Suksess i kjøkkenhagen

Dette året har vært et helt usedvanlig godt vekstår i vår kjøkkenhage. Vi har hatt suksess med det meste av grønnsakene i tillegg at bærbuskene som ble plantet for snart to år siden har begynt å bære frukter. Det har ført til at vi har spist grønnsaker og bær fra egen hage helt siden i midten av juni. Og ettersom fryseren har godt med kjøtt og fisk betyr det at jeg nesten ikke har handlet mat i butikken den siste måneden.

Om suksessen skyldes det varierende sommerværet med passende varme og regelmessige regnskurer, eller om det er min nye dyrkningsmetode jeg kan takke, eller kanskje begge, spiller ingen rolle. I år har nesten alt vokst usedvanlig godt.

I går skulle jeg lage minestronesuppe til middag og bestemte meg for å ta en titt under fibertunellen der kålrota har ligget godt beskyttet mot kållarvene som forsynte seg godt av kålplantene i fjor. Jeg ble overrasket da jeg så at alle plantene var store nok til å høstes. Enda bedre var det at jeg ikke kan huske når jeg sist smakte så god kålrot. Den var så saftig at jeg nesten kunne klemme vann ut av den og den smakte akkurat slik rå kålrot skal smake. Nå er neste spørsmål om jeg skal høste alle sammen med det samme eller la de stå i åkeren. Hvordan skal jeg i så tilfelle ta vare på avlingen. Jeg leste at kålrot kan forvelles og fryses, men om det er mulig vil jeg helst lagre så mange som mulig hele. Noen tips til hvordan jeg best lagrer kålrot?

Også løken er blitt usedvanlig stor i år. Vi spiser for tiden av setteløkene som jeg dyrker i pallekarmer, mens løkene jeg sådde fra frø har vært mer trege med å komme i gang. De er plantet litt her og der i kjøkkenhagen, men får nok fortsette å vokse en stund til. Gulrøtter har vi for lengst startet å spise. Mange er allerede ganske store, men inntil videre spiser vi bare av sommergulrøttene, som jeg dyrker i pallekarmer. Vintergulrøttene får vokse litt til.

En annen positiv overraskelse er at pastinakken har vokst godt og allerede er store nok til å høstes. Jeg sådde pastinakk i fjor også, men da forsvant de i et hav av ugress. Jeg sådde fra samme frøpakke i år, men valgte å så i pallekarm, og der har de fått vokse i fred uten konkurranse fra andre planter, annet enn et par blomkarse som jeg har stukket ned i hjørnene. Rød og gulbete var noe av det siste jeg sådde da informasjonen på frøpakken sa at de kunne gå i stokk (blomst) om man sådde for tidlig. Jeg har vært og tynnet og enkelte begynner å se ut som beter, selv om de ennå er litt for små til at jeg vil begynne å høste.

I år sådde jeg en type sukkererter som er lilla utenpå. De gjør seg fint i salater, men mister lillafarge når de kokes. Plantene har vokst godt og vi har spist det vi har klart av sukkererter. Uheldigvis er minn mann litt allergisk, så han kan bare spise dem når de er kokt, dermed har jeg mest hatt dem i salaten når vi har hatt gjester.

Det, samt at vi har hatt en del andre prosjekter på gården, har ført til at mange av sukkerertene ble stående for lenge på plantene og var blitt for store og trevlete til å spises hele. Forleden gikk jeg løs på erteskogen og høstet inn alle sukkerertene. Så sprettet jeg dem opp og høstet ertene.

Så langt var alt greit, men problemet var hvordan jeg skulle ta vare på avlingen. Skulle jeg forvelle ertene eller tørke dem? Det er utrolig lite informasjon å finne om erter på internett. I det hele tatt er det mange tips om hvordan dyrke grønnsaker, men lite om hvordan man skal ta vare på dem. Nesten all informasjon om erter handler om hvordan  konservere sukkererter, men selvsagt før de rekker å bli forvokste. Dermed måtte jeg ta en beslutning på mangelfullt grunnlag og håpe på det beste. Jeg forvellet ertene i 2 min (etter at vannet begynte å koke på nytt da ertene var lagt i kjelen). Deretter ble de avkjølt i isvann og forberedt for fryseren.

Det samme gjorde jeg med spritertene (Spritert er navnet på frøposen fra Impecta, men jeg finner ikke noe informasjon om behandling av spriterter på nett. Lurer på om de også kan ha et annet navn?) De er mindre enn sukkertene og smaker som selskapserter, så jeg kokte dem i ett minutt.

Ertene ble deretter pakket i porsjonspakker ut fra hvilket bruk jeg tror de egner seg for. Ertene fra sukkerertene smaker som erter jeg vanligvis benytter til ertestuing, så jeg lurer på om jeg egentlig kunne tørket dem. Skulle de da bare blitt stående på plantene til de var tørre? 

Uansett, om noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan ta vare på avlingen som vi ikke rekker å spise sånn umiddelbart, så vil jeg bli veldig takknemlig. Jeg tenker da særlig på oppbevaring utenom fortelling/frysing, for det har jeg sånn noenlunde greie på.

Bærtid

Nå er det høysesong for bær. Vi har høstet jordbær i to uker, og nå begynner også bringebærene og modne. Det samme gjelder solbær og stikkelsbær, selv om de sikkert ikke har vondt av å henge på buskene i noen dager til.

Vi har hatt feriegjester på besøk, så det meste av jordbærene er fortært, enten som syltetøy, smoothies, kake og ikke minst helt naturell. Nyplukkede jordbær har fulgt med på stranda og som niste på dagsturer, så vi har virkelig mesket oss med smaken av fullmodne jordbær fra egen hage. Mens jeg var på ferie i Danmark fikk naboen plukke alt de orket og likevel har noen få kilo rukket å havne i fryseren.

I dag høstet jeg de første bringebærene. De tror jeg ganske enkelt skal få bli til syltetøy, for jeg har planer om å bake brød i dag. Og ferskt brød med nylaget bringebærsyltetøy er virkelig nam, nam.

I en pallekarm har vi månedsjordbær, noe jeg trodde skulle være på størrelse med markjordbær. De aller fleste er faktisk mye større, ja noen like store som vanlige jordbær, og de smaker aldeles vidunderlig. Ifølge selgeren skulle plantene produsere bær hele sommeren, men det ser ut som de har tatt en pause nå. Jeg tror de trenger å komme seg etter første runde med bær, og ut fra det jeg husker fra i fjor kom de først med nye bær ganske sent på høsten. Men vi får se.

Det blir også litt solbær i år, men ettersom de fleste buskene ble plantet i fjor har jeg ikke håp om mer enn litt bær til øyeblikkelig konsum. Det samme gjelder stikkelsbærene. Buskene er unge og de blir kanskje nok til at jeg kan forsøke å lage en pai.

Derimot ser det ut til å bli bra med blåbær i år. De er ikke modne ennå, men nesten alle buskene er fulle av bær. Dessuten har det vært godt med regn, så det er neppe noen fare for at bærene skal tørke opp, slik de har gjort før.

Været har forresten vært ganske ustabilt i det siste. På søndag ettermiddag fikk vi først torevær, kronet med en så kraftig regnbyge at nedbøren klasket i bakken i form av store isbiter. Lynet slo ned flere steder og endte med strømbrudd som varte fra tidlig kveld til etter midnatt.

Men etter regnet ga seg fikk vi nyte denne vakre dobbeltregnbuen.