Nå er det sommer

Endelig kom varmen. Akkurat i tide til ferien min. Det er så deilig å stå opp om morgenen, brygge en kopp kaffe og nyte den på terrassen til fuglesang og duften av roser, mens jeg ser ut over hagen og kjenner at det er deilig å leve. Nå  er alle buskrosene mine i blomst. Særlig frodig er min to år gamle engelske Austin-rose. Den har vokst utrolig bra og står allerede nesten en og en halv meter høy. 

Nå er den full av blomster og blomsterknopper. Det er nesten i meste laget for en busk som ennå ikke er skikkelig "voksen." Den rosa fargen tar seg dessuten godt ut mot den nymalte husveggen, som har fått en anelse dypere gråfarge enn før.

Rosen tar seg godt ut mot en bakgrunn av sommerskyer også.

Fargen begynner som dyp babyrosa og går over i en lysere nyanse av rosa når den har stått en stund. Til slutt drysser et hav av roseblader ned på bakken, men det får den lov til etter å ha produsert noe så vakkert.

Jeg kan simpelthen ikke få nok av denne flotte buskrosen, som akkurat nå er hagens største pryd. Det beste ved den er at den står like ved terrassen der jeg nyter morgenkaffen, slik at jeg kan kjenne den svakt søtlige roseduften.

Jeg får vel nevne at klatrerosen som jeg har hatt lengst også står i fullt flor nå. Den måtte legges ned på bakken mens huset ble malt, og selv om min kjære har festet espalieret til veggen og løftet stakkaren opp igjen, er det fortsatt noen greiner som trenger å bli festet skikkelig. Men siden jeg har fotografert denne rosen mange ganger før, får jeg nøye meg med ett bilde i dag. Klatrerosen er selvsagt også praktfull, selv om luseangrep har skadet en del av bladveksten, særlig nederst.

I år skal jeg være hjemme hele ferien. Ingenting er mer avslappende enn å sove i egen seng, spise frokost på terrassen og tusle en tur i hagen. Nå som de fleste store prosjekter er unnagjort kan jeg virkelig nyte.

Vel, som hageeier blir jeg aldri arbeidsledig. Det skal lukes og vannes. Og et par mindre prosjekter er også planlagt. Blant annet skal jeg ta opp alle steinene i hagestien og fylle mer sand under. Stien har sunket litt og jeg har helt siden begynnelsen ergret meg litt over at jeg ikke anla den slik at vannet kan renne av når vi spyler. Nå skal jeg forsøke å få til en svak helning. 

Så helt arbeidsledig blir jeg ikke.