Rabarbrasaft

Jeg føler ofte plantene i kjøkkenhagen, eller en rolig start plutselig vokser i superfart. På et øyeblikk er alt modent samtidig og vi spiser det vi klarer av en type grønnsak. Dette gjelder i høyeste grad for rabarbraen som modnes tidlig på sommeren. Rabarbraen blir som kjent brukt i kaker og desserter, ja og så syltetøy for de som liker det. Men desverre spiser vi ikke dessert og kake så ofte, og da blir det en utfordring å finne gode anvendelseområder.

For en stund side kom jeg over en kommentar om rabarbrasaft og tenkte at det må jeg prøve. Og i går ble det gjort. Rabarbraen ble høstet (nærmest på overtid - siden jeg har hørt at de skal være mest spiselig før St. Hans). Men jeg tenkte det går sikkert bra til saft. Og resultatet ble over all forventning. Lett å lage var det også.

Selv surfet jeg litt rundt på internett for å finne oppskrift som kunne passe. Resultatet ble basert på tips fra både her og der, men for at jeg til neste år skal huske hvordan jeg gikk fram skriver jeg det her:

2,5 kg rabarbra vaskes og kuttes i biter (ikke fjern skallet)

4-5 nellikspiker

Saften av 1/2 sitron (kan sikkert bruke en hel, men dette var det jeg fant i kjøleskapet)

1 liter vann helles over rabarbraen og det hele kokes i 15 min

La blandingen kjøles litt før det siles gjennom et rent klede - press gjerne ut den siste saften

Hell væsken i en gryte, tilsett 1 kg sukker og kok opp på nytt

La saften småkoke til saften blir blank - skum av.

Fylles på rene flasker. Av 2,5 kg rabarbra fikk jeg litt over 2 flasker saft. Smaker deilig og se hvilken herlig farge.

Midtsommer blues

Det er mulig tittelen på dette blogginnlegget ikke samsvarer helt med bildene, og det er forsåvidt riktig. Det blomstrer frodig i hagen om dagen. Rododendron begynner riktignok å avta, men stauder som, pioner, kjempekrage, klematis og toppklokke er i ferd med å overta. I tillegg står busknellikene i full prakt og lyser opp så det monner, og de selvsådde sløyfeblomstene er på full fart inn på arenaen. Så når jeg skriver "midtsommer blues" er det ikke fordi det ikke vokser og gror. Det er fordi jeg ikke føler jeg riktig får anledning å nyte blomsterprakten.

 Siden operasjonen for 3-4 uker siden har jeg ikke kunnet gjøre stort i hagen. Det kjennes ganske frustrerende. Når det i tillegg regner nærmest annenhver dag kan man ikke engang sitte ute og beundre prakten. Jeg vandrer av og til omkring med kameraet for å forevige blomstringen før den er over, men samtidig blir jeg ganske frustrert over villnisset som brer seg over alt. Men her kan jeg i det minste nyte noen bilder av prakten.

Snart er det ferie, og da blir det neppe gjort noe særlig, selv om jeg i år har skaffet meg en hagepasser.  Det får bli slik det blir, og så satser jeg på å komme sterkere tilbake neste år. Tror nesten jeg må så busknelliker igjen, for etter at jeg klarte redde dem fra sneglene er de blitt en pryd for øyet. Og jeg har flere store felt. Et annet lyspunkt er forresten at jeg ikke har sett noe særlig til iberiasneglene i år. Men de er neppe utryddet, frykter jeg.

Jeg ønsker en bitteliten varmebølge

Nå har det regnet og regnet i så store mengder at jeg ikke kunne åpne munnen når jeg gikk ut, for da risikerte jeg å drukne! Det har derfor ikke blitt mye hagearbeid den siste tiden. Og i dag så jeg at tulipanene som så flotte ut før helga er i ferd med å visne. Jeg rakk desverre ikke ta bilder av dem da de var i full prakt, så her er noen glimt av restene.

