Hagedrømmer vs. realiteter

 

Som nybakt pensjonist hadde jeg store hageplaner denne sommeren. Full av entusiasme sådde jeg de første frøene i januar. Spiringen gikk greit, men så stoppet veksten litt opp. Særlig tomatplantene stagnerte helt og jeg måtte potte dem om med stilken dypt ned i jorda for å unngå at de råtnet og døde. Heldigvis klarte de seg og jeg endte opp med mange flere tomatplanter enn jeg hadde behov for.

Det gikk ikke like bra med alt det andre. Enkelte planter bare visnet og døde etter prikling. Av hele brett med nypriklede planter døde nesten alle. Jeg skjønner ikke helt hva som gikk galt. Var det kvaliteten på jorda eller overvanning? Tross alt var jeg til stede hele tiden, så kanskje fikk plantene litt for mye oppmerksomhet?

Til syvende og sist ble det likevel nesten flere planter enn jeg kunne håndtere. Da alle hyllene i kjelleren var fulle måtte jeg varme opp "nurseriet" og til slutt måtte jeg ta sjansen på å plante ut i drivhuset lenge før faren for nattefrost var over. Det gikk heldigvis bra i år.

Derimot var ikke vinteren særlig snill mot hagen. Flere planter og busker så døde ut. I beste fall var det små spirer lengst nede og forhåpentligvis overlevelse, mens andre planter er borte for godt. Til og med honningrosen i portalen til kjøkkenhagen frøs helt ned. Den kalde våren bidro heller ikke positivt. Faktisk blomstret ingen av de japanske kirsebærtrærne i år. Men, de lever i alle fall.

Jeg kom likevel tidlig i gang med flere prosjekter. To av bedene ved adkomsten til huset ble utvidet med ca 1 meter i bredden. Det bidro til å skape mer orden og jeg fikk anledning til å flytte og dele mange stauder. På grunn av et alvorlig problem med trådalger måtte vi tømme og rengjøre dammen. Jeg plantet flere planter for å hjelpe på problemet, men hele dammen må nok graves opp og få ny damduk neste år.

 I kjøkkenhagen la jeg stein mellom vinkelbedene utenfor orangeriet og plantet dem opp med selvsådde stauder. jeg forsøker faktisk å gi meg selv mindre arbeid i årene som kommer.

Grusgangene vi har rundt om i hagen er imidlertid et problem. Det er tydeligvis et utmerket vekstmedium for ugress. Uttallige runder med luking of sprøyting med en oppløsning av salt og eddik ser ikke ut til å hjelpe. På sikt tror jeg at vi må steinlegge alt, men det har vi ikke økonomi til nå.

Stort sett så hagen ganske fin ut gjennom hele mai og juni. Men da veksten tok til for alvor i juli kom alt ut av kontroll. Når vi dessuten har hatt en jevn strøm av overnattende gjester helt siden midten av mai til midten av august, så har jeg ikke evnet å klippe avblomstrede planter og luke etter hvert.

At vi skaffet oss ender har også tatt litt tid. Vi håpet at de skulle spise snegler, og det gjør de hvis de tilfeldigvis treffer på dem. Men, noen jegere er de ikke. Og da de ble svømmedyktige og regnværet fylte vårt oversvømmelsesvern til randen har de ikke gjort annet enn å bade. De har bodd på et luksus-spa hele sommeren og beveger seg stort sett mellom andegården der de forventer servering og dammen der de koser seg i timesvis.

Andedammen var forresten et tiltak for å hindre flom. I fjor fikk vi nemlig en fossende elv tvers gjennom hagen og gårdsplassen. Den skylte bort både jord og grus. Dammen har fylt seg selv helt naturlig, men det er tanken at vi skal bearbeide kantene mer når vi får tid.

"Ni måste huska å njuta" sa min onkel som besøkte oss i den strieste våronna. 

Og, ja, vi forsøker. Etter hvert ble været såpass bra at vi kunne nyte noen av våre koselige sitteplasser i hagen. Jeg malte to stoler som Frank fant på søppeldynga og da fikk vi en helt ny sitteplass under epletreet. Der er det perfekt å sitte med kaffekoppen på morgenen.

Men også på plassen utenfor orangeriet er det fint å spise frokosten om morgenen, eller sitte i skyggen på ettermiddagen.

