Så kom julesnøen

I går var det solskinn og blå himmel, og da jeg la hodet på puta for natta var det ikke så mye som et snøfnugg i sikte. Men i dag våknet jeg opp til full vinter. Det har virkelig vær en lang og herlig høst med mange flotte soloppganger og behagelige temperaturer, for det meste på plussiden.

For noen dager siden tok jeg bilde av urtekrukken som står på terassen like utenfor kjøkkenet. Der stod persillen og timian nesten like fin som i sommer, og i alle fall bra nok til at man fortsatt kunne høste av dem. Jeg tenkte jeg skulle legge bildet på bloggen, men før jeg kom så langt er de blitt dekket av snø.

Slik var hagen for noen dager siden !

Slik er hagen i dag  :-)

Adventskos

I år har jeg startet julepyntinga tidlig. Jeg minnes den gang julepynten ikke skulle vises frem før selve julaften. Alt skulle ferdigstilles på lillejulaften, noe som gjorde at dette ble den travleste dagen i året. Da skulle huset vaskes og juletreet pyntes. Men i tillegg skulle pynten også lages denne dagen. Jeg husker jeg kokte rull og pyntet kaker samtidig som jeg laget dørkrans og blomsterdekorasjoner, strøk juleduker og pakket de siste gavene, mens jeg smøg meg rundt vaskebøtte og strykebrett. Kanskje måtte jeg ut og handle og levere noen gaver også. Og selvsagt skulle sengene ha rent sengetøy på lillejulaften!

Når jeg tenker tilbake skjønner jeg ikke hvordan det gikk i hop, men så var jeg skjelden ferdig før i 2-3 tida på natta. Men da skinte også huset i all sin juleglans, og det lille jeg eventuelt ikke rakk ble fort glemt.

Nå liker jeg å ha juleblomster i hele adventstida, og i år må jeg tilstå at jeg er ekstra tidlig ute. Adventskransen henger på ytterdøra og ønsker alle velkommen. Ja, jeg har attpåtil pyntet med lys ute (noe jeg egentlig synes er ganske "harry" - men så var trappa så mørk da). Stua er prydet med blomster og lys, og noen nisser har også fått komme frem fra mørket i kjelleren.

Nå kan jeg i grunnen bare lene meg tilbake og nyte adventstida. Siden vi pusset opp stuen i sommer og det ene gjerne tar det andre er huset i grunnen ganske klart til jul. Skap og skuffer er ryddet, men en siste lille rengjøring må jeg nok ta. Og vi tåler helt sikkert å ligge i rent sengetøy i et par netter før jul.

Gledelig advent!

Byggeprosjekt

En av grunnene til at hagen ble noe forsømt i sommer er at vi hadde et lite byggeprosjekt på gang. Det begynte med forslag om at stua, som faktisk var så liten at det ikke var plass til en ordentlig sofagruppe, burde utvides. 

Siden yttertaket går over en meter ut fra eksisterende yttervegg har vi besluttet å flytte ytterveggen en meter lenger ut. I tillegg måtte vi rive en brannmur som skilte stue og spisestue og snu peisen inn mot rommet.

Arbeidet hørtes enkelt når vi satt og planla, men det viste seg å være ganske mye arbeid. Siden ytterveggen er bærevegg for taket måtte den fundamenteres ordentlig. Det innebar graving med en liten gravemaskin, flytting av jordmasser, isolasjon, fylling av pukk og ikke minst støpe støtter for ny vegg.

Med litt hjelp av Franks gutter gikk det unna og allerede før vi reiste på ferie i juli var den nye ytterveggen på plass. Riktignok uten isolasjon og innvendig panel, i tillegg til at vi måtte bestille to nye stuevinduer.

Frank jobbet som en helt og satte opp rammeverk for den nye veggen helt alene. Jeg hjalp til med å måle og holde når det var behov, men siden han jobber offshore til vanlig fikk han gjort mye arbeid på dagene mens jeg var på jobb. Og plutselig en dag kom jeg hjem til en stue som opplevdes utrolig mye større straks den nye veggen var på plass og den gamle veggen var borte. Vi besluttet å sette den doble terassedøren midt på veggen, med ett vindu på hver side. Det ga et helt nytt inntrykk av stuen.

