Midtsommer blues

Det er mulig tittelen på dette blogginnlegget ikke samsvarer helt med bildene, og det er forsåvidt riktig. Det blomstrer frodig i hagen om dagen. Rododendron begynner riktignok å avta, men stauder som, pioner, kjempekrage, klematis og toppklokke er i ferd med å overta. I tillegg står busknellikene i full prakt og lyser opp så det monner, og de selvsådde sløyfeblomstene er på full fart inn på arenaen. Så når jeg skriver "midtsommer blues" er det ikke fordi det ikke vokser og gror. Det er fordi jeg ikke føler jeg riktig får anledning å nyte blomsterprakten.

 Siden operasjonen for 3-4 uker siden har jeg ikke kunnet gjøre stort i hagen. Det kjennes ganske frustrerende. Når det i tillegg regner nærmest annenhver dag kan man ikke engang sitte ute og beundre prakten. Jeg vandrer av og til omkring med kameraet for å forevige blomstringen før den er over, men samtidig blir jeg ganske frustrert over villnisset som brer seg over alt. Men her kan jeg i det minste nyte noen bilder av prakten.

Snart er det ferie, og da blir det neppe gjort noe særlig, selv om jeg i år har skaffet meg en hagepasser.  Det får bli slik det blir, og så satser jeg på å komme sterkere tilbake neste år. Tror nesten jeg må så busknelliker igjen, for etter at jeg klarte redde dem fra sneglene er de blitt en pryd for øyet. Og jeg har flere store felt. Et annet lyspunkt er forresten at jeg ikke har sett noe særlig til iberiasneglene i år. Men de er neppe utryddet, frykter jeg.