduken som gulerøttene, men i august virket det som de sluttet å vokse for de grønne stilkene råtnet liksom. Da høstet jeg like godt inn alt sammen. Løkene ble derfor ikke så store, men gode. Jeg har ennå noen få igjen i kjøleskapet.

Purre i litt variable størrelser

Jeg vet ikke helt hva som er problemet med purren. Uansett hva jeg gjør blir de ikke særlig store. De er fine å bruke i matlagingen, men det går jo fort med flere stykker når de er så små. Kanskje må jeg så dem enda tidligere.

Ellers kjøpte jeg noen små salatplanter, som vokste bra, til tross for snegletrusselen. Desverre rakk vi bare å spise 2-3 før vi reiste på ferie, så hagepasseren fikk resten. Jeg sådde også et par omganger med ruccola. Den er litt rask med å gå i blomst synes jeg, men det står forresten fortsatt noen planter i hagen, som frosten ikke har klart å ta knekken på.

Høstfarger og høstarbeid

Jeg har desverre ikke vært så aktiv på bloggen i sommer heller. Det skyldes delvis at vi reiste på nesten fire ukers ferie midt i juli, og delvis et oppussingsprisjekt inne, samt bygging av spikertelt på fjellet. Riktignok har jeg gjort en del i hagen, men jeg har ikke hatt ork til å dokumentere alt. Jeg får se om jeg kan gjøre opp litt status utover høsten i stedet. Jeg har jo tatt bilder, må vite ;-)

I natt har det vært frost. Den første frostnatta var riktig nok for et par uker siden, men nå har jeg på følelsen at vinteren nærmer seg. Jeg våknet til en nydelig rød høsthimmel i morges, og da sola klatret høyere og temperaturen steg var det bare å kaste på seg klærne å komme seg ut. 

Sommerblomstene har omsider takket for seg. Dermed var bare å fylle opp kompostbingen og bære krukkene inn i drivhuset. Mange planter har fine høstfarger og holder ennå på løvet, og noen blomstrer til min forundring fortsatt. Høstastersene som jeg plantet i fjor er blitt forbløffende store og har blomstret en god stund uten at det ser ut som de har tenkt å gi seg ennå. Høstsedum gjør også mye av seg og er fin å snitte og ta inn. Alt i alt ser det ikke så galt ut, selv om det er en del tomme hull i bedene.

Det var faktisk koselig å pusle ute i hagen i dag. Det har ikke blitt så mye hagearbeid denne sommeren og ugresset har til min sorg spredt seg ganske uhemmet. Jeg ser at det vil bli en del arbeid med å begrense disse uønskede vekstene neste sommer, men akk det er og blir en håpløs kamp. Nye sorter synes å dukke opp hver gang man har gått til anskaffelse av nye planter.

Jeg får heller glede meg over alt jeg fikk utrettet i dag. De siste tomatene og all chilien er høstet. Utemøblene er tatt inn eller stablet opp der de skal stå i vinter. Krukkene er tømt for jord og satt inn i drivhuset. Terassene er kostet og det meste er ryddet unna slik at snøen kan komme. Jeg har endatil fylt hengeren med det meste av hekken vår.

Ja, det er forresten en annen historie. Forleden spurte mannen min om han skulle klippe hekken som omgir terassen utenfor stuevinduene. Jeg svarte ja, ettersom jeg trodde han mente han skulle klippe ferdig det som hadde stått halvklippet i flere uker. Jeg fikk derfor et lite sjokk da jeg kom hjen fra jobb på onsdag. Hele hekken var borte! Eller, mer presist, den ruver nå ikke mer enn 25-30 cm over bakken!

Vi hadde riktignok snakket om å klippe den ned neste vår, for så å bygge den gradvis opp igjen. Den er gammel og var blitt ganske omfangsrik i tillegg til at det meste av lauvet bare var bare i ytterkantene. Men, jeg trodde ikke det var det han spurte om han skulle gjøre nå. Vet ikke om høsten er den rette tida for sånt? Vel, nå er det uansett for sent. Det er blitt ganske luftig inne i stua i alle fall.