Formålet med utvidelsen var å kunne flytte sofagruppen til TV-vegggen og få en ny liten vegg mot kjøkkenet for TVen. Dette vil nemlig gjøre at vi slapp å sitte med ryggen mot vinduet og gi oss anledning til å nyte den flotte utsikten mot Tønsberg direkte fra sofaen. Men før alt dette er ferdig skal veggene paneles, det skal legges nye takplater og parkett på tilleggsarealet, og det skal males og listes, og ikke minst kables om!

Det er kjekt å ha sin egen "handyman." Frank sier han ikke er snekker, men det hjelper at han er industrimekaniker og elektriker.

Men jeg gjør selvsagt mitt beste for å bidra jeg også.

Da første byggetrinn var ferdig, det vil si bygget var sikret mot uvedkommende, dro vi på en lang (og velfortjent) ferie. Fortsettelse følger . . . .

I dag kom snøen

I dag våknet jeg opp til snøvær og hvit plen. Godt jeg hadde rukket å rydde inn utemøblene. Heldigvis har alt forsvunnet i løpet av dagen, men nå er kong vinter på vei.

Årets siste innhøsting

I går høstet jeg de aller siste tomatene og chilien. De hadde klart seg i drivhuset, selv om det har vært et par frostnetter. Men uten ekstra varme kunne jeg ikke stole på at de ikke ble ødelagt. Dessuten virket det ikke som de ble mer modne av å henge på plantene lenger. 

I år har jeg bare hatt fire tomatplanter og en agurkplante. Det har likevel gitt bra med avling hele sommeren, slik at vi ikke har behøvd kjøpe hverken tomater eller agurker på mange måneder. Agurkplanten (bare ett av fire frø spirte) ga riktigok opp for en tid tilbake, men tomatene har holdt stand helt til nå. Chilien (selvsådd) og paprikaen (innkjøpt som småplanter) har vi også kunnet spise av en god stund. 

Men nå har jeg en balje med chili som jeg lurer på hva jeg skal bruke til. Vi bruker riktignok ganske mye chili i matlagingen, men dette greier vi neppe spise opp før det ødelegges. Denne chilien er dessuten mye sterkere enn de man kjøper i butikken. Min datter foreslo å fryse dem, men jeg lurer på om jeg skal lage en chilipasta? Må google hva som er mulig.

I høstferien fikk jeg besøk av min datter og to barnebarn fra det høye nord. Oskar elsker hagearbeid og har erklært at mormor er hans beste venn. Hvis innsatsen holder seg like høy når han kommer i tenårene vil han bli en kraft å regne med.

Som bildene viser fikk vi masse gulerøtter. Ikke alle var like store, men enkelte hadde oppnådd en forbausende bra størrelse. Jeg har i alle fall ikke fått så fine gulerøtter før. Det jeg gjorde annerledes i år var at jeg sådde rett ut i bedet, mye tidligere enn før. Jeg har liksom trodd at man skulle vente med å så til faren for nattefrost var over. Men jeg har jo utsikt til store åkre og jeg la merke til at bøndene sådde så snart snøen var borte. Dermed tok jeg også sjansen. I tillegg fikk gulrøttene stå under fiberduk hele sesongen. Det gjorde susen! Vi unngikk dessuten angrep av skadedyr. Sommernepene i et annet bed ble nemlig oppspist av kålfluer/larver, eller hva det nå er som angriper dem. Neste år skal alt tildekkes med fiberduk.

Det eneste jeg må gjøre bedre neste år er å tynne ut mer. Gulerøttene hadde nok blitt større om de ikke hadde stått så tett. Jeg rakk bare en kjapp uttynning før vi reiste på ferie og da var det egentlig i seneste laget. Plantene var blitt for store. Men uansett, selvdyrkede gulerøtter smaker definitivt søtere en kjøpte.

