Plant et tre ...

Plant et tre og du har ikke levd forgjeves, sier et kinesisk visdomsord. Nå har jeg plantet 12 trær (og en oppstrammet busk) og synes jeg har gjort en brukbar innsats for min egen forgjengelighet. Om ordtaket holder stikk trekker jeg likevel i tvil. Etter å ha anlagt flere hager i årenes løp har jeg opplevd at nye huseiere hugger ned trærne for å maksimere utsikten. Hva skal de med utsikt når de mangler innsikt, lurer jeg på.

Granngården (svenske felleskjøpet) har om dagen salg på planter og trær, og jeg kunne ikke la sjansen til å kjøpe frukttrær til halv pris gå i fra meg. Med en mann med omgangssyke til sjåfør, raste jeg rundt til utsalgene i både Åmål og Säffle og nærmest plyndret dem for restlageret av trær, samt en del busker og stauder. Det ble likevel ikke nok, og i går måtte jeg innom et planteutsalg for å få med meg to ekstra frukttrær (dessverre til full pris).

Kjøkkenhagen på ca ett mål er delt inn i ruter, hvor det smått om senn skal bli gangstier av kvernet kvist mellom jordflekkene. Noen av rutene er blitt dyrket opp allerede i år, men mer enn halvparten av kjøkkenhagen har ligget brakk hele sommeren. Jeg må tilstå at jeg har gått et par runder med Roundup for å ta livet av ugresset som synes å klare seg uansett hvor dårlige vekstforhold det har vært. Men, heretter skal vi bare kjøre over jordlappene med jordfreser og forøvrig holde de uønskede vekstene i sjakk med luking.

Etter 3 måneder uten regn er jorda som en ørken. Vel, egentlig verre, for det krever sin kvinne å grave/hakke hull til planter. Planen var å frese opp et par ruter før jeg skulle gå i gang med treplantingen. Dessverre sluttet den nyinnkjøpte jordfreseren fra Jula å virke etter en runde over den første jordlappen. Uten min teknisk anlagte handyman tilstede (han er på arbeid i Brønnøysund) var det ikke stort jeg kunne gjøre med freseren. Men trærne måtte i jorda, så det var bare å ta spaden å hånden og krumme ryggen.

Heldigvis var været greit for hagearbeid. Et tynt skydekke dempet den verste solsteken og jeg klarte å jobbe ute, selv midt på dagen. Det var tungt, men som det er med alt arbeid; man starter med ett grep, så ett til og ett til ... og om man bare jobber på og holder ut, så blir man ferdig.

Som nevnt er jorda på tomten (og etter hva jeg forstår i store deler av Dalsland) en slags finkornet sand. Den er sannsynligvis lite næringsrik, for jeg har ennå til gode å støte på meitemark når jeg graver. Etter hva som har klart seg bra gjennom sommeren tror jeg den egner seg godt til å dyrke poteter, bringebær, jordbær og muligens også løk, forutsatt at man vanner i ekstremt tørre perioder.

Jeg innser at jeg har en formidabel oppgave foran meg med hensyn til å forbedre kvaliteten på jorda. Vi er i gang med kompostering, men inntil videre må vi punge ut for hagejord. Etter å ha kjøpt noen skufler matjord fra et utsalg, og blitt forskrekket over hvor dyrt jord er i Sverige, har jeg gått over til 40-liters sekker med hagejord fra Granngården. De har en type jord som er ment som jordforbedring til "bare" 25 kroner sekken (eller 4 sekker for 100 kroner). Det har blitt noen sekker.

Etter timer med graving og hakking var plantehullene klare. Ca. 50-60 cm dype og vide. Jeg fylte på med innkjøpt hagejord (som jeg blandet med sandjorden) og vannet ... og vannet ... og vannet. Og etter at trærne var plassert i jorda lot jeg sprederen stå på i flere timer.

Da vi kjøpte gården i fjor var en av ønskene til min mann at han en dag skal kunne lage sin egen eplesider. Selv er jeg mest interessert i eplemost, men satser på at det kan bli litt av både det ene og det andre. Trær vokser som kjent ikke superfort, så jeg er derfor utålmodig etter å komme i gang, noe som er årsaken til de impulsive kjøpene.