Etter vårens intense arbeidsøkter ble det ikke gjort så mye mer i hagen. Etter hvert som ugresset, og da særlig mine to hovedfiender; tistler og åkervindel, har kost seg i sommerværet, har jeg mistet litt av motet. Følelsen av at jeg har gapt over for mye har meldt seg denne sommeren. 

Jeg innser at ambisjonen mine er for høye i forhold til hva kroppen kan klare. Det er vel ikke meningen at vi skal stupe i seng hver kveld helt utmattet. Eller at kroppen verker i alle ledd når vi står opp.

Nå pusler vi selvsagt ikke bare i hagen. Vi har et stort byggeprosjekt som ennå ikke er ferdig. Området rundt nybygget trenger også å formes. Der har jeg planer om noe enkelt, men kanskje jeg skal gjøre noe med ugresset før jeg planter noe som helst denne gangen.

Uansett, jeg kommer til å ha færre prosjekter neste år. Jeg skal først og fremst ikke dyrke så mye i kjøkkenhagen. I stedet planlegger jeg å legge visse områder under presenning gjennom hele vekstsesongen. For, om jeg fortsatt skal kunne trives med å pusle i hagen, så må jeg minimere mengden ugress som vokser frem over alt.

Er det forresten noen som har et godt råd mot åkervindel?

Om dere vil se flere plantebilder fra hagen denne sommeren, ta gjerne en titt på bliderud.com

Drømmer om sommer

I år har jeg bestilt mer frø enn noensinne. Jeg tenker spesielt forsøke å dyrke stauder selv. Med stor hage vil det bidra til å få ned kostnadene til nye planter. Forhåpentligvis. 

De første frøene allerede sådd, og mens jeg venter har jeg laget en video der jeg mimrer over hagen i sommeren som gikk. Ta gjerne en titt.

Forøvrig har jeg også publisert bilder på på gårdens nettside. Ta gjerne en tur innom den også.

Fra og med oktober i høst har jeg vært pensjonist og så snart jeg får tid skal jeg lage en norsk versjon av nettsiden bliderud.com.

Byggeaktivitet i kjøkkenhagen

April ble en iskald måned og en uke inn i måneden fikk vi et skikkelig snøsjokk. Likevel har vi utrettet en masse i hagen. Vi har bygget flere opphøyde bed, både inne i drivhuset og i kjøkkenhagen. Til jordbæra har vi bygget en pyramide i tre nivåer og fylt den med gamle trær, halvråtnet treflis og gammel hestemøkk. Nå gjenstår bare et lag med jord før jordbærplantene kan plantes.

Vi har også bygget opphøyde plantebed i den nedre delen av kjøkkenhagen. Siden det er mye leire i jorda vår har vannet en tendens til å bli liggende lenge. For ikke å drukne plantene har vi tenkt at det er bedre å få dem litt opp fra bakken. I tillegg hjelper det til med å holde kontrollen over ugress og bekjempe brunsnegler. Ja, for ikke å glemme at det er bedre for ryggen til en aldrende dame.

Og i plantehuset står stadig flere planter og venter på at været skal bli varmere så de kan få komme ut i frisk luft.

Tomatplantene begynner på bli store

Om du vil se litt mer av det vi har gjort i løpet av måneden har vi laget en liten video om det på YouTube.

Jeg forsøker meg som YouTuber

Jeg er på full fart mot 62 år og pensjonering, men jeg har ikke tenkt å legge inn årene ennå. I alle fall ikke frivillig. 

Frank i gang med siste finpuss på orangeriet utvendig

Nå har jeg kastet meg inn i sosiale medier for alvor og startet en YouTube kanal. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert på å filme, så kanskje faller forsøket til jorden med et smell, men om noen bærer over med amatørfeilene, så setter jeg pris på om dere vil se på det jeg har produsert. Enda hyggeligere er det om dere klikker liker og helst skriver kommentarer til oss.

Jeg trenger 1000 følgere for å kunne gi kanalen et eget navn, så det er mitt første mål. Dermed denne oppfordringen: Klikk på subscribe (abonner) ikonet og del linken med andre hageinteresserte.

Her er en link til den siste filmen som forteller om arbeidet med å bygge et orangeri under Korona-stengingen.

