Lus, snegler og alminnelige tabber

Ikke alt går på skinner i hagen min om dagen, må jeg innrømme. Frukttrærne er også i år utsatt for en eller annen slags lus eller, midd eller hva det nå er. Jeg har i alle fall ikke invitert trolskapen til å holde fest på mine frukttrær. Bladene krøller seg sammen og på undersiden er det tett i tett av bittesmå sorte dyr.

 Flere omganger med grønnsåpe har ikke hjulpet så i går dro jeg til hagesenteret og kjøpte en spray som visstnok skal ta knekken på de fleste slike skadedyr. Nå håper jeg at utysket skjønner alvoret og finner seg annet kosthold. Det ser ikke ut til å bli hverken plommer eller moreller på meg i år heller, og det er dessuten bare eplekart på halve epletreet. Kanskje sørger treet fordi vi kuttet ned epletreet som stod ved siden av.

Håper bare jeg får bukt med trollskapen slik at trærn kan vokse og utvikle seg. Og så krysser jeg fingrene for at de klarer å utvikle blomster og frukt neste år. Fruktdyrking er visst ikke så enkelt som jeg trodde. 

Sukk!

Lusespiste roser

Og sneglespiste sommerblomster

Også noen av rosebuskene har blitt hardt angrepet av lus i år. Veksten startet flott tidligere i år, og buskene så aldeles flotte ut en kort stund. Men så begynte små grønne lus å gnage på bladene, og til tross for flere runder meg grønnsåpe greide de å gange bort så mye at flere greiner simpelthen visnet og døde. Nå ser det ut som jeg har fått bukt med trollskapen, og friskt bladverk utvikler seg på nytt, med det har tatt tid og hemmet veksten veldig. Også blomsterknoppene har tørket opp. Krysser fingrene for at det går bedre utover sommeren.

Og så er det disse hersens sneglene da. De ser ut til å ha funnet noen skikkelige godbiter blant mine nyplantede sommerblomster. For noen dager siden plantet jeg ut små silkevalmuer som hadde blitt stående for lenge i små potter. Jeg tenkte de ville bli glade for å komme i deilig, næringsrik jord, men akk, der lurte fienden. På noe få netter har de grådige sneglene spist opp nesten alle plantene. Det er bare noen tuster igjen, så fortsetter det slik et par dager til får jeg nok aldri se hvordan blomsten til silkevalmuene egentlig ser ut.

Sneglene har også spist opp alle de små cosmos plantene som jeg hadde glemt i ei potte utenfor drivhusdøren, og de har rukket å ta store deler av en annen sort cosmos også. Dessuten ser snegelene ut til å like småkrage. Jeg kan ikke huske de var så hissige på dem i fjor, men nå må jeg titte nøye inn i alle plantene hver kveld, for der finner jeg ofte disse sleipe plageåndene.

Sukk og sukk og sukk . . . det er ikke enkelt å være hobbygarntner.

På toppen av dette har ikke syrinene blomstret i år. Den store klippet jeg riktignok drastisk med i fjor, men den lille somblomstret så overdådig i fjor har jeg ikke gjort noe med. Tror den er blitt angrepet av en eller annen form for små lauvmark.

Men heldigvis er ikke alt bare sorgen. Enkelte planter ser ut til å trosse alle odds og dukke opp på stadig nye steder. Ikke ante jeg at vårvortemelk kunne frøså seg selv, men det gjør den. I nærområdet til de tre plantene mine har det dukket opp 4-5 nye vårvortemelk. Jeg har samlet alle de nye små på et passende sted og den største har til og med klart å blomstre i år. Flere av sommerblomstene fra i fjor har også frøsådd seg. Dette gjelder blant annet skjermsløyfe og småkrage. I tillegg har jeg fått dill i urtebedet uten at jeg har sådd dill i år. Veldig kjekt.

Alle mine selvsådde stauder har klart seg gjennom vinteren og noen av de er blitt riktig så store. Nå har praktvalmuene begynt å blomstre. Jeg liker de fargesterke hodene, men de har en lei tendens til å legge seg litt utover. Heldigvis står de nå på et sted der de kan breie seg fritt.