Jeg har plantet tett for planen er å beskjære trærne ganske kraftig hvert år

Trærne ble plantet med ca 1,5 m avstand. Dette er ikke ut fra noen vitenskapelige beregninger, men planen vår er å spaljere dem med støtter og streng, og binde opp grenene så de vokser sideveis og danner en slags vegg eller hekk. Tanken er å fortsette rekken med trær helt ned til enden av kjøkkenhagen, men det vil sannsynligvis trenge 12-14 ekstra epletrær, og blir ikke utført i år.

Siden de fleste epletrærne er kjøpt på salg sier det seg selv at vi ikke har noen plan med tanke på hvilke epler som egner seg til hva. Vi håper at uansett hvilke kvaliteter eplene måtte ha, så kan alt brukes til eplemost. 

Fra tidligere år vet jeg at jeg har en tendens til å glemme hva jeg har plantet. Og selv om jeg har tatt vare på merkelappene, må jeg tilstå at jeg ikke er så organisert at jeg har et system der jeg vet hvor de befinner seg. Men i disse digitale tider kom jeg plutselig på at jeg like godt kan ta bilde av merkelappene og lagre dem her. 

Disse epletrærne har jeg plantet:

• 4 stk M.dom Aroma (de står på rekken til høyre i bildet ovenfor)
• 1 stk M.dom Ingrid Marie (øverst til høyre)
• 1 stk M.dom Gravensteiner (ved siden av Ingrid Marie til venstre)
• 1 stk. M.dom Fredrik (nedenfor Gravensteiner til venstre)

I tillegg har jeg et epletre fra min gamle hage. Det tror jeg er Åkerø. Det ser litt puslete ut etter flytting og en tørr sommer, men jeg har gravet rundt stammen og fylt på med hagejord, samt vannet godt, så jeg satser på at det klarer seg.

Jeg har i også to epletrær som jeg kjøpte på salg i fjor. Det er to forskjellige trær og jeg husker selvsagt ikke navnene, men merkelappene skal ligge i en pose et sted. Å finne dem får bli en oppgave til vinteren. Dermed har vi 10 epletrær alt i alt.

Foruten epler kjøpte jeg et pæretre (Gråpære), et plommetre (Jubileum - se bilde), et kirsebærtre (surkirsebær), et oppstrammet tre med rips. Plommetreet er ifølge etiketten selvpollinerende, men jeg har nå plantet det ved siden av Opal plommetreet som jeg tok med meg fra hagen på Broen. 

Jeg kjøpte også to japanske prydkirsebærtrær, Prunus (Sato-zakura) Kanzan. De bærer ikke frukt, men de blomstrer jo så vakkert i mai.

Skyggemorellene har jeg plantet et stykke unna de andre frukttrærne da jeg husker fra min begredelige erfaring med morellertreet på Broen at det stadig ble angrepet av lus, noe som spredte seg til plommetreet.

Alt i alt har jeg plantet (i fjor og i år) følgende frukttrær: 10 epletrær, 2 plommetrær, 2 pæretrær , 1 kirsebærtre, et hasselnøtter, 2 aprikostrær, 1 ferskentre, ett nektarintre og 2 oppstammede ripsbusker. Jeg krysser fingre og tær for at de skal trives og bære rikt og godt.

Hardt arbeid i varmen

Det har dessverre ikke blitt mange oppdateringer her det siste året. Det skyldes først og fremst at vi har solgt huset på Broen, med hage (sukk). Rydding, sortering og pakking av altfor mange eiendeler, samt flytting har tatt all tid og energi. Nå er vi midlertidig relokalisert på gården vår i Sverige sammen med alt vårt jordiske gods.

Jeg må innrømme at jeg tok med meg noen (forsiktig estimert) av plantene fra Broen over grensen til Sverige, der de har levd et risikabelt liv i potter siden i mai. Risikabelt spesielt p.g.a. den ekstreme tørken vi opplever nå om dagen. Det har tatt tid å relokalisere flyttelasset, som skulle fra et stort hus til et lite (der det allerede var tilstrekkelig med inventar), så vi har siden påske bygget og innredet et uthus til sovehus for gjester, samt bygget om garasjen til storstue/selskapslokale. Dermed har plantene måttet stå på vent.