Filmen snakker sikkert for seg selv, men jeg har valgt å kommunisere på engelsk. Dette er fordi vi håper å starte med glamping når jeg pensjonerer meg. Og da kan det være greit å nå ut til folk også utenfor Norges grenser. Uansett, håper dere vil ta en titt.

Ny webside for Bliderud

Det har lenge vært stille fra meg på denne bloggen. Det betyr ikke at min hageinteresse har avtatt. Heller tvert imot. Etter at vi kjøpte gården Bliderud i Sverige for snart fem år siden har både Frank og jeg arbeidet utrettelig med å renovere bygninger, bygge nytt, og ikke minst anlegge hage og kjøkkenhage. 

Vi har store planer. Kanskje er ambisjonene våre større en det vi har ressurser til, i alle fall hva angår tid. Pandemien har gjort det utfordrende å pendle mellom bosted i Sverige og arbeid i Norge de siste to årene. Det merket vi særlig fra januar til juni i fjor da grensen praktisk talt var stengt og vi var tvunget å oppholde oss i bobilen i Norge hele vinteren.

Da måtte jeg skrinlegge alle planer om å så egen frø, både grønnsaker og sommerblomster. Dette har jeg imidlertid til hensikt å ta igjen i år. Tomatene har allerede spirt og både chili og paprika med mer er underveis. I tillegg plantet jeg ca 1000 blomsterløk i høst (mer om det på vår nye webside) 

Så, ja, selv om det har vært lite blogging har vi arbeidet jevnt og trutt med å bygge opp hage og infrastruktur. Dette året skal vi bygge en 115 m2 stor maskinhall med grovkjøkken for safting og sylting, i tillegg til et par ferieleiligheter for fremtidig utleie. Vi har planer om å starte med utleie og glamping når vi om ikke så altfor lenge skal pensjonere oss og flytte til Bliderud permanent.

Samtidig har jeg syslet med tanker om å opprette en webside for gården. Vi har så smått begynt å filme det vi driver med og like før jul i år publiserte jeg den nye websiden under navnet Bliderud.com. I den forbindelse opprettet jeg også en YouTube kanal der vi legger ut korte filmsnutter. Disse filmene blir selvsagt også å finne under ulike poster på websiden til Bliderud. 

Jeg håper noen av dere vil følge oss på disse kanalene, samtidig som jeg ber om unnskyldning for at at kvaliteten på webside og filmer ikke er profesjonelt utført. Vi er amatører, men vi arbeider med å bli bedre amatører. I likhet med det vi gjør på gården er hele websiden vårt eget verk, på godt og vondt.

Årets plan er å publisere en film hver måned og noe oftere på websiden. Mye av det vi har gjort til nå vil dukke opp på sidene utover våren. Dette gjelder blant annet anlegg av hagedam med kunstig bekk, bygging av orangeri med et eget planterom for oppaling av nye vekster, bygging av gjerede, anlegging av blomsterbed og ikke minst hva vi har gjort i kjøkkenhagen. 

Vi har også jobbet med å forme utearealene på ulike vis, lagt ferdigplen, plantet syrinhekk, kjøpt store mengder busker, trær og stauder, så vi har litt av hvert å fortelle. Under er noen bilder som viser litt av det vi sysler med. Følg oss på Bliderud.com og YouTube for å få vite mer.

Siden vi holder til i Sverige og jeg i økende grad er blitt klar over hvor dårlig svenskene forstår min norsk samtidig som jeg ikke er ekspert på å skrive svensk har jeg valgt å skrive på engelsk på den nye websiden. Om jeg vil fortsette med det får jeg vurdere senere, men jeg lytter gjerne på tilbakemeldinger.

Squash til glede og besvær

Squash er kanskje den aller mest lettdyrkede spiselige planten jeg kjenner til. Den vokser som et uvær og jeg har ennå ikke opplevd at den blir angrepet av noe slags udyr. Problemet er likevel at den ikke har noen tradisjonell plass i det norske kjøkken og det derfor kan være vanskelig å finne bruk for, særlig siden hver plante er meget produktiv.

Squashfruktene vokser raskt og kan bli kjempestore i løpet av noen få dager. De er likevel best å spise når de er små, så jeg vil anbefale å høste fruktene når de er rundt 10-20 cm lange. Når de blir større mister de noe av fastheten i fruktkjøttet og blir lett vassen når de tilberedes.

