Jeg ble aprilsnarr

Det er kanskje ikke noe å skryte av at man er blitt lurt, men så var det nå ganske uskyldig da. 

Mannen og jeg har lenge snakket om å sette opp noen fuglekasser, uten at det har blitt noe av. Det har vært for mange andre prosjekter å styre med. Men en helg like før påske satte husbonden i gang med å måle, sage og spikre. Nå skulle det endelig bli fuglekasser.

Han laget to kasser til småfugler og en kasse som han hevdet skulle være til en ugle. Jeg må tilstå jeg var skeptisk til det siste, så stor ble forbauselsen min i dag morges da mannen ropte at vi hadde fått ugle i den nye fuglekassa. "Kom å se," ugla sitter på en grein i det store treet," ropte luringen.

Jeg var så imponert at jeg selvsagt måtte bort og ta en titt (hadde ikke sett på kalenderen). Blikket søkte rundt på gren etter gren, men jeg så selvsagt ingen ugle. "Apilsnarr" flirte husbonden, og jeg kvitterte med å gi han et klaps på baken. Dagen er ennå ikke over ;-)

Det har nok ikke flyttet beboere inn i noen av de nye leilighetene ennå, men jeg har fortsatt håp om å få noen fluesnappere eller meiser til leieboere. Dette er vel tiden da de leter etter reirplass. Og om vi ikke får noen i år, så kanskje til neste år.

Men uglene har jeg ingen tro på. Kassa er nok for liten. Jeg tror det er mer sannsynlig at vi får skogsduer der i stedet, for det hadde vi boende i hekken et år.