Sider

tirsdag 13. juni 2017

Oppusser og utforsker

I mange år mente jeg at jeg ville bygge hus, heller enn å kjøpe brukt. Da kunne jeg få alt slik jeg ville ha det, ... tenkte jeg. Med tiden har jeg lært at det er mange begrensninger også for nybygg. Deriblant beliggenhet og økonomi. I tillegg må en ofte etablere en hage helt fra bunnen. Det kan selvsagt ha sine positive sider, men trær og planter bruker lang tid på å gjøre seg bemerket, og det kan derfor ta mange år før drømmehagen blir en realitet.

 

Etter hvert har jeg begynt å sette pris på å overta en hage som andre har påbegynt. Det betyr vanligvis at man også overtar huset som følger med hagen. Slik er det med gården vår i Sverige, Bliderud. Jeg synes forresten navnet er flott. Det gir positive assosiasjoner, som får meg til å trekke på smilebåndet.


Huset ble bygget i 1955. Mannen (byggherren), som jeg tror het Gunnar, var snekker på en trappefabrikk i Mellerud, men om kona hadde arbeid utenfor hjemmet vet jeg ikke. De hadde tre barn, to døtre og en sønn, som fikk hver sin andel av eiendommen(e) i arv. Sønnen arvet det som i dag er Bliderud, og siden han bor i Åmål, virker det ikke som han bosatte seg permanent på gården. For ca. 10-11 år siden solgte han gården til en familie som driver med travsport. Jeg er usikker på om de egentlig bodde på Bliderud da de samtidig eide nabogården, som er mye større. Men jeg vet at datteren deres bodde på gården i ett år før de la eiendommen ut for salg i fjor.


Mens vi gradvis omskaper huset til et feriehjem for oss, griper jeg meg stadig i å tenke på de som bygde og bodde her først. Sporene etter dem er mange og jeg føler at jeg begynner å bli litt kjent med dem. Gunnar var en handyman. I kjelleren hadde han innredet snekkerverksted med mange plassbygde skap og benker. Der står også en snekkerbenk som vi vil ta vare på. Kanskje kan den brukes som dekor ett eller annet sted. Jeg tror forresten både Gunnar og kona likte å ha orden rundt seg, for huset er fullt av skap og hyller, og vi trekker av og til på smilebåndet av alle krokene og spikrene vi finner til å henge ting på.


Kjøkkenet var originalt, plassbygget og solid, og det skulle ikke forbause meg om Gunnar bygget det selv siden han var snekker. Men til tross for at det viser solide håndtverks-kvaliteter og at retrostil er in, må jeg tilstå jeg foretrekker moderne komfort på kjøkkenet. Legg merke til de solide uttrekkbare hyllene i ett av høy-skapene. De har vi tatt vare på og gjenbrukt i en av garderobene på loftet. Bilder av det kommer senere.


Det plassbygde 50-talls-kjøkkenet har måttet vike for IKEAs svar på bondekjøkken. Dette er tross alt en liten gård. Foreløpig viser jeg bare et glimt av erstatningen, da det gjenstår noen detaljer før vi er i mål, men bilder kommer snart. 


Huset på Bliderud gir inntrykk av å ha stått tomt i mange år. Denne antagelsen baserer jeg på at det ikke ser ut til å være gjort mange forandringer siden huset ble bygget. Med unntak av det ene soverommet, hallen og stuene er alle tapetene originale, men i litt forfallen stand. På loftene er det belegg, og i stuene er det noe som ser ut til å være parkett av god gammel kvalitet. Det vil vi forsøke å slipe ned og beholde. Begge trappene er gode å gå i, noe som ikke er så rart siden Gunnar jobbet som trappesnekker. Både trappen til 2. etasje og den murte trappen til kjelleren har gode rekkverk å støtte seg til. Men, de stygge blå vegg-til-vegg-teppe-bitene er sannsynligvis kommet til på et senere tidspunkt, og skal vekk. 


