Stein på stein på stein blir steinbra

Jeg har sikkert nevnt det før; jeg er litt "steingal." Jeg liker stein, stort sett i alle fasonger. Både naturlig stein og tilhugget stein. Og nå har jeg også fylt et stort område av hagen med flere tonn stein. Tror det er blitt rundt 8-9 tonn faktisk - hvis hver sekk inneholder ett tonn.

I fjor hadde jeg besøk av en hagedesigner og fikk mange tips til utformingen av av hagen, i tillegg til planteskisser til noen bed. Selv om det å legge to sider rundt huset under stein var min egen ide, så foreslo hagedesigneren å bruke to størrelser elvegrus samt lage en remse med sedummatte i den bredeste delen.

Som sagt så gjort. Jeg og min kjære gikk i gang, og nå er vi på det nærmeste ferdig. Noen detaljer gjenstår, men nå tør vi vise frem resultatet.

Huset vårt er i grunnen litt merkelig plassert på tomten. Det er faktisk presset omtrent så langt ut mot tomtegrensen i sør og vest som det er mulig. Det betyr at det meste av hagen på den 1,2 mål store tomten er mot nord og øst. Mot vest følger huset nabogrensen med ca. 4 m avstand, mens tomtegrensen mot sør er litt bredere i den ene enden og ditto smalere i den andre. I tillegg er området kantet med en delvis meget høy tujahekk som skjermer mot innsyn fra naboene.

Dette er ikke spesielt gunstig for planter som ligger mellom huset og hekken da de stort sett blir liggende i skygge store deler av dagen. I utgangspunktet var området dekket med plen, men på sørsiden var det stort sett bare noen stakkars gresstuster som stakk opp mellom all mosen. Noen pryd var området ikke og var mest til plage fordi gresset mått klippes regelmessig. 

Nærmest trappa til inngangsdøra lå dessuten som en liten forhøyning, så skulle det bli rom for stein måtte et godt lag av jorda mellom innkjørselen og kjøkkenterassen fjernes. Jeg er så heldig å ha en mann som finner seg i sin kones ville ideer, så da han hadde en ledig stund i begynnelsen av mai, satte han ivrig i gang med å grave bort jorda. 

Det lå an til rask framdrift, men den ble avbrutt av at vi tok et golfkurs og deretter syklet Norge på tvers (på det bredeste må jeg få presisere - åtte fjelloverganger takk). Etter dette var vi vertskap for familie og venner som ville på sommerbesøk, og så måtte vi selvsagt øve på å spille golf når vi først hadde gått i lære.

 

Det meste av sommeren i fjor lå området som en torn i øyet og ga oss dårlig samvittighet hver gang vi gikk inn og ut av huset. Det nærmet seg høst før vi endelig fikk fart på arbeidet igjen. Forhøyningen ble fjernet (med spade), bakken jevnet ut, og tonnevis med stein ble kjøpt inn. Det viste seg likevel å bli for lite og vi ble gjengangere hos Sundland torv i Stokke. Hagen hadde et tydeligvis et enormt behov for stien.

Deretter dekket vi jorden med kraftig fiberduk (av den typen vegvesenet bruker) før vi kjørte på med et tynt lag grus. Vi vil helst unngå ugress. Så la vi en gangsti med store betongheller (de ble valgt p.g.a. størrelse og pris - det finnes mye annet fint, men huff så dyrt det er). Vi beregnet en passende avstand - ut fra at vi skal kunne spasere rundt huset i avslappet gange, og vatret opp og la ut hellene som best vi kunne. Vi er tross alt ikke profesjonelle steinleggere heller.

Å lage gangsti var i grunnen gøy og gikk ganske raskt unna. Så snart stien var på plass (vi hadde selvsagt ikke beregnet nok heller - det gikk med over 60 stykk til slutt) var det bare å begynne å trille ut stein. Vi hadde kjøpt to størrelser. De største skulle fylle omlag 60 cm fra husvegg og fra tujahekk. Rundt hellene og i en bredde på 30 centimeter la vi den litt mindre typen elvegrus. Resten av bredden skulle dekkes med sedummater.

I hjørnet av tomten, der stien svinger fra østsiden mot vestsiden av hust la vi noen mindre tråkkheller, for å bryte opp "fjæra." Jeg hadde lyst på brostein, men fysj så dyre de er. Dermed var det bare å trille ut stein. Arbeidet gikk greit, selv om det tok på rygg og slet hull i flere par arbeidshansker.  Jeg kan uten å overdrive si at jeg egenhendig har tatt på nær innpå de fleste steinene. Før lauvet falt var 7+ tonn stein på plass. Til og med noen tuster bjørnegress, som min kjære falt pladask for en dag vi var på gartneriet, hadde fått nytt tilholdssted mellom steinene.

Nå manglet bare sedummattene for å gjøre verket komplett. De var det ikke så lett å få tak i ettersom jeg aldri fikk svar på henvendelsene til Vital Vekst (som hagedesigneren hadde anbefalt). Dermed kom vinteren og området fortsatte å ligge som en uferdig torn i øyet på oss hele vinteren.

Men, da vi besøkte hagemessen på Lillestrøm fikk vi med oss en brosjyre fra Oslo ferdigplen, og da jeg ringte dem kunne de levere allerede dagen etter. Dermed ble det endelig fart i sakene, omtrent nøyaktig ett år etter at min kjære satte spaden i bakken.

2. pinsedag la vi et tynt lag sand over området der mattene skal ligge, kuttet sedummattene og og rullet dem ut, dusjet dem med vann, og vips var vi ferdige.

Nå skal sedummattene ifølge leverandøren kun vannes annenhver dag i de første to ukene, og så klarer de seg selv. Hvis noen forøvrig legger merke til at linja på venstre side ikke er helt rett, så ser de rett. Jeg har en halv sedummatte til overs som jeg enten kan benytte til å få helt rette kanter, eller jeg kan bare vente på at plantene legger seg utover elvegrusen på en naturlig måte. 

Alt i alt er vi fornøyd med resultatet. Det har gått med både vond rygg og såre knoker, samt en liten formue i stein, men nå er det ikke mye vi trenger å gjøre for å vedlikeholde området.

Plassen innerst syntes vi passet perfekt for en liten fontene og kjøpte en vi fant på gartneriet. Vi er imidlertid ikke helt fornøyde med den da vi ikke klarer å få de tre bassengene i vater samtidig. Hvis vi ikke klarer fikse det går hele greia tilbake til gartneriet. Men en fontene vil vi ha. Det gir øynene noe å fokusere på og dessuten liker jeg lyden av sildrende vann.

Ja, det er sant; jeg liker mer enn bare stein.