Nordveggen tar form

Innkjørselen vår er mot nord, og det er greit. Den forrige huseieren bekostet steinlegging av hele området, i god bredde, så vi har massevis av parkeringsplass. De to siste ukene har det likevel ikke vært mye plass til biler, for hauger med jord og sand og en sekk stein har tatt mye plass. I tillegg har min kjære bygget portal, så verktøy, sagflis og byggematerialer har vært med å "pynte" opp. Men, nå står portalen ferdig og steinene er trillet dit de skal ligge. Området begynner å ta form.

Den store steinbelagte innkjørselen ser ikke så veldig inviterende eller "hagete" ut, noe hagedesigneren som var her i fjor, bemerket. Riktignok hadde jeg kantet innkjørselen med et bed bestående av buskmure som var flyttet fra annet sted i hagen og satt ned krokus, slik at det skulle være noe å hvile øynene på ved hjemkomst, men så veldig dekorativt var det ikke.

I løpet av de fem somrene vi har bodd i Tønsberg har området ved innkjørselen mer vært som en restplass for alt som ikke har passet andre steder. Buskmure er ikke akkurat min favoritt, men siden jeg ikke liker å kaste noe, fikk de plass langs innkjørselen. Og da vi anla gangveien rundt huset for noen år siden, laget vi plass til et bed langs den gamle garasjeveggen (som forresten rommer "Ritas hule," min herlige systue). Vi plantet bedet med selvsådde stauder og vekster vi fant i grøftekanten, noe som fort viste seg å bli ganske rotete.

Valmuene er fargerike når de blomstrer, men de har en lei tendens til å legge seg utover gangveien, og etter hvert bare drysser og visner de ned. Store deler av sommeren har bedet langt fra vært noen pryd. Så da vi først var i gang med "prosjekt stein" besluttet vi å inkludere bedet langs "huleveggen."

Så da spaden gikk i jorda (og jeg ikke liker å kaste planter - selv ikke de jeg synes er mindre pene) ble valmuene flyttet ut av hagen. Alt ble dyttet ned mot veien (utenfor lindehekken) i håp om at de vil pynte opp der en kort tid på sommeren, og ikke bli lagt merke til når de visner ned (valmuer er tøffe planter og jeg har registrert at de er kommet opp av jorda).

Hagedesigneren foreslo å legge stein langs hele "huleveggen" og bare la et par pipeholurt klatre opp langs to vaiere.

Jeg kjøpte flere pipeholurt i den hensikt å gjøre som hun sa, men da vi fikk lite tid til å fullføre prosjektet i fjor, ble pipeholurtene midlertidig dyttet ned i jorda, mens arbeidet med a gjøre bedet ferdig lot vente på seg.

Sent på sommeren var vi endelig i gang igjen. Men, da hadde min kjære vært med meg på gartneriet og ymtet frempå at han likte høyt vaiende gress. Så sent på sommeren var utvalget stusselig, men prisen på plantene var halvert. Vi kjøpte opp alt prydgresset vi fant og spedte på med noen lave barlind, som i alle fall skal tåle å stå i skyggen.

Første gang jeg har plantet gress ;-)

Både sten og planter kom på plass i fjor høst, og alt ser ut til å ha tålt vinteren godt. Riktignok ser jeg at et par valmuer også har klart seg og presser seg opp mellom stenene. Nå er det bare litt opprydding som gjenstår, men jeg gleder meg til å se plantene utvikle seg.