Endelig suksess med agurkene

Etter flere år med agurker som vokser godt til å begynne med, for deretter å sykne hen og dø, ser det endelig ut til at jeg skal lykkes med agurkene. Jeg har tidligere forsøkt å ha agurk og tomat i hvert sitt drivhus uten at det hadde noen effekt. Jeg har også dusjet plantene med grønnsåpevann, av og til med midlertidig suksess, men egentlig uten at det har hindret plantene fra å visne bort lenge før sommeren gikk mot slutten. Og agurker har det blitt smått med.

Men nå ser det ut til at jeg har funnet løsningen på agurk-døden. En venn av meg tipset om at agurkene ikke liker vann (særlig ikke kaldt vann) inn mot stilken. De er heller ikke så glad for kaldt vann på bladene. Da var det jo ikke annet å vente enn at plantene mine døde, for jeg hadde dusjet dem jevnlig med hageslangen siden jeg hadde lest at agurker trives i et fuktig klima.

I vår, da plantene var priklet og veksten så ut til å være godt i gang, flyttet jeg agurkene til lysthuset, mens tomatene stod igjen i drivhuset. Dermed skulle agurkene i hvert fall ikke dø på grunn av nærhet til tomatene. Men akk, agurkene syntes ikke å trives noe bedre i lysthuset. Stadig måtte jeg kaste planter som råtnet rundt stilken, like over jorda. Og de som stod igjen viste heller ikke tegn til å trives. Veksten stagnerte og bladene ble stadig gulere. Ikke forbrukte de vann heller, så hverken vanning eller gjødsling så ut til å hjelpe.

Men en dag jeg puslet i drivhuset oppdaget jeg 2-3 agurkplanter jeg hadde glemt å flytte. I motsetning til kameratene i det tomatfrie lysthuset hadde disse vokst ganske bra, og jeg så til og med antydning til blomsterknopper. Hva hadde skjedd, undret jeg. Disse plantene var såvisst ikke skremt av tomatene som stod knappe halvmeteren unna.

Løsningen viste seg sannsynligvis å være at de hadde stått på undervanningsfat og sugd opp vann nedenfra i stedet for å bli vannet ovenfra. Jeg besluttet umiddelbart at dette var en linje det var verdt å følge videre, og hentet de agurkplantene som ennå ikke hadde bukket under tilbake til drivhuset. Der ble de plassert på undervanningsfat, og utrolig nok, de fleste har kommet seg godt. 

Nå har jeg allerede høstet flere agurker. De to første hentet jeg riktignok fra en agurkplante jeg kjøpte på Hageland, som reserve i tilfelle mine selvsådde ikke skulle klare seg. Men nå har jeg også høstet fra egne planter, og mange flere agurker er under utvikling. Det ser omsider ut til at jeg skal kunne glede meg med selvdyrkede agurker resten av sommeren.

Løsningen er med andre ord å ikke vanne agurkplantene fra toppen, men la de stå på et jevnt fuktig underlag. Så nå vet jeg det.