Plant et tre og du har ikke levd forgjeves, sier et kinesisk visdomsord. Nå har jeg plantet 12 trær (og en oppstrammet busk) og synes jeg har gjort en brukbar innsats for min egen forgjengelighet. Om ordtaket holder stikk trekker jeg likevel i tvil. Etter å ha anlagt flere hager i årenes løp har jeg opplevd at nye huseiere hugger ned trærne for å maksimere utsikten. Hva skal de med utsikt når de mangler innsikt, lurer jeg på.
Granngården (svenske felleskjøpet) har om dagen salg på planter og trær, og jeg kunne ikke la sjansen til å kjøpe frukttrær til halv pris gå i fra meg. Med en mann med omgangssyke til sjåfør, raste jeg rundt til utsalgene i både Åmål og Säffle og nærmest plyndret dem for restlageret av trær, samt en del busker og stauder. Det ble likevel ikke nok, og i går måtte jeg innom et planteutsalg for å få med meg to ekstra frukttrær (dessverre til full pris).
Kjøkkenhagen på ca ett mål er delt inn i ruter, hvor det smått om senn skal bli gangstier av kvernet kvist mellom jordflekkene. Noen av rutene er blitt dyrket opp allerede i år, men mer enn halvparten av kjøkkenhagen har ligget brakk hele sommeren. Jeg må tilstå at jeg har gått et par runder med Roundup for å ta livet av ugresset som synes å klare seg uansett hvor dårlige vekstforhold det har vært. Men, heretter skal vi bare kjøre over jordlappene med jordfreser og forøvrig holde de uønskede vekstene i sjakk med luking.
Etter 3 måneder uten regn er jorda som en ørken. Vel, egentlig verre, for det krever sin kvinne å grave/hakke hull til planter. Planen var å frese opp et par ruter før jeg skulle gå i gang med treplantingen. Dessverre sluttet den nyinnkjøpte jordfreseren fra Jula å virke etter en runde over den første jordlappen. Uten min teknisk anlagte handyman tilstede (han er på arbeid i Brønnøysund) var det ikke stort jeg kunne gjøre med freseren. Men trærne måtte i jorda, så det var bare å ta spaden å hånden og krumme ryggen.
Heldigvis var været greit for hagearbeid. Et tynt skydekke dempet den verste solsteken og jeg klarte å jobbe ute, selv midt på dagen. Det var tungt, men som det er med alt arbeid; man starter med ett grep, så ett til og ett til ... og om man bare jobber på og holder ut, så blir man ferdig.
Som nevnt er jorda på tomten (og etter hva jeg forstår i store deler av Dalsland) en slags finkornet sand. Den er sannsynligvis lite næringsrik, for jeg har ennå til gode å støte på meitemark når jeg graver. Etter hva som har klart seg bra gjennom sommeren tror jeg den egner seg godt til å dyrke poteter, bringebær, jordbær og muligens også løk, forutsatt at man vanner i ekstremt tørre perioder.
Jeg innser at jeg har en formidabel oppgave foran meg med hensyn til å forbedre kvaliteten på jorda. Vi er i gang med kompostering, men inntil videre må vi punge ut for hagejord. Etter å ha kjøpt noen skufler matjord fra et utsalg, og blitt forskrekket over hvor dyrt jord er i Sverige, har jeg gått over til 40-liters sekker med hagejord fra Granngården. De har en type jord som er ment som jordforbedring til "bare" 25 kroner sekken (eller 4 sekker for 100 kroner). Det har blitt noen sekker.
Etter timer med graving og hakking var plantehullene klare. Ca. 50-60 cm dype og vide. Jeg fylte på med innkjøpt hagejord (som jeg blandet med sandjorden) og vannet ... og vannet ... og vannet. Og etter at trærne var plassert i jorda lot jeg sprederen stå på i flere timer.
Da vi kjøpte gården i fjor var en av ønskene til min mann at han en dag skal kunne lage sin egen eplesider. Selv er jeg mest interessert i eplemost, men satser på at det kan bli litt av både det ene og det andre. Trær vokser som kjent ikke superfort, så jeg er derfor utålmodig etter å komme i gang, noe som er årsaken til de impulsive kjøpene.
 |
| Jeg har plantet tett for planen er å beskjære trærne ganske kraftig hvert år |
Trærne ble plantet med ca 1,5 m avstand. Dette er ikke ut fra noen vitenskapelige beregninger, men planen vår er å spaljere dem med støtter og streng, og binde opp grenene så de vokser sideveis og danner en slags vegg eller hekk. Tanken er å fortsette rekken med trær helt ned til enden av kjøkkenhagen, men det vil sannsynligvis trenge 12-14 ekstra epletrær, og blir ikke utført i år.
Siden de fleste epletrærne er kjøpt på salg sier det seg selv at vi ikke har noen plan med tanke på hvilke epler som egner seg til hva. Vi håper at uansett hvilke kvaliteter eplene måtte ha, så kan alt brukes til eplemost.
Fra tidligere år vet jeg at jeg har en tendens til å glemme hva jeg har plantet. Og selv om jeg har tatt vare på merkelappene, må jeg tilstå at jeg ikke er så organisert at jeg har et system der jeg vet hvor de befinner seg. Men i disse digitale tider kom jeg plutselig på at jeg like godt kan ta bilde av merkelappene og lagre dem her.
Disse epletrærne har jeg plantet:
- 4 stk M.dom Aroma (de står på rekken til høyre i bildet ovenfor)
- 1 stk M.dom Ingrid Marie (øverst til høyre)
- 1 stk M.dom Gravensteiner (ved siden av Ingrid Marie til venstre)
- 1 stk. M.dom Fredrik (nedenfor Gravensteiner til venstre)
I tillegg har jeg et epletre fra min gamle hage. Det tror jeg er Åkerø. Det ser litt puslete ut etter flytting og en tørr sommer, men jeg har gravet rundt stammen og fylt på med hagejord, samt vannet godt, så jeg satser på at det klarer seg.
Jeg har i også to epletrær som jeg kjøpte på salg i fjor. Det er to forskjellige trær og jeg husker selvsagt ikke navnene, men merkelappene skal ligge i en pose et sted. Å finne dem får bli en oppgave til vinteren. Dermed har vi 10 epletrær alt i alt.
Foruten epler kjøpte jeg et pæretre (Gråpære), et plommetre (Jubileum - se bilde), et kirsebærtre (surkirsebær), et oppstrammet tre med rips. Plommetreet er ifølge etiketten selvpollinerende, men jeg har nå plantet det ved siden av Opal plommetreet som jeg tok med meg fra hagen på Broen.
Jeg kjøpte også to japanske prydkirsebærtrær, Prunus (Sato-zakura) Kanzan. De bærer ikke frukt, men de blomstrer jo så vakkert i mai.
Skyggemorellene har jeg plantet et stykke unna de andre frukttrærne da jeg husker fra min begredelige erfaring med morellertreet på Broen at det stadig ble angrepet av lus, noe som spredte seg til plommetreet.
Alt i alt har jeg plantet (i fjor og i år) følgende frukttrær: 10 epletrær, 2 plommetrær, 2 pæretrær , 1 kirsebærtre, et hasselnøtter, 2 aprikostrær, 1 ferskentre, ett nektarintre og 2 oppstammede ripsbusker. Jeg krysser fingre og tær for at de skal trives og bære rikt og godt.