Sesongstart og nye plantekasser

Jeg er så heldig å ha en mann som så snart jeg ymter frempå at det er noe jeg ønsker meg, så henter han frem verktøyet og setter i gang med å oppfylle ønskene. Drivhuset vårt blir stort sett benyttet til å dyrke frem frøplanter (sommerblomster og grønnsaker) på våren, mens det er tilholdssted for tomater, agurker, paprika og chili om sommeren. Tomatplantene tar mye plass, og inntil nå har jeg dyrket dem i noen store terrakottapotter jeg har kjøpt på Ikea. Det betyr daglige omganger med vanning, hele sommeren gjennom.

I fjor kom jeg til å tenke at det sikkert kunne vært lettere med noen store plantekasser inne i drivhuset. Ikke bare skulle de benyttes til tomatplantene, men kanskje kunne jeg starte tidlig på våren med å så salat og andre grønnsaker i dem. På den måten vil jeg kunne komme i gang tidlig og salaten blir ikke så lett tilgjengelig for de forbaska sneglene. I alle fall er det planen min.

I dag kom de nye plantekassene på plass i drivhuset. Siden jeg har steinlagt hele drivhuset la jeg et lag med plast i bunnen. Dette fylte jeg med leca, før jeg la et lag med fiberduk og fylte på med plantejord. Kassene var kanskje en anelse høyere enn jeg hadde tenkt, men hvis de viser seg å være for høye kan vi kanskje sage av den øverste plankeraden og benytte de til plantekasser ute, neste år.

Min kjære, som er meget handy, skal også ordne en dryppslange som skal gå fra kasse til kasse, slik at vanningen blir enklere, og ikke minst at plantene skal kunne klare noen dager uten tilsyn.

Den andre bonusen med plantekassene er at jeg får utnyttet plassen i drivhuset bedre og at det blir litt ryddigere. I alle fall håper jeg at jeg klarer å holde orden, nå som jeg har fått så mange fine installasjoner til å holde tingene på plass.

Foreløpig har jeg ganske god orden. Og nå før tomatplantene tar opp det meste av plassen, kan jeg til og med sitte ned og slappe litt av med en kopp kaffe.

De første frøene har forresten allerede spirt. Jeg har blant annet sådd flere sorter tomater i år. Snart skal enda flere frø i jorda.

Jeg er godt fornøyd med kassene så langt og håper de viser seg å fungere slik jeg hadde tenkt.

Kos med drømmer

I dag våknet jeg til en ny vinter. De siste par ukene har det virket som vinteren var i ferd med å slippe taket og jeg kunne helt fra stuevinduet se tuppene på krokuser på vei opp av vinterdvalen. Men i dag er bakken atter dekket med snø og det ser ut som det har tenkt å fortsette å snø en stund til.

Kalenderen viser imidlertid 2. mars, og det betyr at det er på tide å forberede sommeren, selv om en titt ut vinduet ikke gir mye vårstemning. Derfor kjørte jeg innom gartneriet på Gjennestad for å kjøpe såjord og frø. Der kjøpte jeg også 3 urteplanter og et herlig nybakt brød.

For noen dager siden kom også Hagetidend, så da kan jeg kose meg med deilig brød, nykvernet kaffe og drømme om sommeren som er i vente.

Til helgen skal jeg varme opp drivhuset og sette de første frøene i jorda. Jeg gleder meg.

Vinterhage

Lyset var aldeles fantastisk i dag. Etter to uker med mellom minus 15-20 grader har temperaturen endelig steget til det behagelige (for vintertemperaturer altså). Da vi våknet i dag kunne vi ikke se annet enn en hvit vegg av frostrøyk. Litt etter litt begynte sola å trenge gjennom disen og stemningen ble litt magisk. Det var så vakkert at jeg måtte ut og knipse noen bilder.

Hage dekket med snø er ganske fint. Eneste minuset er at temperaturen ikke frister til å være lenge ute.

Utsikten mot Tønsberg.

Busker dekket med snø er dekorative på en litt annen måte enn på sommeren.