Nå har jeg fylt tilhengeren med ca halvparten av avklippet. Får se om jeg klarer å hekte den på bilen og kjøre det på søppelfyllinga. Det blir nok enda et lass før jeg er ferdig.

Rabarbrasaft

Jeg føler ofte plantene i kjøkkenhagen, eller en rolig start plutselig vokser i superfart. På et øyeblikk er alt modent samtidig og vi spiser det vi klarer av en type grønnsak. Dette gjelder i høyeste grad for rabarbraen som modnes tidlig på sommeren. Rabarbraen blir som kjent brukt i kaker og desserter, ja og så syltetøy for de som liker det. Men desverre spiser vi ikke dessert og kake så ofte, og da blir det en utfordring å finne gode anvendelseområder.

For en stund side kom jeg over en kommentar om rabarbrasaft og tenkte at det må jeg prøve. Og i går ble det gjort. Rabarbraen ble høstet (nærmest på overtid - siden jeg har hørt at de skal være mest spiselig før St. Hans). Men jeg tenkte det går sikkert bra til saft. Og resultatet ble over all forventning. Lett å lage var det også.

Selv surfet jeg litt rundt på internett for å finne oppskrift som kunne passe. Resultatet ble basert på tips fra både her og der, men for at jeg til neste år skal huske hvordan jeg gikk fram skriver jeg det her:

2,5 kg rabarbra vaskes og kuttes i biter (ikke fjern skallet)

4-5 nellikspiker

Saften av 1/2 sitron (kan sikkert bruke en hel, men dette var det jeg fant i kjøleskapet)

1 liter vann helles over rabarbraen og det hele kokes i 15 min

La blandingen kjøles litt før det siles gjennom et rent klede - press gjerne ut den siste saften

Hell væsken i en gryte, tilsett 1 kg sukker og kok opp på nytt

La saften småkoke til saften blir blank - skum av.

Fylles på rene flasker. Av 2,5 kg rabarbra fikk jeg litt over 2 flasker saft. Smaker deilig og se hvilken herlig farge.

Midtsommer blues

Det er mulig tittelen på dette blogginnlegget ikke samsvarer helt med bildene, og det er forsåvidt riktig. Det blomstrer frodig i hagen om dagen. Rododendron begynner riktignok å avta, men stauder som, pioner, kjempekrage, klematis og toppklokke er i ferd med å overta. I tillegg står busknellikene i full prakt og lyser opp så det monner, og de selvsådde sløyfeblomstene er på full fart inn på arenaen. Så når jeg skriver "midtsommer blues" er det ikke fordi det ikke vokser og gror. Det er fordi jeg ikke føler jeg riktig får anledning å nyte blomsterprakten.

 Siden operasjonen for 3-4 uker siden har jeg ikke kunnet gjøre stort i hagen. Det kjennes ganske frustrerende. Når det i tillegg regner nærmest annenhver dag kan man ikke engang sitte ute og beundre prakten. Jeg vandrer av og til omkring med kameraet for å forevige blomstringen før den er over, men samtidig blir jeg ganske frustrert over villnisset som brer seg over alt. Men her kan jeg i det minste nyte noen bilder av prakten.

Snart er det ferie, og da blir det neppe gjort noe særlig, selv om jeg i år har skaffet meg en hagepasser.  Det får bli slik det blir, og så satser jeg på å komme sterkere tilbake neste år. Tror nesten jeg må så busknelliker igjen, for etter at jeg klarte redde dem fra sneglene er de blitt en pryd for øyet. Og jeg har flere store felt. Et annet lyspunkt er forresten at jeg ikke har sett noe særlig til iberiasneglene i år. Men de er neppe utryddet, frykter jeg.

Jeg ønsker en bitteliten varmebølge

Nå har det regnet og regnet i så store mengder at jeg ikke kunne åpne munnen når jeg gikk ut, for da risikerte jeg å drukne! Det har derfor ikke blitt mye hagearbeid den siste tiden. Og i dag så jeg at tulipanene som så flotte ut før helga er i ferd med å visne. Jeg rakk desverre ikke ta bilder av dem da de var i full prakt, så her er noen glimt av restene.

