Suksess i kjøkkenhagen

Dette året har vært et helt usedvanlig godt vekstår i vår kjøkkenhage. Vi har hatt suksess med det meste av grønnsakene i tillegg at bærbuskene som ble plantet for snart to år siden har begynt å bære frukter. Det har ført til at vi har spist grønnsaker og bær fra egen hage helt siden i midten av juni. Og ettersom fryseren har godt med kjøtt og fisk betyr det at jeg nesten ikke har handlet mat i butikken den siste måneden.

Om suksessen skyldes det varierende sommerværet med passende varme og regelmessige regnskurer, eller om det er min nye dyrkningsmetode jeg kan takke, eller kanskje begge, spiller ingen rolle. I år har nesten alt vokst usedvanlig godt.

I går skulle jeg lage minestronesuppe til middag og bestemte meg for å ta en titt under fibertunellen der kålrota har ligget godt beskyttet mot kållarvene som forsynte seg godt av kålplantene i fjor. Jeg ble overrasket da jeg så at alle plantene var store nok til å høstes. Enda bedre var det at jeg ikke kan huske når jeg sist smakte så god kålrot. Den var så saftig at jeg nesten kunne klemme vann ut av den og den smakte akkurat slik rå kålrot skal smake. Nå er neste spørsmål om jeg skal høste alle sammen med det samme eller la de stå i åkeren. Hvordan skal jeg i så tilfelle ta vare på avlingen. Jeg leste at kålrot kan forvelles og fryses, men om det er mulig vil jeg helst lagre så mange som mulig hele. Noen tips til hvordan jeg best lagrer kålrot?

Også løken er blitt usedvanlig stor i år. Vi spiser for tiden av setteløkene som jeg dyrker i pallekarmer, mens løkene jeg sådde fra frø har vært mer trege med å komme i gang. De er plantet litt her og der i kjøkkenhagen, men får nok fortsette å vokse en stund til. Gulrøtter har vi for lengst startet å spise. Mange er allerede ganske store, men inntil videre spiser vi bare av sommergulrøttene, som jeg dyrker i pallekarmer. Vintergulrøttene får vokse litt til.

En annen positiv overraskelse er at pastinakken har vokst godt og allerede er store nok til å høstes. Jeg sådde pastinakk i fjor også, men da forsvant de i et hav av ugress. Jeg sådde fra samme frøpakke i år, men valgte å så i pallekarm, og der har de fått vokse i fred uten konkurranse fra andre planter, annet enn et par blomkarse som jeg har stukket ned i hjørnene. Rød og gulbete var noe av det siste jeg sådde da informasjonen på frøpakken sa at de kunne gå i stokk (blomst) om man sådde for tidlig. Jeg har vært og tynnet og enkelte begynner å se ut som beter, selv om de ennå er litt for små til at jeg vil begynne å høste.

I år sådde jeg en type sukkererter som er lilla utenpå. De gjør seg fint i salater, men mister lillafarge når de kokes. Plantene har vokst godt og vi har spist det vi har klart av sukkererter. Uheldigvis er minn mann litt allergisk, så han kan bare spise dem når de er kokt, dermed har jeg mest hatt dem i salaten når vi har hatt gjester.

Det, samt at vi har hatt en del andre prosjekter på gården, har ført til at mange av sukkerertene ble stående for lenge på plantene og var blitt for store og trevlete til å spises hele. Forleden gikk jeg løs på erteskogen og høstet inn alle sukkerertene. Så sprettet jeg dem opp og høstet ertene.

Så langt var alt greit, men problemet var hvordan jeg skulle ta vare på avlingen. Skulle jeg forvelle ertene eller tørke dem? Det er utrolig lite informasjon å finne om erter på internett. I det hele tatt er det mange tips om hvordan dyrke grønnsaker, men lite om hvordan man skal ta vare på dem. Nesten all informasjon om erter handler om hvordan  konservere sukkererter, men selvsagt før de rekker å bli forvokste. Dermed måtte jeg ta en beslutning på mangelfullt grunnlag og håpe på det beste. Jeg forvellet ertene i 2 min (etter at vannet begynte å koke på nytt da ertene var lagt i kjelen). Deretter ble de avkjølt i isvann og forberedt for fryseren.

Det samme gjorde jeg med spritertene (Spritert er navnet på frøposen fra Impecta, men jeg finner ikke noe informasjon om behandling av spriterter på nett. Lurer på om de også kan ha et annet navn?) De er mindre enn sukkertene og smaker som selskapserter, så jeg kokte dem i ett minutt.

Ertene ble deretter pakket i porsjonspakker ut fra hvilket bruk jeg tror de egner seg for. Ertene fra sukkerertene smaker som erter jeg vanligvis benytter til ertestuing, så jeg lurer på om jeg egentlig kunne tørket dem. Skulle de da bare blitt stående på plantene til de var tørre? 

Uansett, om noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan ta vare på avlingen som vi ikke rekker å spise sånn umiddelbart, så vil jeg bli veldig takknemlig. Jeg tenker da særlig på oppbevaring utenom fortelling/frysing, for det har jeg sånn noenlunde greie på.