Men sånn går det når man er borte mye. I helga var vi i Kirkenes for å bære mitt siste barnebarn til dåpen, og siden jeg ser min datter og mine barnebarn så sjelden, ble vi værende fra fredag til tirsdag. På mandag fikk vi dessuten en fin tur til den flotte sandstranda i Grense Jakobselv, i deilig nordnorsk solskinn. Jeg dyppet til og med tærne i Barentshavet, men mistet raskt følelsen i dem da temperaturen i havet var iskald.

Sanden var deilig varm og det var godt å kunne grave nakne føtter ned i den. Men da vi fortalte Oskar at det var godt å gå barfot svarte han at det var også godt å gå med sko på. Så dermed ble det sånn! men han koste seg i alle fall godt på den fine stranden sammen med lillebror, mamma, mormor, oldemor og Frank.

I går hadde jeg en liten operasjon, så da må jeg ta det litt med ro i hagen enda en stund fremover. Riktignok klarte jeg å spraye grønnsåpevann på rosenbuskene og bærbuskene i dag, men ellers ble det bare en liten runde med fotoapparatet. Nå som tulipanene begynner å visne bort er det mye annet som står klart til å blomstre. Enkelte planter klarer til og med å vokse seg så tett at ugresset ikke slipper til.

Her står selv sådd vårvortemelk sammen med mengder av balkanhumleblom fra nord, som i fjor ble delt og spredt over et passende stort område. I år blomstrer de frodig.

Endelig Sommer :-)

Da kom varmen omsider. Helt utrolig at det kan gå fra høststemning til full sommer i løpet av et døgn. Denne uka har det vært så kaldt og så mye regn at jeg har fyrt i peisen hver ettermiddag! Og hagearbeid har definitivt ikke fristet, selv om jeg rakk å kalke plenen før de verste regnskurene satte inn. 

Hele våren har vært utrolig kald. Man kan se det på blomstene, som knapt tør stikke hodet frem fra beskyttende bladverk. Jeg ser det spesielt på vårvortemelken som bare er 10-15 cm høy. Den har begynt å blomstre, men blomsten ligger dypt nedi bladene. Helt merkelig (se bilde lenger ned).

Noen planter har likevel gjort sitt beste for å trosse kulden. Jeg forsøkte å ta bilder av kubjellen da den stod på sitt fineste for en uke siden. Men da blåste det så fælt at alle bildene ble uskarpe. Løkplantene er på god vei opp, påskeliljene står gule og fine og nå begynner tulipanene å springe ut. Hist og her blomstrer noen andre små løkplanter som jeg ikke riktig vet hva er. Må sjekke med høstens planteliste.

Tulipangruppe for to dager siden ...

... og nå i dag. Stor forskjell.

Ellers er det trist å se vinterens herjinger. Selv hardføre stauder som vårvortemelk har fått føle frostens herjinger. Av de opprinnelige 3 plantene er det kunen som ser ut som sin vanlige størrelse. Det er liv i de andre to gruppene, men det er såvidt. Heldigvis finner jeg noen selvsådde nye planter hist og her.

Se på denne modige karen som prøver å blomstre til tross for kulden.

Andre planter klarer seg uansett. Det gjelder særlig mine bestemødres planter, som jeg har hatt med fra Nord-Norge. De ser ut til å vokse og trives her i sør, slik jeg også gjør.

I dag er det virkelig deilig å vandre omkring i hagen og se på alt som titter frem. Det må en del reparasjoner til, men alt i alt går det ikke så verst. Det må vel bli litt hagearbeid denne helgen, tenker jeg. 

Se så flott påskeliljene strekker seg mot den blå himmelen. Nå håper jeg kulden er over og godværet holder seg helt til høsten. Ja, bortsett fra en og annen nattlig regnskur slik at jorden får litt vann. Ha en riktig fin pinsehelg.

Mat for shopping-genet

Noen dager med deilig sol og vi kryper ut fra redet. I forrige uke begynte jeg å sykle til jobben igjen, og for det meste har det vært en herlig opplevelse (on enn andpusten) i deilig solskinn. Bortsett fra hjemturen i går da det regnet og jeg kjente sølevannet sprute opp etter baken siden jeg ikke har skjermer på sykkelen. Som ikke det var nok punkterte forhjulet da jeg var halvveis.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om. På mandag satt Frank og jeg i solveggen utenfor inngangsdøra og slappet av etter en lang arbeidsdag. Dette er den mest vindstille plassen på tomta, da huset stenger for den fremherskende vindretingen fra øst. Sittemøblene var imidlertid noen billige nylonklappstoler vi handlet i Sverige for et par år siden. Ikke mye komfort.