Ellers har grønnsaksengene vært fylt med grønnsaker som ikke behøvde høstes før etter ferien. I tillegg til gulerøtter har jeg dyrket løk, purreløk, stangselleri, brekkbønner og litt salat. Løken lå under samme fiberduken som gulerøttene, men i august virket det som de sluttet å vokse for de grønne stilkene råtnet liksom. Da høstet jeg like godt inn alt sammen. Løkene ble derfor ikke så store, men gode. Jeg har ennå noen få igjen i kjøleskapet.

Purre i litt variable størrelser

Jeg vet ikke helt hva som er problemet med purren. Uansett hva jeg gjør blir de ikke særlig store. De er fine å bruke i matlagingen, men det går jo fort med flere stykker når de er så små. Kanskje må jeg så dem enda tidligere.

Ellers kjøpte jeg noen små salatplanter, som vokste bra, til tross for snegletrusselen. Desverre rakk vi bare å spise 2-3 før vi reiste på ferie, så hagepasseren fikk resten. Jeg sådde også et par omganger med ruccola. Den er litt rask med å gå i blomst synes jeg, men det står forresten fortsatt noen planter i hagen, som frosten ikke har klart å ta knekken på.

Høstfarger og høstarbeid

Jeg har desverre ikke vært så aktiv på bloggen i sommer heller. Det skyldes delvis at vi reiste på nesten fire ukers ferie midt i juli, og delvis et oppussingsprisjekt inne, samt bygging av spikertelt på fjellet. Riktignok har jeg gjort en del i hagen, men jeg har ikke hatt ork til å dokumentere alt. Jeg får se om jeg kan gjøre opp litt status utover høsten i stedet. Jeg har jo tatt bilder, må vite ;-)

I natt har det vært frost. Den første frostnatta var riktig nok for et par uker siden, men nå har jeg på følelsen at vinteren nærmer seg. Jeg våknet til en nydelig rød høsthimmel i morges, og da sola klatret høyere og temperaturen steg var det bare å kaste på seg klærne å komme seg ut. 

Sommerblomstene har omsider takket for seg. Dermed var bare å fylle opp kompostbingen og bære krukkene inn i drivhuset. Mange planter har fine høstfarger og holder ennå på løvet, og noen blomstrer til min forundring fortsatt. Høstastersene som jeg plantet i fjor er blitt forbløffende store og har blomstret en god stund uten at det ser ut som de har tenkt å gi seg ennå. Høstsedum gjør også mye av seg og er fin å snitte og ta inn. Alt i alt ser det ikke så galt ut, selv om det er en del tomme hull i bedene.

Det var faktisk koselig å pusle ute i hagen i dag. Det har ikke blitt så mye hagearbeid denne sommeren og ugresset har til min sorg spredt seg ganske uhemmet. Jeg ser at det vil bli en del arbeid med å begrense disse uønskede vekstene neste sommer, men akk det er og blir en håpløs kamp. Nye sorter synes å dukke opp hver gang man har gått til anskaffelse av nye planter.

Jeg får heller glede meg over alt jeg fikk utrettet i dag. De siste tomatene og all chilien er høstet. Utemøblene er tatt inn eller stablet opp der de skal stå i vinter. Krukkene er tømt for jord og satt inn i drivhuset. Terassene er kostet og det meste er ryddet unna slik at snøen kan komme. Jeg har endatil fylt hengeren med det meste av hekken vår.

Ja, det er forresten en annen historie. Forleden spurte mannen min om han skulle klippe hekken som omgir terassen utenfor stuevinduene. Jeg svarte ja, ettersom jeg trodde han mente han skulle klippe ferdig det som hadde stått halvklippet i flere uker. Jeg fikk derfor et lite sjokk da jeg kom hjen fra jobb på onsdag. Hele hekken var borte! Eller, mer presist, den ruver nå ikke mer enn 25-30 cm over bakken!