En annen årsak til at plantene har måttet tilbringe sommeren i potter og baljer er selvfølgelig at det ikke stod bed klare og ventet på dem. Hvor skulle de stå? Noen planter fikk plass i steinbedet jeg laget i fjor, mens en liten utvidelse av bedet ved inngangstrappen ga plass til andre, men det var på langt nær tilstrekkelig. Og, som ikke det var nok, var jeg på hagereise til Skåne, med Mette på bloggen Furulunden, i midten av juni og klarte ikke motstå fristelsen til å kjøpe inn en rekke rododendron til halv pris. Dermed ble det enda flere planter som måtte friste et liv i potter og tørste etter vann.

Men, for et par uker siden kom jeg endelig i gang med å lage et bed til plantene. I første omgang har jeg valgt å utvide et område der det allerede står en del pioner på en rekke. Området skal på sikt bli en del av et større plantefelt med kunstig bekk, dam og det hele. Man må jo ha visjoner. 

Problemet var bare at jorda er så tørr at det nesten ikke er mulig å stikke spaden ned så mye som en centimeter engang. Heldigvis for "Fred" vår arbeidsvillige traktor. Med den fikk mannen min løsnet store felt med jord, nesten uten å skade pionene. Dette var likevel et nødvendig offer, for ellers hadde jeg fortsatt stått og hakket torv.

Etter traktoren hadde gjort sitt var det bare å dele opp torva i passende stykker, banke bort så mye jord som mulig med øks før jeg kjørte bort torvklumpene med trillebår. Lett som en smett, ha, ha. Det har vært beinhard og radbrekkende arbeid i heten, som har svingt rundt 30 grader. Innimellom har jeg arbeidet om kvelden etter at sola har gått ned.

Jorda på gården er ikke som jord jeg har vært borte i før. Den er meget finkornet og fyker som støv rundt meg når jeg banker på den. Jeg har ikke vært til å kjenne igjen etter at jordstøv har blandet seg med strimer av svette. I tørket tilstand er jorda nesten som betong, men når den blir våt er den som gjørme. Jeg har derfor blandet inn plantejord av ymse slag. Plantejord er forresten veldig dyrt å kjøpe her i Sverige. Jeg har betalt kr 650 pr. hjullasterskufle, og det går faktisk to skufler på den nye tilhengeren vår. På Granngården kom jeg i går over et tilbud på 25 kr pr 40-liters sekk, og det er nesten et bedre tilbud.

I går kveld la jeg omsider siste hånd på verket, for nå. Resultatet er et vel 15 m langt bed, bearbeidet og beplantet. Det er en brokete blanding av planter, fra surjordsplanter til pioner, men det får så være. Inntil videre får stå der selv om det er ikke usannsynlig at mange vil bli flyttet på når nye bed blir klare.

Jeg har haugevis med planer, blant annet for et stort surjordsbed, dam, steinlegging, drivhus, med mere. Men alt til sin tid. Nå er jeg bare lettet over at plantene er kommet i jord. Selv i denne tørken gir det røttene en noe mer stabil tilgang til fuktighet.

Jeg har planer om å blogge mer etter hvert, men jeg finner ikke laderen til kameraet etter flyttingen, og jeg synes ikke bildene jeg tar med mobilen blir like bra. 

Men, akkurat nå føler jeg at jeg fortjener noen dager med hvile.

Vinteraktiviteter

I år er det god gammeldags vinter. På Broen har snøen ligget siden før jul, til tross for et par perioder med mildvær. Men, fra midten av januar har det ikke vært mye mildt, med mindre det har vært for å fylle på med mer snø. Etter at vi besluttet å selge huset fant min kjære husbond ut at han skulle selge vår kraftige Honda snøfreser mens folk ennå hadde bruk for den. De to siste vintrene har den stort sett hvilt i garasjen.

Kjøperne stod i kø og vi kunne sikkert solgt 14-15 snøfresere av samme slag. Tilfeldigvis begynte det å snø dagen før kjøperen kom for å hente freseren. Vi rakk å frese hele innkjørselen en runde, og håpet det skulle holde. Erfaring tilsa at det neppe ville komme mer snø mot slutten av januar. Men akk, så feil kan man ta. Dette viste seg å være begynnelsen på en lang og snørik vinter.