Drivhuset innhyllet i vinterens mystikk

Vi har måket av drivhusene en gang allerede, og hvis det fortsetter å snø må vi kanskje ut og måke en gang til. Hagen skal vedlikeholdes på vinteren og. 

Endelig vinter

Det ble ingen hvit jul på oss i år, men nå drysser det hvite filler i store mengder. Min husbond kan være glad for at han likevel ikke solgte sin gode Honda snøfreser, slik han hadde planer om. Ingenting er mer effektivt når store snømengder skal ryddes vekk.

Det har nok falt ned mer enn 50 cm snø det siste døgnet og terrassen var nærmest begravd. Frank smiler mens Honda’n jobber med å sprute massene ut i hagen.

 

Det begynte å bli ganske mye snø på taket av lysthuset og drivhuset, og med kollapsen to år tilbake friskt i minnet var det bare å rydde vekk mengdene før mildværet setter inn.

Boblebadet spas frem etter at takraset dekket det.

Men hekken kan få lov å se litt sjarmerende ut med topper av snø.

Et overblikk

En venn av oss har fått drone og i dag tok han den med på besøk til oss. Dermed fikk vi anledning til å se hagen fra et fugleperspektiv.

Garasjen og en godt nedklippet lindehekk dominerer mot veien. Innkjørselen har parkering for mange biler, men utover dette består tomten fortsatt av ganske mye plen.

Det meste av bedene ligger ved huset, mot sørøst. Sett fra sør virker vårt spesielle grantre ganske ruvende og jeg husker at jeg umiddelbart tenkte;  "det må vi fjerne," da jeg så huset for første gang. Nå har vi levd med treet i over seks år og lært å bli glad i det. Vi har så mange uteplasser at vi alltid finner et sted der solen skinner.

Direkte mot sør er terrassen med lysthuset. I høst begynte Frank å sette opp benker som til sommeren skal huse grill, wokbluss og vask.

Vidvinkel kameraet får tomtegrensene til å se avrundet ut, men den er egentlig helt rett.

Kjøkkenhagen ligger i hjørnet mot syd og er egentlig for lite. Jeg skulle helst hatt dobbelt så mange plantekasser, for jeg klarer aldri å begrense hva jeg har lyst å dyrke.

Hei der!

Gutta beundrer teknologien.

Det var i grunnen interessant å se hvordan hagen ser ut fra oven.

Så tenner vi de første lys ...

Lenge var jeg motstander av lysgirlandere og "amerikaniserte" effekter i forbindelse med adventen. Jeg synes fortsatt vi burde utvikle norske tradisjoner fremfor å overta amerikanernes, men nå har jeg akseptert at litt lys faktisk kan skape stemning utendørs i denne mørke årstiden. For et par år siden kjøpte vi en liten slynge med lys som vi hengte opp i epletreet. Det lyste opp, men rakk ikke over hele treet. I år har vi kjøpt et par ekstra lysgirlandere, som vi var ute og monterte i dag.

Aller helst ville jeg hatt lys i det store grantreet på sørsiden av huset, men det er så høyt at ingen våger seg opp i treet, og det er ikke mulig å komme til med lift heller. Derfor pynter vi epletreet i stedet.

Med et sammensurium av grener og vannskudd var det ikke lett å få lyskveilene på plass. Min kjære vill helst beskåret treet nå, men siden jeg har lest at det helst skal gjøres på våren, fikk vi heller bale med alle greinene som skrapte oss i ansiktet.

Etter noe plunder var lysene sånn noenlunde på plass. Dessverre er jeg ikke god på å ta bilder i mørket, men jeg kan love at treet lyser fint opp i hagen når det er mørkt. Det fine er dessuten at vi ser lysene både fra stuevinduet og fra innkjørselen hver gang vi kommer hjem.

Da er lysene tent og adventen begynt og jeg ønsker alle en riktig koselig førjulstid.

