Hagedrømmer vs. realiteter

 

Som nybakt pensjonist hadde jeg store hageplaner denne sommeren. Full av entusiasme sådde jeg de første frøene i januar. Spiringen gikk greit, men så stoppet veksten litt opp. Særlig tomatplantene stagnerte helt og jeg måtte potte dem om med stilken dypt ned i jorda for å unngå at de råtnet og døde. Heldigvis klarte de seg og jeg endte opp med mange flere tomatplanter enn jeg hadde behov for.

Det gikk ikke like bra med alt det andre. Enkelte planter bare visnet og døde etter prikling. Av hele brett med nypriklede planter døde nesten alle. Jeg skjønner ikke helt hva som gikk galt. Var det kvaliteten på jorda eller overvanning? Tross alt var jeg til stede hele tiden, så kanskje fikk plantene litt for mye oppmerksomhet?

Til syvende og sist ble det likevel nesten flere planter enn jeg kunne håndtere. Da alle hyllene i kjelleren var fulle måtte jeg varme opp "nurseriet" og til slutt måtte jeg ta sjansen på å plante ut i drivhuset lenge før faren for nattefrost var over. Det gikk heldigvis bra i år.

Derimot var ikke vinteren særlig snill mot hagen. Flere planter og busker så døde ut. I beste fall var det små spirer lengst nede og forhåpentligvis overlevelse, mens andre planter er borte for godt. Til og med honningrosen i portalen til kjøkkenhagen frøs helt ned. Den kalde våren bidro heller ikke positivt. Faktisk blomstret ingen av de japanske kirsebærtrærne i år. Men, de lever i alle fall.

Jeg kom likevel tidlig i gang med flere prosjekter. To av bedene ved adkomsten til huset ble utvidet med ca 1 meter i bredden. Det bidro til å skape mer orden og jeg fikk anledning til å flytte og dele mange stauder. På grunn av et alvorlig problem med trådalger måtte vi tømme og rengjøre dammen. Jeg plantet flere planter for å hjelpe på problemet, men hele dammen må nok graves opp og få ny damduk neste år.

 I kjøkkenhagen la jeg stein mellom vinkelbedene utenfor orangeriet og plantet dem opp med selvsådde stauder. jeg forsøker faktisk å gi meg selv mindre arbeid i årene som kommer.

Grusgangene vi har rundt om i hagen er imidlertid et problem. Det er tydeligvis et utmerket vekstmedium for ugress. Uttallige runder med luking of sprøyting med en oppløsning av salt og eddik ser ikke ut til å hjelpe. På sikt tror jeg at vi må steinlegge alt, men det har vi ikke økonomi til nå.

Stort sett så hagen ganske fin ut gjennom hele mai og juni. Men da veksten tok til for alvor i juli kom alt ut av kontroll. Når vi dessuten har hatt en jevn strøm av overnattende gjester helt siden midten av mai til midten av august, så har jeg ikke evnet å klippe avblomstrede planter og luke etter hvert.

At vi skaffet oss ender har også tatt litt tid. Vi håpet at de skulle spise snegler, og det gjør de hvis de tilfeldigvis treffer på dem. Men, noen jegere er de ikke. Og da de ble svømmedyktige og regnværet fylte vårt oversvømmelsesvern til randen har de ikke gjort annet enn å bade. De har bodd på et luksus-spa hele sommeren og beveger seg stort sett mellom andegården der de forventer servering og dammen der de koser seg i timesvis.

Andedammen var forresten et tiltak for å hindre flom. I fjor fikk vi nemlig en fossende elv tvers gjennom hagen og gårdsplassen. Den skylte bort både jord og grus. Dammen har fylt seg selv helt naturlig, men det er tanken at vi skal bearbeide kantene mer når vi får tid.

"Ni måste huska å njuta" sa min onkel som besøkte oss i den strieste våronna. 

Og, ja, vi forsøker. Etter hvert ble været såpass bra at vi kunne nyte noen av våre koselige sitteplasser i hagen. Jeg malte to stoler som Frank fant på søppeldynga og da fikk vi en helt ny sitteplass under epletreet. Der er det perfekt å sitte med kaffekoppen på morgenen.

Men også på plassen utenfor orangeriet er det fint å spise frokosten om morgenen, eller sitte i skyggen på ettermiddagen.

Etter vårens intense arbeidsøkter ble det ikke gjort så mye mer i hagen. Etter hvert som ugresset, og da særlig mine to hovedfiender; tistler og åkervindel, har kost seg i sommerværet, har jeg mistet litt av motet. Følelsen av at jeg har gapt over for mye har meldt seg denne sommeren. 

Jeg innser at ambisjonen mine er for høye i forhold til hva kroppen kan klare. Det er vel ikke meningen at vi skal stupe i seng hver kveld helt utmattet. Eller at kroppen verker i alle ledd når vi står opp.

Nå pusler vi selvsagt ikke bare i hagen. Vi har et stort byggeprosjekt som ennå ikke er ferdig. Området rundt nybygget trenger også å formes. Der har jeg planer om noe enkelt, men kanskje jeg skal gjøre noe med ugresset før jeg planter noe som helst denne gangen.

Uansett, jeg kommer til å ha færre prosjekter neste år. Jeg skal først og fremst ikke dyrke så mye i kjøkkenhagen. I stedet planlegger jeg å legge visse områder under presenning gjennom hele vekstsesongen. For, om jeg fortsatt skal kunne trives med å pusle i hagen, så må jeg minimere mengden ugress som vokser frem over alt.

Er det forresten noen som har et godt råd mot åkervindel?

Om dere vil se flere plantebilder fra hagen denne sommeren, ta gjerne en titt på bliderud.com