Som de impulsive menneskene vi er (det finnes mange historier som bekrefter vår plutselige galskap), så bestemte vi oss brått for å kjøre til gjennestad å se på hagemøbler. Jeg hadde nemlig sett en fin sittegruppe i kunstrotting der tidligere. Den hadde et stort rundt spisebord og fire gode stoler.

Frank studerer monteringsanvisningen for leveggen

Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt for sittegruppen var i største laget for plassen foran inngangspartiet (vi ville jo kunne komme frem til inngangsdøra uhindret), så vi testet ut noen andre modeller. Til sist ble vi enige med våre krav til størrelse og komfort (og ikke minst lommeboka) om en passende sittegruppe med en liten sofa og to stoler og et bord som var høyt nok til at man kunne spise ved det.

Møblene er på plass

Vi koser oss med kyllingsalat og vin, inntil sola ble borte bak hustaket til naboen

Til alt overmål solgte de også uttrekkbare levegger. Vi hadde snakket om å kjøpe en vegg som kunne hengles fast i huset og kanskje påmonteres et hjul for å svinge rundt, men her kom alt i en enkel pakkeløsning, noe min kjære ikke kunne stå imot. Og jeg vil jo ikke han skal slite seg helt ut (han har virkelig stått på med hus, campingvogn og biler og båter i det siste).

Vi snakker ofte om at vi har for mange ting og at alt skal pleies og vedlikeholdes. Ikke minst skal man ha tid til å bruke tingene også. Jeg har en iboende drøm om det enkle og ukompliserte livet, men her vi altså skaffet oss enda flere ting. Ja, ja! Nå ble i hvert fall plassen like utenfor inngangen plutselig et koselig sted å oppholde seg. Da er det bare å trekke frem potter og begynne å plante. Kanskje skal jeg satse på noe som kan stå der hele året? 

Endelig såtid i kjøkkenhagen

Jeg har planer om å ha en litt mindre vedlikeholdskrevende kjøkkenhage i år. Det er bare dumt å ha vekster som må høstes mens vi er på ferie, så i år har jeg tenkt å bare holde meg med vekster som kan stå lenge og ikke trenger må høstes før tidligst i august. I fjor ble all brokkolien moden i løpet av en uke, og akkurat da var vi bortreist. Jeg rakk akkurat å høste 2-3 fennikkel. 

Resten ble trenet mens vi var borte - riktignok er det mulig jeg skulle ha toppet dem. Kjenner at jeg egentlig vet altfor lite om å dyrke grønnsaker.

Derfor har jeg i år satset på løk, gulrøtter, nepe og purre. Så i dag har jeg sådd sommergulerøtter og nepe, samt satt ned løk. Det blir interessant å se om jeg får det til. Jeg la fiberduk over det hele og håper dermed å unngå de verste skadedyrene.

I tillegg har jeg sådd rukkola. Den vokser raskt og kan høstes fortløpende. Dessuten kan jeg så resten av frøene et stykke ut på sommeren.

I drivhuset har jeg purre og selleri stående - bare noen få planter, men purren vet jeg kan stå langt utover høsten. Det er forresten mulig jeg kjøper noen planter på gartneriet hvis jeg får litt plass til overs. Eller kanskje jeg skal sette poteter? Jeg får se. Men nå blir det neppe gjort så mye mer før neste helg.

Litt juks må til

I dag har jeg omsider fått tid til å prikle frøene jeg sådde for over en måned siden. Ikke at det har vært så mange å prikle, delvis fordi jeg ikke har sådd like mye som de foregående årene, men også fordi spiringen har vært heller minimal. Jeg vet ikke om det var kvaliteten på frøene (kjøpte en del på Europris), eller om det bare har vært dårlig stell og svingende temperaturer. I hvert fall har jeg bare fått fire småkrage av en pakke frø, mot normalt ca 100. Ett agurkfrø har spirt og slik er det over hele linja. Jeg fikk kanskje 20 skjermsløyfe, men det er ikke så farlig, da mye har frøsådd seg selv fra i fjor ute i bedene.