Men sånn går det når man er borte mye. I helga var vi i Kirkenes for å bære mitt siste barnebarn til dåpen, og siden jeg ser min datter og mine barnebarn så sjelden, ble vi værende fra fredag til tirsdag. På mandag fikk vi dessuten en fin tur til den flotte sandstranda i Grense Jakobselv, i deilig nordnorsk solskinn. Jeg dyppet til og med tærne i Barentshavet, men mistet raskt følelsen i dem da temperaturen i havet var iskald.

Sanden var deilig varm og det var godt å kunne grave nakne føtter ned i den. Men da vi fortalte Oskar at det var godt å gå barfot svarte han at det var også godt å gå med sko på. Så dermed ble det sånn! men han koste seg i alle fall godt på den fine stranden sammen med lillebror, mamma, mormor, oldemor og Frank.

I går hadde jeg en liten operasjon, så da må jeg ta det litt med ro i hagen enda en stund fremover. Riktignok klarte jeg å spraye grønnsåpevann på rosenbuskene og bærbuskene i dag, men ellers ble det bare en liten runde med fotoapparatet. Nå som tulipanene begynner å visne bort er det mye annet som står klart til å blomstre. Enkelte planter klarer til og med å vokse seg så tett at ugresset ikke slipper til.

Her står selv sådd vårvortemelk sammen med mengder av balkanhumleblom fra nord, som i fjor ble delt og spredt over et passende stort område. I år blomstrer de frodig.

Endelig Sommer :-)

Da kom varmen omsider. Helt utrolig at det kan gå fra høststemning til full sommer i løpet av et døgn. Denne uka har det vært så kaldt og så mye regn at jeg har fyrt i peisen hver ettermiddag! Og hagearbeid har definitivt ikke fristet, selv om jeg rakk å kalke plenen før de verste regnskurene satte inn. 

Hele våren har vært utrolig kald. Man kan se det på blomstene, som knapt tør stikke hodet frem fra beskyttende bladverk. Jeg ser det spesielt på vårvortemelken som bare er 10-15 cm høy. Den har begynt å blomstre, men blomsten ligger dypt nedi bladene. Helt merkelig (se bilde lenger ned).

Noen planter har likevel gjort sitt beste for å trosse kulden. Jeg forsøkte å ta bilder av kubjellen da den stod på sitt fineste for en uke siden. Men da blåste det så fælt at alle bildene ble uskarpe. Løkplantene er på god vei opp, påskeliljene står gule og fine og nå begynner tulipanene å springe ut. Hist og her blomstrer noen andre små løkplanter som jeg ikke riktig vet hva er. Må sjekke med høstens planteliste.

Tulipangruppe for to dager siden ...

... og nå i dag. Stor forskjell.

Ellers er det trist å se vinterens herjinger. Selv hardføre stauder som vårvortemelk har fått føle frostens herjinger. Av de opprinnelige 3 plantene er det kunen som ser ut som sin vanlige størrelse. Det er liv i de andre to gruppene, men det er såvidt. Heldigvis finner jeg noen selvsådde nye planter hist og her.

Se på denne modige karen som prøver å blomstre til tross for kulden.

Andre planter klarer seg uansett. Det gjelder særlig mine bestemødres planter, som jeg har hatt med fra Nord-Norge. De ser ut til å vokse og trives her i sør, slik jeg også gjør.

I dag er det virkelig deilig å vandre omkring i hagen og se på alt som titter frem. Det må en del reparasjoner til, men alt i alt går det ikke så verst. Det må vel bli litt hagearbeid denne helgen, tenker jeg. 

Se så flott påskeliljene strekker seg mot den blå himmelen. Nå håper jeg kulden er over og godværet holder seg helt til høsten. Ja, bortsett fra en og annen nattlig regnskur slik at jorden får litt vann. Ha en riktig fin pinsehelg.