I slutten av februar ble det klart at vi måtte bli kvitt noe av snøen før vi kunne legge huset ut for salg. Husbonden leide en liten bulldoser til å måke vekk mengdene som hadde hopet seg opp, og dermed forvitret noe av gevinsten fra salget av snøfreseren. Nå ser det ikke ut som min maskin- og motorgale mann sørget særlig over det. Tvert imot koste han seg stort der han kjørte rundt og ryddet snø.

   

På gården i Sverige har det ikke vært like mye snø, men likevel mer enn det som er vanlig. Snøen har kommet og gått i flere omganger. Desember var veldig mild, og jeg bekymret meg over at hvitløken jeg hadde plantet rakk å spire før frosten satte inn. Jeg hadde lest at den helst ikke skal spire før våren, så redd for at hele avlingen skulle gå tapt, løp jeg til Granngården (Sveriges svar på Felleskjøpet, og visstnok eid av sistnevnte) og kjøpte mer setteløk. Jeg rakk å få dem i jorda før frosten kom, og har ikke observert nye spirer etter det. Nå har jeg to runder med hvitløk og er spent å se hva som vokser best. Om alt utvikler seg slik det skal vil jeg få usannsynlig mye hvitløk til høsten.

Etter nyttår har vi vært flere turer i Sverige. Været har variert, men når det ikke har vært for kaldt har vi stullet utendørs. Husbonden har skutt to rådyr og vært med på å felle et par elg. Dermed har vi fått litt mat til fryseren også.

  

Vi har satt opp flere fuglekasser og håper at vi skal få beboere til dem i løpet av våren. Foruten kasser til småfuglene har vi satt opp en kasse som vi håper kan lokke til seg en ugle. Det er mulig det er for optimistisk, men kassen skal også egne seg for ekorn, og det er heller ikke å forakte. 

For å motivere fuglene til å bosette seg hos oss har vi begynt med mating. Riktignok blir tilbudet noe varierende da det kan gå et par uker mellom hver gang vi får fylt opp beholderen.

Sist gang vi var på gården begynte vi med skogsarbeid. Vi felte ikke trær, siden e-verket har nedlagt mange trær langsmed strømlinja til huset, men vi sagde stokker og kvernet kvister en hel dag. Kvistene tenker vi bruke som underlag på stiene i kjøkkenhagen, slik at det blir mer renslig å vandre omkring. Det behøves virkelig, for når jorda er våt er den skikkelig gjørmete.

Husbonden er fornøyd over at han stadig finner nye oppgaver der traktoren kommer til nytte. Og hvem trenger å gå på treningsstudio når man kan hugge ved, bære ved, male opp ved og være ute i frisk luft samtidig. 

Vi får behov for store mengder oppkvernet kvist, så jeg antar det blir en aktivitet til påsken også. Heldigvis er det mye å ta av, så det eneste vi trenger er arbeidsinnsats, i tillegg til å håpe at kverna ikke bryter sammen. Den har måttet tåle ganske større påkjenninger enn den ble laget for.

Selv om våren lar vente på seg kan vinterlyset være vakkert. Jeg er ikke god nok fotograf til å yte utsikten fra huset rettferdighet, men her er i alle fall et bilde av himmelen over Väneren tidlig en morgen i slutten av januar. Det kan se ut som den stod i brann, men det var bare sola som varslet at en ny dag var på vei.

Nå er huset vårt kommet ut for salg, og dersom du kjenner noen som kan tenke seg et velholdt hus i Tønsberg, inkludert hage med to drivhus håper jeg du formidler prospektet. finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=115324042 

Et lite blikk tilbake på 2017

Nå er julematen fortært, rakettene utbrent og boblene fra sjampanjen dunstet bort. Det er det tid for   gjøre opp status, stramme inn livreima og starte nyttårsforsettene som skal gi oss et bedre og sunnere liv. Neste milepæl er sommeren, og da skal kroppen helst være klar til å møte solstrålene uten et lager av julefett og smultringer rundt midjen.