I stedet for å så squash selv har jeg i år valgt å kjøpe en enkelt squashplante. Den står inne i drivhuset der det er varmt og godt, og den produserer flere squashfrukter enn mannen min og jeg klarer å spise, enda jeg forsøker å bruke det så mye jeg kan.

Her er noen tips til hvordan jeg bruker squash. 

Unge frukter passer godt i salater, supper og gryter.  De kan også grilles og brukes på grillspidd. En anvendelse jeg har brukt med hell gjennom flere år er til ratatouille, den franske grønnsakgryten eller varm salat, om en vil. Det finnes mange oppskrifter på ratatouille på nett, men når man har laget noe flere ganger tar man det gjere litt på slump. Her er sånn ca det jeg bruker:

Ratatouille

1 stor løk eller 2 mindre

1 middels stor squash

1-2 paprika

3-4 fedd hvitløk

1 chili

Hjemmelaget tomatsaus eller 2 bokser hakkede tomater

Basilikum

Salt og pepper

olivenolje e.l.

Strimle løk og paprika og fres dem i oljen. Del opp squashen i terninger og legg i gryten. Tilsett hvitløk, chili og tomater. Smak til med basilikum, salt og pepper og la det putre på svak varme, gjerne 45-60 min. Ratatouille passer godt som tilbehør til grillmat og kan både fryses og klare seg i kjøleskap i flere dager.

For et par år siden, da vi forsøkte å spise lavkarbo laget jeg lasagne med squash. Da raspet jeg squashen på langs med ostehøvel og saltet skivene for å trekke ut fuktigheten. Ellers gikk jeg frem som ved vanlig lasagne. Det fungerte greit, men jeg vil nå si at lasagne med pastaplater passer min gane bedre.

I år har jeg bakt krydderkake med squash, og det har vært en mye større suksess. Det finnes mange oppskrifter på nett, men jeg har benyttet oppskriften fra Trines Matblogg. Jeg har allerede bakt kaken (eller snarere kakene) to ganger, og de er virkelig saftige og smaker deilig krydderkake. Jeg gjengir oppskriften nedenfor mest som oppslagsverk for min egen del.

Krydderkake med squash

3 egg

250 g sukker

100 g demerarasukker

1 ts vaniljesukker

2 dl soyaolje (eller solsikkeolje)

Ingrediensene ovenfor piskes sammen til en jevn blanding.

400 g hvetemel

1 ts natron

1/2 ts bakepulver

1/2 ts salt

1 ts kanel

1 ts nellik

1 ts muskatnøtt

Bland alt det tørre og sikt det litt etter litt i deigen mens du rører forsiktig. Deigen blir ganske tykk, men det endrer seg når du tilsetter squashen.

1 squash (ca 350 g)

Rasp squashen og rør den inn i deigen til slutt.

Fyll røren i to brødformer, gjerne foret med bakepapir så det blir lett å få ut kakene. Stek midt i ovn som er forbarmet til 150 grader i 50-75 min. Ta ut og avkjøl på rist.

Kakene kan glaseres med ostekrem laget av:

100 g romtemperert smør

200 g kremost naturell

350 g melis

1-2 ss presset sitronsaft

raspet skall av 1 sitron

Visp sammen smør, ost og melis. Tilsett sitronsaft og skall. Smør kremen over kakene.

Hvis du ikke skal spise alt med det samme anbefaler jeg å legge den ene kaken i fryseren umiddelbart. Kaken tåler ellers godt å stå i kjøleskap noen dager og blir bare saftigere av det.

Dette er litt av hva jeg har benyttet squashen til, men jeg tar gjerne imot andre gode forslag.

Suksess i kjøkkenhagen

Dette året har vært et helt usedvanlig godt vekstår i vår kjøkkenhage. Vi har hatt suksess med det meste av grønnsakene i tillegg at bærbuskene som ble plantet for snart to år siden har begynt å bære frukter. Det har ført til at vi har spist grønnsaker og bær fra egen hage helt siden i midten av juni. Og ettersom fryseren har godt med kjøtt og fisk betyr det at jeg nesten ikke har handlet mat i butikken den siste måneden.

Om suksessen skyldes det varierende sommerværet med passende varme og regelmessige regnskurer, eller om det er min nye dyrkningsmetode jeg kan takke, eller kanskje begge, spiller ingen rolle. I år har nesten alt vokst usedvanlig godt.