Advent og forventninger

Da jeg var barn var adventstiden fylt med spenning og forventning om tiden som skulle komme. Julen var kulminasjon av alle forberedelsene som ble gjort gjennom hele høsten. I mitt barndoms hjem skulle alt vaskes og pusses til det skinte. Sølvtøy, kobber og kasseroller ble iherdig skrubbet og gnidd med pussemiddel eller stålull. Dette var vanligvis jobber som ble tildelt oss ungene.

Mamma vasket klær og hus. Både tak, vegger og vinduer fikk en omgang skureklutene. Skap og skuffer ble tømt og vasket, før innholdet ble stablet pent på plass. Vi ungene fikk tildelt jobber ettersom vi var gamle nok. En enslig adventsstjerne lyste opp i stuevinduet og fire stearinlys minnet oss uke for uke om at høytiden nærmet seg. Lillejulaften var særdeles hektisk. Da fikk alle sengene rent sengetøy, bord og benker ble pyntet med duker, og alt vi hadde av julepynt ble hentet frem og satt på plass. Juletreet ble også pyntet, men det var som regel ikke før sent på kvelden.

Vi ungene la oss forventningsfulle med julestrømper hengende fra sengekanten og våknet opp til et hus som hadde transformert over natten, nærmest som ved et mirakel. Det duftet granbar og grønnsåpe, ispedd ribbe og sylte, og mye annet godt. Det var i grunnen magisk.

Jeg vet ikke om barn i dag opplever julen like magisk som vi gjorde den gang, men selv merker jeg at det blir stadig vanskeligere å fremkalle magien. Nå serveres julemat og julekaker hele høsten og stadig flere pynter både hus og juletre allerede i begynnelsen av adventen. Jeg er forsåvidt ikke imot å pynte huset i adventstiden, og jeg synes det er fint med både juleblomster i stuen og julekrans på ytterdøra, men av og til føles det som vi også tar festen på forskudd.

Min barndoms adventstid var litt småkaotisk. Kjøkkenet var fylt med rot på grunn av baking, og i stua lagde vi julepynt og pakker. Ting ble flyttet hit og dit fordi det skulle vaskes og ryddes fra loft til kjeller. Nå bruker vi adventstiden til å kose oss, og når jula endelig kommer har vi spist ribbe, pinnekjøtt og lutefisk flere ganger og er lei av både pepperkaker og julegløgg. Stadig flere kaster ut juletreet første nyttårsdag, og selv om noen kanskje har hørt begrepet trettendedag jul, så er det få som vet at 6. januar er helligtrekongersdag og en del av jula.

Det er lenge siden jula ble kommersialisert, men nå er det nærmest en glidende overgang mellom halloween og advent og jul, der ingen ting gjør mer inntrykk på oss enn at vi skifter ut skjeletter og spøkelser med engler og nisser. I dag var jeg på julemarked i Åsgårdstrand. For en som kommer fra Nord-Norge er det ikke lett å få julestemning når sola skinner høyt på himmelen, men nå som mørket begynner å senke seg skal jeg gå ut og tenne et par lys. Så skal jeg lete frem adventslysene og tørke litt støv. Etterpå lager jeg en kopp te og nyter de gode småkakene jeg kjøpte på julemarkedet. 

Joda, det er fint å kose seg, men jeg savner nå likevel magien?

Vakre farger

Det gode høstværet fortsetter, og selv om det er for kaldt til å sitte ute og vi ikke lenger jobber i hagen er de vakre høstfargene fortsatt en pryd for øyet. Mange av plantene har gitt tapt for frosten, men de som tåler litt minusgrader pynter fortsatt opp med dekorative farger.

Løvet forsvinner nok fra trærne om det kommer vind, men ennå er det noen som klamrer seg fat og pynter opp.

De fleste typene storkenebb jeg har fryser ned om vinteren, men denne her (under) er nærmest vintergrønn. Dessverre har jeg rotet bort navnelappen, men den har rosa blomster i juni. Det fineste med planten er bladverket som dekker bakken helt.

Tenk at vi har begynt på november og ennå kan vi ha blomster sående ute på trappen. Jeg skulle sikkert plukket bort noen av de visne knoppene, men jeg innser at jeg har fokus på andre ting for tida. Uansett, ikke verst å kunne ha blomster ute i november.