Huset har mange smarte skapløsninger, så som for eksempel dette "walk-through-closet" mellom to av soverommene på loftet. Med en grunnflate på 50 m2 er huset bemerkelsesverdig innholdsrikt. Kjøkken, bad, hall, to stuer, 3 soverom, 2 store kott og flere plassbygde hyller og skap fra gulv til tak, i tillegg til en stor kjeller med god takhøyde. Siden tapeter er mer vanlig enn malte overflater i Sverige, har vi valgt å tapetsere de fleste rommene, i stedet for å male. 


Mens jeg legger de nye tapetene i friske mønstre og farger tar jeg meg i å lure på hva kona til Gunnar ville ha ment om dem. Jeg tror hun likte å ha det pent rundt seg. Gardinvaierne over kjellervinuene antyder at hun hadde gardiner til kjellervinduene, og hyllepapiret og hyllebordene, som er møysommelig stiftet fast i skap og skuffer, vitner om ei dame som satte pris på orden og dekor. Hva ville hun sagt om mine valg? 

Jeg velger å tro at hvor hun enn befinner seg, så smiler hun og gleder seg over at noen endelig tar vare på huset hennes.


Dessuten har hun og jeg noe til felles. De mange buskene og staudene i hagen vitner om ei dame som likte å pusle i hagen. Hun hadde en lang stauderabatt, som jeg har planer om å utvide. Hun hadde også et stort steinbed med forskjellige flerårige planter. Til tross for en del gress er deler av bedet fortsatt ganske dekorativt.


Ifølge naboen vår, som kjente paret var også Gunnar glad i hagearbeid. Han hadde kjøkkenhage på en lun plass bak uthusene, og der vokser det fortsatt rabarbra og et par solbærbusker. Det er god jord der, så vi kommer til å rydde i bringebærkrattet og pløye opp jordflekken på nytt.


 

Da vi var på gården i forrige uke blomstret den store snøballbusken. Jeg var glad for at jeg rakk å se den for den var nydelig med hundrevis av hvite blomsterballer. 

Hagen er nesten som en liten skattekiste. Litt slitt og rufsete i kantene, men innholdet er prangende. Også denne gang gikk jeg en tur og fant enda flere planter. Her er noe av det jeg oppdaget; dypblå akeleie vokser nesten over alt, og har sannsynligvis frøsått seg selv. En  hosta og noen morsomme rosa blomster som jeg ikke vet navnet på, samt en kaprifol som slynger seg på veggen til uthuset. I mange tilfeller vet jeg ikke sikkert hva som skjuler seg i gresset, så det blir spennende å følge med når de grønne tuene blomstrer.


Kaprifol
 

 

De første pionene var kommet i blomst i forrige uke, men det er enda flere som fortsatt står i knopp. Den hvite rosen er en del av en busk som vokser inni en annen prydbusk. Jeg vet ikke hva det er men mistenker det er en eller annen for for villrose. De rosa søylene på bildet under synes jeg er fine, men jeg aner ikke hva planten heter.

Denne vet jeg ikke navnet på, men jeg tror jeg har kjøpt noe lignende til hagen hjemme.
 

Snart er det ferie og jeg gleder meg til å bli ferdig med oppussingen inne, slik at jeg kan sette spaden i jorda og begynne å fjerne alt som stjeler næring fra prydplantene. I mitt indre tenker jeg at Gunnar og kona hans smiler til oss og gleder seg over at både hus og hage gjenoppstår fra en lang dvale. 

Vi har forresten hilst på ett av barnebarna deres, og han uttrykte glede over at noen endelig tar vare på huset til besteforeldrene, så jeg er kanskje ikke helt på jordet med fantasiene mine.

2 kommentarer:

  1. Så spennende prosjekt Rita! Blir nesten litt misunnelig - tenk å ha så mye morsomt å holde på med (vi har nok å holde på med her vi er).
    Det er jo så gøy å pusse opp, møblere og starte opp i hage! Mye blomster der allerede ser det ut til. Nyyyydelig farge på akeleien!
    Råstilig kjøkken fra IKEA. Det likte jeg godt.
    Dette blir spennende å følge deg videre på.
    hagehilsen fra Turid.

    SvarSlett
  2. For et kjekt prosjekt, og spennende med ny gammel hage,
    ha en fin kveld, hilsen Ingeborg

    SvarSlett