Steingal

Det har lenge versert rykter i familien om at jeg er steingal. Da sikter de som regel til min interesse for å se historiske bygg og ruiner når jeg er på reise. Men nå begynner jeg å lure på en annen betydning av galskapen. I dag har jeg nemlig fundert på om sommerens storprosjekt er litt i overkant ambisiøst. Nå som husbonden er reist ut i Nordsjøen i 14 dager og jeg er alene om å bære stein og spa jord, er jeg nå segneferdig etter en hel dag i hagen (uten middag). 

Gangstien skal kantes med naturstein, og i morges dro jeg ut på jakt etter passende steiner. I Nord Norge er det bare å kjøre til nærmeste fjære (som aldri er langt unna) og hente det man skal ha. Ingen protesterer om det forsvinner noen steiner. Men her er det ikke lett å finne ei fjære som ikke bebygget og bebodd. Dessuten går ikke bilveiene langs sjøen. Til slutt fant jeg et slags anleggsområde der det lå en del stein. Jeg følte meg som en tyv der jeg fylte bilen med ballast. Som sagt, galskap ;-)

Det meste av dagen ble tilbragt krumbøyd over jord og stein. Jeg har flyttet på jordmasser, hakket i komprimert grus (for å få dybde til rosebuskene) og båret og stablet stein hele dagen. Omsider kom rosenbuskene i jorda og jeg fikk påbegynt plantningen av høybedet. Så måtte jeg stoppe fordi jeg trenger mer jord. Og kanskje var det like greit, for jeg tror jeg bør være litt mer opplagt når jeg skal tenke ut hvor plantene skal stå.

Nå er rosene kommet i jorda og det meste av bedet klargjort for planter. Her ser man også hvordan steinkanten mot stien blir. Bak rosebuskene har jeg lagt alle småsteinene jeg grov opp så slipper det å ligge jord helt inn til treverket på solplatten.

Her er et glimt av hvordan høybedet skal bli. Trenger jord for å mer høyde. Og selvfølgelig mer stein. Som dere ser har jeg latt alt rotet mitt bli liggende ute. Det var ikke mer krefter igjen til å rydde opp.