I går skulle jeg lage minestronesuppe til middag og bestemte meg for å ta en titt under fibertunellen der kålrota har ligget godt beskyttet mot kållarvene som forsynte seg godt av kålplantene i fjor. Jeg ble overrasket da jeg så at alle plantene var store nok til å høstes. Enda bedre var det at jeg ikke kan huske når jeg sist smakte så god kålrot. Den var så saftig at jeg nesten kunne klemme vann ut av den og den smakte akkurat slik rå kålrot skal smake. Nå er neste spørsmål om jeg skal høste alle sammen med det samme eller la de stå i åkeren. Hvordan skal jeg i så tilfelle ta vare på avlingen. Jeg leste at kålrot kan forvelles og fryses, men om det er mulig vil jeg helst lagre så mange som mulig hele. Noen tips til hvordan jeg best lagrer kålrot?

Også løken er blitt usedvanlig stor i år. Vi spiser for tiden av setteløkene som jeg dyrker i pallekarmer, mens løkene jeg sådde fra frø har vært mer trege med å komme i gang. De er plantet litt her og der i kjøkkenhagen, men får nok fortsette å vokse en stund til. Gulrøtter har vi for lengst startet å spise. Mange er allerede ganske store, men inntil videre spiser vi bare av sommergulrøttene, som jeg dyrker i pallekarmer. Vintergulrøttene får vokse litt til.

En annen positiv overraskelse er at pastinakken har vokst godt og allerede er store nok til å høstes. Jeg sådde pastinakk i fjor også, men da forsvant de i et hav av ugress. Jeg sådde fra samme frøpakke i år, men valgte å så i pallekarm, og der har de fått vokse i fred uten konkurranse fra andre planter, annet enn et par blomkarse som jeg har stukket ned i hjørnene. Rød og gulbete var noe av det siste jeg sådde da informasjonen på frøpakken sa at de kunne gå i stokk (blomst) om man sådde for tidlig. Jeg har vært og tynnet og enkelte begynner å se ut som beter, selv om de ennå er litt for små til at jeg vil begynne å høste.

I år sådde jeg en type sukkererter som er lilla utenpå. De gjør seg fint i salater, men mister lillafarge når de kokes. Plantene har vokst godt og vi har spist det vi har klart av sukkererter. Uheldigvis er minn mann litt allergisk, så han kan bare spise dem når de er kokt, dermed har jeg mest hatt dem i salaten når vi har hatt gjester.

Det, samt at vi har hatt en del andre prosjekter på gården, har ført til at mange av sukkerertene ble stående for lenge på plantene og var blitt for store og trevlete til å spises hele. Forleden gikk jeg løs på erteskogen og høstet inn alle sukkerertene. Så sprettet jeg dem opp og høstet ertene.

Så langt var alt greit, men problemet var hvordan jeg skulle ta vare på avlingen. Skulle jeg forvelle ertene eller tørke dem? Det er utrolig lite informasjon å finne om erter på internett. I det hele tatt er det mange tips om hvordan dyrke grønnsaker, men lite om hvordan man skal ta vare på dem. Nesten all informasjon om erter handler om hvordan  konservere sukkererter, men selvsagt før de rekker å bli forvokste. Dermed måtte jeg ta en beslutning på mangelfullt grunnlag og håpe på det beste. Jeg forvellet ertene i 2 min (etter at vannet begynte å koke på nytt da ertene var lagt i kjelen). Deretter ble de avkjølt i isvann og forberedt for fryseren.

Det samme gjorde jeg med spritertene (Spritert er navnet på frøposen fra Impecta, men jeg finner ikke noe informasjon om behandling av spriterter på nett. Lurer på om de også kan ha et annet navn?) De er mindre enn sukkertene og smaker som selskapserter, så jeg kokte dem i ett minutt.

Ertene ble deretter pakket i porsjonspakker ut fra hvilket bruk jeg tror de egner seg for. Ertene fra sukkerertene smaker som erter jeg vanligvis benytter til ertestuing, så jeg lurer på om jeg egentlig kunne tørket dem. Skulle de da bare blitt stående på plantene til de var tørre? 

Uansett, om noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan ta vare på avlingen som vi ikke rekker å spise sånn umiddelbart, så vil jeg bli veldig takknemlig. Jeg tenker da særlig på oppbevaring utenom fortelling/frysing, for det har jeg sånn noenlunde greie på.