Joda, jeg merker presset jeg og. Men akkurat i dag vil jeg heller mimre litt over året som gikk. Det ble dessverre ikke mange innlegg på bloggen, men det skyldes ikke at det ikke har vært noe å blogge om. Tvert om. Dagene, og da særlig våren, sommeren og høsten, var fylt med aktiviteter på vårt lille drømmested i Sverige. Der levde vi sammenhengende i nesten to måneder uten internett og med tildels dårlig mobildekning. Eller, "off the grid," som de sier på den andre siden av Atlanteren.

Vårt hovedfokus var å sette huset i stand, slik at vi kan slappe av, også mens vi sysler med andre prosjekter. Dermed tok vi et skippertak for å oppgradere huset både innvendig og utvendig. Selv om vi gjorde absolutt alt arbeide selv (bl.a. snekring, montering, maling, tapetsering, flislegging, elektrisk -  husbonden er elektriker, og rør), så var det et økonomisk løft også. Byggematerialer er ikke gratis.

  

 

Dette er noe av hva vi utrettet med huset:

• vasket, grunnet og malt huset utvendig
• malt ytterdører
• grunnet og malt alle rom i kjeller, inklusive kjellertrapp
• malt alle tak i kjeller
• lagt vegg-til-vegg tepper på alle rom i 2. etasje
• lagt tapet på alle rom i 2. etasje
• montert panel på fondvegg i ett gjesterom
• montert belysning og ekstra stikkontakter i 2. etasje
• malt innebygde garderober i 2. etasje
• lagt trekantlister på alle rom i 2. etasje
• flislagt og tapetsert kjøkken
• lagt nye plater og belegg på kjøkkengulv
• montert kjøkkeninnredning med innebygde hvitevarer
• montert nye vannrør og nytt avløp på kjøkken 
• montert belysning og stikk i kjøkkeninnredning og kjøkken forøvrig
• tapetsert og malt begge stuene
• lagt nytt belegg entre
• tapetsert entre
• lagt varmekabler og avrettet gulv bad
• flislagt alle vegger og gulv på bad
• montert baderomsinnredning
• montert nytt toalett og dusj, med nye rør
• montert belysning bad
• erstattet vindu i stue med dobbeltdør i glass
• lagt gulvlister i alle rom i 1. etasje
• montert nye/flere stikk i hele 1. etasje
• foret og listet døråpninger i 1. etasje
• montert lyskaster på husvegg ute
• forsterket fundamentet på terrassen ute
• montert møbler og møblert alle rommene i huset
• montert ny vannpumpe til brønn (dette ble utført av lokalt firma)
• renovert traktor (kjøpt brukt i Norge og kjørt til Sverige av husbonden selv)

      

bilder fra kjøkkenet

Det er mulig listen kunne vært lengre, men jeg tror de viktigste prosjektene er tatt med. Vi har kjøpt inn nye vinduer til hele huset, men ikke rukket erstatte de gamle før vinteren satte inn. Dermed har vi heller ikke listet rundt vinduer eller sydd og hengt opp gardiner. Foruten dette er det nå småting som gjenstår, så som å slipe parkettgulvet i stuen og tapetsere trappeoppgang til loft. Når det er gjort setter vi i gang med å bygge drivhus og renovere de andre bygningene på gården, så vi blir ikke arbeidsledige i året som kommer heller.

   

bilder fra den ene stuen

Det kan høres ut som vi har snekret, malt og tapetsert i hver ledige stund etter at vi ble gårdbrukere. Men så er ikke tilfelle. Vi har også vært vertskap for en serie med sommergjester, fra søsken med ektefeller, barn og barnebarn, mor/svigermor og venner. I tillegg har vi rukket å bli ganske godt kjent med flere av våre naboer, og husbonden har vært på jakt og diverse andre aktiviteter med jaktlaget. Vi har spilt golf på Forsbacka golfklubb og jeg har deltatt på hagevandring med Åmål hagelag. Vi har til og med klart å flette inn en liten handletur til Polen, men det var fortrinnsvis for å kjøpe byggevarer.

Frank sliper ned overflaten på den nyinnkjøpte bordet.

Lenge trodde jeg at vi ikke ville få tid til å komme i gang med noe i hagen dette året, men der tok jeg feil. Med hjelp av husbondens stolthet, en knallrød Massey Ferguson traktor, fikk jeg god hjelp til å rense det store steinbedet på bakken bak huset. I løpet av høsten rakk han også å pløye opp ca 1 mål av tomten som skal bli kjøkkenhage. Dermed har jeg også rukket å få noen planter ned i jorda før vinteren satte inn.