Jeg har imidlertid jukset litt. Jeg var på Gjennestad gartneri i påsken og da kom jeg over stiklinger til salgs. Jeg kjøpte en mengde geranium, asters og surfiniaplanter for bare kr 19 pr stk. De stod i små potter og da jeg skulle reise på påskeferie dagen etter plantet jeg likesågodt alle i en plastkasse og vannet godt, i håp om at de ville klare seg over påsken. Det gjorde de også, men meningen var at de bare skulle stå der en kort stund. Slik ble det desverre ikke, og i dag var det på høy tid at de fikk egne potter, for flere er allerede begynt å blomstre, og surfiniaene hadde viklet seg inn i hverandre. Nå har de fått potter og noen er sågar plantet rett i uplantingskassene, men jeg måtte klippe ned en del da de var blitt lange og tynne. Håper likevel at alle kommer seg fint.

Ellers er våren i år temmelig kald. Alt er sent ute, og vinteren har tæret hardt på både stauder og busker. Det er ennå for tidlig å si hva som overlever og hva som er borte for godt, men jeg hørte Finn Schøll si på God Morgen Norge i morges at om bladene på rododendron var blitt brune og fortsatt hang ned, så var nok løpet kjørt. Det er mulig det gjelder stakkaren under, som sikkert har tatt inn over seg at den ikke er en av mine favoritter.   

Ja, ja; "You win some and you loose some" som de sier i utlandet. Det er i hvert fall hyggelig å rote i jorda igjen, men nå er jeg faktisk ganske sliten. Hørte på radioen i forrige uke at været i mai skulle bli meget bra. Jeg venter fortsatt på at temperaturen skal stige og sola skal vise seg fram bitte litt mer.

Våronn

Da er hagesesongen 2013 i gang for fullt. I dag har vi raket og og ryddet vekk gress, lauv, gamle planterester og avklipte kvister fra hekker og prydbusker. Det ble flere lass med tilhengeren, og ennå er vi ikke helt i mål. Epletreet trenger også beskjæring.

De gamle buskmurene som var på tomten da vi kjøpte huset, og som jeg har flyttet og delt, ble endelig kraftig beskjært slik at alle fikk samme høyde. I tillegg klippet jeg bort en god del gamle grener, så nå håper jeg de skal danne en pen kant langs innkjørselen og foran kjøkkenhagen.

Blomsterbedene fikk som sagt også gjennomgå, og det meste av gamle planterester er nå borte. Desverre viser det seg at vinteren har vært hard mot mange av plantene. Ennå vet jeg ikke hva som har klart seg og hva som er borte, men mange planter er ganske redusert. Det er også tilfellet med rosenbuskene. De fleste grenene var uttørket og jeg måtte beskjære de fleste helt ned. Håper det kommer nye skudd fra rota for det vil være leit å miste dem.

Etter hard innsats i hagen hele dagen syntes min kjære at han fortjente øl og potetgull. Det blåste ganske friskt til tider, men på lesiden av huset, ved inngangen, var det godt og varmt i sola. Nå håper vi på en varm og deilig sommer.

Høst-vinter-vår

Nå har jeg hatt en lang pause fra bloggingen. Det skyldes mest at jeg har hatt det ganske travelt med andre ting. Selvsagt har jeg nok kunnet finne tid til å slenge inn et innegg nå og da, men det har blitt litt som med trening. Når man har vært borte en stund blir det tungt å komme tilbake. Så man utsetter det. . . . Vel, nå er våren like om hjørnet og det er mye som skal gjøres i hagen, om en ikke i samme skala som tidligere. Så jeg har bestemt meg for å komme i gang igjen.