Mat for shopping-genet

Noen dager med deilig sol og vi kryper ut fra redet. I forrige uke begynte jeg å sykle til jobben igjen, og for det meste har det vært en herlig opplevelse (on enn andpusten) i deilig solskinn. Bortsett fra hjemturen i går da det regnet og jeg kjente sølevannet sprute opp etter baken siden jeg ikke har skjermer på sykkelen. Som ikke det var nok punkterte forhjulet da jeg var halvveis.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om. På mandag satt Frank og jeg i solveggen utenfor inngangsdøra og slappet av etter en lang arbeidsdag. Dette er den mest vindstille plassen på tomta, da huset stenger for den fremherskende vindretingen fra øst. Sittemøblene var imidlertid noen billige nylonklappstoler vi handlet i Sverige for et par år siden. Ikke mye komfort.

Som de impulsive menneskene vi er (det finnes mange historier som bekrefter vår plutselige galskap), så bestemte vi oss brått for å kjøre til gjennestad å se på hagemøbler. Jeg hadde nemlig sett en fin sittegruppe i kunstrotting der tidligere. Den hadde et stort rundt spisebord og fire gode stoler.

Frank studerer monteringsanvisningen for leveggen

Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt for sittegruppen var i største laget for plassen foran inngangspartiet (vi ville jo kunne komme frem til inngangsdøra uhindret), så vi testet ut noen andre modeller. Til sist ble vi enige med våre krav til størrelse og komfort (og ikke minst lommeboka) om en passende sittegruppe med en liten sofa og to stoler og et bord som var høyt nok til at man kunne spise ved det.

Møblene er på plass

Vi koser oss med kyllingsalat og vin, inntil sola ble borte bak hustaket til naboen

Til alt overmål solgte de også uttrekkbare levegger. Vi hadde snakket om å kjøpe en vegg som kunne hengles fast i huset og kanskje påmonteres et hjul for å svinge rundt, men her kom alt i en enkel pakkeløsning, noe min kjære ikke kunne stå imot. Og jeg vil jo ikke han skal slite seg helt ut (han har virkelig stått på med hus, campingvogn og biler og båter i det siste).

Vi snakker ofte om at vi har for mange ting og at alt skal pleies og vedlikeholdes. Ikke minst skal man ha tid til å bruke tingene også. Jeg har en iboende drøm om det enkle og ukompliserte livet, men her vi altså skaffet oss enda flere ting. Ja, ja! Nå ble i hvert fall plassen like utenfor inngangen plutselig et koselig sted å oppholde seg. Da er det bare å trekke frem potter og begynne å plante. Kanskje skal jeg satse på noe som kan stå der hele året? 

Endelig såtid i kjøkkenhagen

Jeg har planer om å ha en litt mindre vedlikeholdskrevende kjøkkenhage i år. Det er bare dumt å ha vekster som må høstes mens vi er på ferie, så i år har jeg tenkt å bare holde meg med vekster som kan stå lenge og ikke trenger må høstes før tidligst i august. I fjor ble all brokkolien moden i løpet av en uke, og akkurat da var vi bortreist. Jeg rakk akkurat å høste 2-3 fennikkel. 

Resten ble trenet mens vi var borte - riktignok er det mulig jeg skulle ha toppet dem. Kjenner at jeg egentlig vet altfor lite om å dyrke grønnsaker.

Derfor har jeg i år satset på løk, gulrøtter, nepe og purre. Så i dag har jeg sådd sommergulerøtter og nepe, samt satt ned løk. Det blir interessant å se om jeg får det til. Jeg la fiberduk over det hele og håper dermed å unngå de verste skadedyrene.

I tillegg har jeg sådd rukkola. Den vokser raskt og kan høstes fortløpende. Dessuten kan jeg så resten av frøene et stykke ut på sommeren.