Vi hadde riktignok snakket om å klippe den ned neste vår, for så å bygge den gradvis opp igjen. Den er gammel og var blitt ganske omfangsrik i tillegg til at det meste av lauvet bare var bare i ytterkantene. Men, jeg trodde ikke det var det han spurte om han skulle gjøre nå. Vet ikke om høsten er den rette tida for sånt? Vel, nå er det uansett for sent. Det er blitt ganske luftig inne i stua i alle fall.

Nå har jeg fylt tilhengeren med ca halvparten av avklippet. Får se om jeg klarer å hekte den på bilen og kjøre det på søppelfyllinga. Det blir nok enda et lass før jeg er ferdig.

Rabarbrasaft

Jeg føler ofte plantene i kjøkkenhagen, eller en rolig start plutselig vokser i superfart. På et øyeblikk er alt modent samtidig og vi spiser det vi klarer av en type grønnsak. Dette gjelder i høyeste grad for rabarbraen som modnes tidlig på sommeren. Rabarbraen blir som kjent brukt i kaker og desserter, ja og så syltetøy for de som liker det. Men desverre spiser vi ikke dessert og kake så ofte, og da blir det en utfordring å finne gode anvendelseområder.

For en stund side kom jeg over en kommentar om rabarbrasaft og tenkte at det må jeg prøve. Og i går ble det gjort. Rabarbraen ble høstet (nærmest på overtid - siden jeg har hørt at de skal være mest spiselig før St. Hans). Men jeg tenkte det går sikkert bra til saft. Og resultatet ble over all forventning. Lett å lage var det også.

Selv surfet jeg litt rundt på internett for å finne oppskrift som kunne passe. Resultatet ble basert på tips fra både her og der, men for at jeg til neste år skal huske hvordan jeg gikk fram skriver jeg det her:

2,5 kg rabarbra vaskes og kuttes i biter (ikke fjern skallet)

4-5 nellikspiker

Saften av 1/2 sitron (kan sikkert bruke en hel, men dette var det jeg fant i kjøleskapet)

1 liter vann helles over rabarbraen og det hele kokes i 15 min

La blandingen kjøles litt før det siles gjennom et rent klede - press gjerne ut den siste saften

Hell væsken i en gryte, tilsett 1 kg sukker og kok opp på nytt

La saften småkoke til saften blir blank - skum av.

Fylles på rene flasker. Av 2,5 kg rabarbra fikk jeg litt over 2 flasker saft. Smaker deilig og se hvilken herlig farge.

Midtsommer blues

Det er mulig tittelen på dette blogginnlegget ikke samsvarer helt med bildene, og det er forsåvidt riktig. Det blomstrer frodig i hagen om dagen. Rododendron begynner riktignok å avta, men stauder som, pioner, kjempekrage, klematis og toppklokke er i ferd med å overta. I tillegg står busknellikene i full prakt og lyser opp så det monner, og de selvsådde sløyfeblomstene er på full fart inn på arenaen. Så når jeg skriver "midtsommer blues" er det ikke fordi det ikke vokser og gror. Det er fordi jeg ikke føler jeg riktig får anledning å nyte blomsterprakten.

 Siden operasjonen for 3-4 uker siden har jeg ikke kunnet gjøre stort i hagen. Det kjennes ganske frustrerende. Når det i tillegg regner nærmest annenhver dag kan man ikke engang sitte ute og beundre prakten. Jeg vandrer av og til omkring med kameraet for å forevige blomstringen før den er over, men samtidig blir jeg ganske frustrert over villnisset som brer seg over alt. Men her kan jeg i det minste nyte noen bilder av prakten.

Snart er det ferie, og da blir det neppe gjort noe særlig, selv om jeg i år har skaffet meg en hagepasser.  Det får bli slik det blir, og så satser jeg på å komme sterkere tilbake neste år. Tror nesten jeg må så busknelliker igjen, for etter at jeg klarte redde dem fra sneglene er de blitt en pryd for øyet. Og jeg har flere store felt. Et annet lyspunkt er forresten at jeg ikke har sett noe særlig til iberiasneglene i år. Men de er neppe utryddet, frykter jeg.