Jeg har ikke vært mye i hagen i høst og vinter. Jeg pakket bort krukker og hagemøbler i oktober, mens mannen min var offshore. Stofftaket på hagepaviljongen ble imidlertid stående, noe som viste seg å være dumt. Det samlet seg regn og snø oppå og vips, så knakk det hele sammen :-(

Etter å ha kommet opp i over 100 timer til avspasering tok jeg fri nesten tre uker sammenhengende i jula. Da reise jeg til Kirkenes og fikk blant annet med meg at mitt andre barnebarn, Sverre, kom til verden. Tilbake på jobb arbeidet jeg meg raskt opp til over 100 timer avspasering igjen og i vinterferien i februar, fikk jeg besøk av min datter og barnebarna, Oskar og Sverre. Da tok jeg fri hele uka og vi hygget oss både ute og inne.

Oskar er blitt tre år og sammen lagde vi en kjempestor snømann i hagen. Den ble veldig fin og siden vi var så fornøyde med verket, lagde vi like godt en snøhest i samme slengen. Oskar var veldig ivrig og bygde store, fine snøvorter på begge to. Selv om barnebarna bor på den andre kanten av landet, så koser vi oss sammen når vi har anledning. Og neste gang blir i mai, når Sverre skal døpes.

Men nå er snømannen smeltet og det ligger bare et lag med hard skaresnø i hagen. I dag skal jeg sjekke om jeg får opp døra til drivhuset for det er på høy tid å så noen frø!

Midsommers blomsterprakt

Nå er hagen på sitt mest frodige. Sommeblomstene har vokst seg til og blomstrer for fullt, med unntak av enkelte som jeg ikke bare sådde sent, men som også ble stående i såpottene altfor lenge. Jeg må bekjenne at jeg sådde mer enn hva jeg hadde kapasitet til å håndtere.

Men nå blomster de altså, både puslingkrage, petunia, sløyfeblomst, pomponmatrem, cosmos, middagsblomst, silkeblomst, prydtobakk, lobelia, sort kornblomst, paradsblomst, kjempeverbena og det lille som er igjen av zinnia. Av en eller annen grunn råtner de fleste plantene opp etter en stund. Jeg forhørte meg på et gartneri og de hadde opplevd det samme, så da er det ikke bare jeg som har problemer med arten. Jeg skal i hvert fall ikke så dem flere ganger, det er sikkert. I tillegg blomstrer erteblomster som jeg ikke har bestilt. Antar frøene er feil tilsendt, for jeg har ikke fått eplesolbrud, som jeg hadde bestilt.

Paradisblomst er en plante jeg aldri har prøvd før, men den skal jeg garantert så til neste år også. Planten er høy, men stenglene er robuste, så den danner et flott skille i hagen. Nå som jeg vet hvordan den ser ut kan jeg planlegge litt bedre hvor den kan plantes ut til neste år.

I år har jeg virkelig invester i roser. Det er blitt hele 16 stilk- og klaseroser (5 ulike sorter), en ny klatrerose og 3 ulike engelske roser. Mange er allerede kommet i blomst og alle har knopper som venter på å springe ut. Håper de også klarer seg gjennom vinteren.

Mange stauder er også i blomst. Dette gjelder ryllik som jeg har sådd selv. Bergknapp har også begynt å blomstre og det samme gjelder kjempekrage. Sistnevnte har jeg registrert at sneglene også er veldig glade i. Jeg hadde nemlig sådd en mengde kjempegrage som så ut til å komme seg bra, men etter at jeg plantet dem ut har sneglene spist opp det meste. Det er mulig jeg kun står igjen med en eneste plante. I tillegg blomstrer hosta, som jeg tror jeg skal flytte før neste sesong. Nå står de sammen med noen rododhendron og vil ganske snart forsvinne under dem.

Liljene har også begynt å komme i blomst. Inne ved husveggen står disse tigerliljene og pynter opp. De ble satt ned for snart to år siden, men også Fatamorgana liljene som ble satt ned i høst er kommet i blomst. Dessverre hadde jeg glemt hvor jeg plantet dem og lagt et tykt lag med dekkbark over planteområdet. Dermed har bare halvparten klart å komme opp av jorda. Men fine er de!