I drivhuset har jeg purre og selleri stående - bare noen få planter, men purren vet jeg kan stå langt utover høsten. Det er forresten mulig jeg kjøper noen planter på gartneriet hvis jeg får litt plass til overs. Eller kanskje jeg skal sette poteter? Jeg får se. Men nå blir det neppe gjort så mye mer før neste helg.

Litt juks må til

I dag har jeg omsider fått tid til å prikle frøene jeg sådde for over en måned siden. Ikke at det har vært så mange å prikle, delvis fordi jeg ikke har sådd like mye som de foregående årene, men også fordi spiringen har vært heller minimal. Jeg vet ikke om det var kvaliteten på frøene (kjøpte en del på Europris), eller om det bare har vært dårlig stell og svingende temperaturer. I hvert fall har jeg bare fått fire småkrage av en pakke frø, mot normalt ca 100. Ett agurkfrø har spirt og slik er det over hele linja. Jeg fikk kanskje 20 skjermsløyfe, men det er ikke så farlig, da mye har frøsådd seg selv fra i fjor ute i bedene.

Jeg har imidlertid jukset litt. Jeg var på Gjennestad gartneri i påsken og da kom jeg over stiklinger til salgs. Jeg kjøpte en mengde geranium, asters og surfiniaplanter for bare kr 19 pr stk. De stod i små potter og da jeg skulle reise på påskeferie dagen etter plantet jeg likesågodt alle i en plastkasse og vannet godt, i håp om at de ville klare seg over påsken. Det gjorde de også, men meningen var at de bare skulle stå der en kort stund. Slik ble det desverre ikke, og i dag var det på høy tid at de fikk egne potter, for flere er allerede begynt å blomstre, og surfiniaene hadde viklet seg inn i hverandre. Nå har de fått potter og noen er sågar plantet rett i uplantingskassene, men jeg måtte klippe ned en del da de var blitt lange og tynne. Håper likevel at alle kommer seg fint.

Ellers er våren i år temmelig kald. Alt er sent ute, og vinteren har tæret hardt på både stauder og busker. Det er ennå for tidlig å si hva som overlever og hva som er borte for godt, men jeg hørte Finn Schøll si på God Morgen Norge i morges at om bladene på rododendron var blitt brune og fortsatt hang ned, så var nok løpet kjørt. Det er mulig det gjelder stakkaren under, som sikkert har tatt inn over seg at den ikke er en av mine favoritter.   

Ja, ja; "You win some and you loose some" som de sier i utlandet. Det er i hvert fall hyggelig å rote i jorda igjen, men nå er jeg faktisk ganske sliten. Hørte på radioen i forrige uke at været i mai skulle bli meget bra. Jeg venter fortsatt på at temperaturen skal stige og sola skal vise seg fram bitte litt mer.

Våronn

Da er hagesesongen 2013 i gang for fullt. I dag har vi raket og og ryddet vekk gress, lauv, gamle planterester og avklipte kvister fra hekker og prydbusker. Det ble flere lass med tilhengeren, og ennå er vi ikke helt i mål. Epletreet trenger også beskjæring.

De gamle buskmurene som var på tomten da vi kjøpte huset, og som jeg har flyttet og delt, ble endelig kraftig beskjært slik at alle fikk samme høyde. I tillegg klippet jeg bort en god del gamle grener, så nå håper jeg de skal danne en pen kant langs innkjørselen og foran kjøkkenhagen.

Blomsterbedene fikk som sagt også gjennomgå, og det meste av gamle planterester er nå borte. Desverre viser det seg at vinteren har vært hard mot mange av plantene. Ennå vet jeg ikke hva som har klart seg og hva som er borte, men mange planter er ganske redusert. Det er også tilfellet med rosenbuskene. De fleste grenene var uttørket og jeg måtte beskjære de fleste helt ned. Håper det kommer nye skudd fra rota for det vil være leit å miste dem.

Etter hard innsats i hagen hele dagen syntes min kjære at han fortjente øl og potetgull. Det blåste ganske friskt til tider, men på lesiden av huset, ved inngangen, var det godt og varmt i sola. Nå håper vi på en varm og deilig sommer.