Dette er noe av det vi rakk å gjøre i hagen:

• grave opp det meste av steinbedet bak huset
• bygge en sti med trapp gjennom bedet
• anlegge soner og plantet nye planter (fikk kjøpt en del planter fra et konkurssalg)
• bygget soloppvarmet utedusj
• gravet/renset opp i "krondiket" som krysser tomten
• sprayet Roundup på jordstykket som skal bli til kjøkkenhage
• pløyet opp og harvet ett mål av åkeren til kjøkkenhage
• gjort gravearbeider for klargjøring av drivhus og vanndam
• laget parseller i åkeren og lagt ut pallekarmer til planting
• plantet 26 bringerbærplanter
• plantet noen få bærbusker: solbær, rips, stikkelsbær, blåbær (siste må flyttes)
• plantet noen få frukttrær: eple, pære, hassel (var ikke så mye å få tak i på høsten)
• plantet rabarbra
• satt ned hvitløk i to omganger ettersom den første runden rakk å spire før vinterkulda satte inn
• plantet noen urter: mynte og agurkurt
• sette opp et 2 m høyt gjerde rundt kjøkkenhagen (til beskyttelse mot rådyr etc.
• felle 5-6 trær

   

Dette tror jeg oppsummerer aktivitetene i 2017. Enda er det mye mer vi skulle gjort, men dagene strekker ikke til. Heldigvis har sola snudd og om ikke lenge kan vi gå i gang på nytt. Det mangler ikke på ideer og planer.

 

Når jeg ser på det jeg har skrevet er det lett å få inntrykk av at gården er en arbeidsleir fremfor et sted for rekreasjon og hygge. Jeg skal ikke nekte for at vi har arbeidet mye i året som gikk, men jeg må legge til at det hele tiden har vært lystbetont arbeide. Først og fremst er det lystbetont fordi vi har en visjon som vi arbeider mot. dernest er det lystbetont fordi min mann og jeg arbeider sammen. Vi kaller det å gjøre "mann og kone ting." 

Det er sikkert de som assosierer "mann og kone ting" med noe helt annet, men vi synes det er hyggelig å arbeide mot felles mål sammen. Vi er nok litt "prosjekt-typer" begge to. Vi må ha noe å sysle med. Dessuten tar vi gode pauser og koser oss underveis. Vi shopper (kanskje mest i byggvareforretninger og bruktmarkeder), går på cafe, lager god mat og nyter god vin samtidig som vi legger planer, noen mer luftige og andre mer realiserbare. Dette er kos for oss. 

Faktisk er gården i Sverige blitt drømmestedet for oss begge. Der planlegger vi å tilbringe alderdommen. Det meste vi gjør for tiden er med tanke på hvordan vi vil leve i årene som kommer. Derfor har vi nå besluttet å selge huset i Tønsberg. Det blir for mye å drifte to hager, særlig når vi nå tilbringer mer og mer tid i Sverige. Vi har selvsagt fortsatt noen år igjen i arbeidslivet, men tenker vi kan bo i en leid leilighet når vi jobber. Da trenger vi ikke tenke på ugress og hekker som skal klippes når vi ikke er tilstede.

    

Det er selvsagt litt vemodig å forlate en hage vi har brukt så mye tid og penger på å skape, men vi ser på det som et skritt på veien mot dit vi ønsker være. Vi har skrevet avtale med en megler hos Krogsveen og i dag var takstmannen på besøk.

Kjøpet av gården i Sverige har ført oss til et veiskille og nå har vi tatt de første skrittene inn på en ny og ukjent veg. Det gjør meg både spent og frydefull og får meg til å tenke på ett dikt jeg liker godt. Det er skrevet av Robert Frost og lyder slik;

The road not taken 

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both

And be one traveler, long I stood

And looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was grassy and wanted wear;

Though as for that the passing there

Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay

In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I—

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference.

Hvis noen synes det er vanskelig å forstå engelsk, så har Sigmund Skar oversatt diktet til norsk. Da heter det "Vegen eg ikkje tok" og du finner en versjon av den ved å følge linken.