Høstfarver

Denne høsten har vært varmere enn vanlig ifølge meteorologene. Og selv om problemene med global oppvarming lurker i bakhodet har det vært deilig med temperaturen over 20 grader på dagen. For to dager siden gikk ikke temperaturen under 17 grader selv midt på natta, ifølge min mann som var ute på arbeid. 

Etter den fuktige sommeren vi har lagt bak oss har det virkelig vært deilig med solfylte høstdager. denne sommeren har vært et drømmeår for iberiasneglene. De har kost seg i hagen og vi har aldri før tatt så mange snegler på kveldsrundene som i år. Sneglene har fortært all purren og til og med klatret opp i tomatbuskene og spist store huller i tomatene inne i drivhuset.

De fleste sommerblomstene har for lengst sagt takk for seg og for noen uker siden ryddet jeg i blomsterkassene ved inngangspartiet og gikk til storinnkjøp av røsslyng (Erika). Plutselig ble inngangspartiet tiltalende igjen, etter at alle visne sommerplanter var forflyttet til komposten.

Jeg spedde på med noen andre planter også for variasjonens skyld og gleder meg over at de krever så lite stell.

I bedene er det bare sporadisk blomstring igjen, med unntak av høstsedum og høstasters. De er på sitt aller fineste akkurat nå, og det beste er at de også er gode snittplanter slik at jeg kan ta litt med meg inn nå som det ikke er varmt nok til å sitte ute på kveldene.

Enkelte planter, så som steppesalvie og lavendel klarer til og med å produsere noen nye blomster.

I kjøkkenhagen har endelig bjørnebærene begynt å modne. Jeg har riktignok bare en plante, så det kommer til å gå en stund før jeg får flere bær enn det som forsvinner inn i munnen når jeg går forbi. Og i jorda er det nesten bare grønnkål og poteter igjen. Purren ble som nevnt spist av sneglene og det ble heller dårlig med både løk og gulrøtter. Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort feil i år, men resultatet har vært litt nedslående.

Lurer forresten på om alle bjørnebærene rekker modnes. Det er ikke lenge igjen til oktober og nå blåser det ganske friskt ute. Vi kan vel ikke regne med at varmen holder så mye lenger, men vi får glede oss over de høye temperaturene så lenge det varer.

Tomatenes palett

Det er litt tilfeldig hva jeg dyrker hvert år, men tomater er en absolutt nødvendighet. Å spise solmodne tomater rett fra planten er noe alle bør oppleve. Selv min mor som egentlig aldri har syntes tomater er noen stor smaksopplevelse setter stor pris på dem da.

Vanligvis har jeg hatt en type cherrytomater og vanlig drivhustomat, og et par ganger har jeg også hatt bifftomat. I år plukket jeg imidlertid med meg frø til gule tomater og en type bifftomater som først blir sorte før de blir røde. Jeg trodde jeg også hadde sådd cherrytomater, men det har jeg tydeligvis ikke gjort, dessverre. Det må jeg beklage fordi drivhustomatene som blir noe større blir også mye senere modne. Det har nok sikkert også noe med at jeg burde toppet buskene da de nådde drivhustaket, for å stanse veksten i høyden. Dermed har jeg i år ikke hatt like stor glede av å høste tomater gjennom hele sesongen. De første tomatene begynte først å modnes i slutten av juli.

Først ute var de gule tomatene, som jeg mente skulle være en type cherrytomater, i alle fall i henhold til det som stod å lese på frøpakken. Men, de ser definitivt ikke ut som cherrytomater. Alle har normal tomat-størrelse. Smaken er grei, men ikke fantastisk, synes jeg.

Jeg kokte forresten tomatsaus av dem, sammen med noen få røde tomater som var modne. Sausen fikk en fantastisk appelsin-oransje farge, og sammen med den kjempesterke chilien jeg dyrker i år, smakte sausen riktig godt.

Bifftomatene er ikke bare merkelig p.g.a. den rare fargen, men plantene så lenge ganske tynne og stusselige ut, sammenlignet med plantene til de gule tomatene, som utviklet tykke stengler. De er imidlertid veldig kjøttfulle og egner seg derfor godt til å koke saus av.

Drivhustomatene er det vel ikke stort å si om. De brukes til salater og lignende, og når det blir for mye til at vi klarer å spise opp alt blir de også til tomatsaus.

Alle tomatplantene mine står inne i drivhus. Likevel klarer de ekle sneglene å komme seg inn og jeg ser at de har vært og forsynt seg på noen av tomatene. Neste år tror jeg at jeg skal forsøke å la noen planter stå ute, men jeg vet ikke om det er best å ha dem i potter eller om jeg skal plante dem ned i jorda. Og så blir det jo en utfordring hvordan jeg skal unngå at de blir oppspist av snegler da.

Nå har jeg i alle fall en stor bolle med tomater som nok må bli til saus, for så fort spiser vi ikke tomater at vi klarer å fordøye alt dette. Her er en blanding av rødt og gult - lurer på hvordan fargen blir?

En drøm oppfylles

Et av mine mange gode barndomsminner er fra et år min mor hermetiserte frukt. Det var både plommer og pærer og epler. Særlig godt likte jeg smaken av hermetiserte plommer og pærer, men vi var ikke bortskjemte på søtsaker så opplevelsen ble nok forsterket av det. I mange år har jeg drømt om å hermetisere plommer selv. Selvsagt kunne jeg nok ha kjøpt plommer, men av en eller annen grunn har det aldri blitt noe av.

For seks år siden plantet jeg mitt første plommetre. Hvilken sort det er har jeg for lengst glemt, men treet skal i utgangspunktet være selvpollinerende. Inntil i fjor hadde jeg ikke fått en eneste plomme på treet, men da ble det i alle fall nok til at jeg rakk å finne ut hvordan de smakte.

Treet har vokst sakte men sikkert, til tross for til tider standhaftige angrep av lus og andre skadedyr. I vår blomstret endelig hele treet og det dannet seg plommekart på mange av grenene. Sakte men sikkert har de modnet, og selv om jeg har oppdaget at småfuglene også liker plommer, så ble det heldigvis noe igjen til meg også.

Jeg antar plommene burde vært tynnet ut, men siden det var første året med frukt har jeg latt dem vokse vilt og uhemmet.

Tilsammen har jeg fylt vel 2 av disse bøttene, som jeg forøvrig har fått i vervepremie fra Norsk Hagetidend.

Dermed var alt klart for hermetisering. Plommene ble vasket og sortert (bare de fineste ble brukt til hermetisering, resten ble kokt til syltetøy.

Så ble plommene fylt på Norgesglass. Jeg stappet glassene så tett det var mulig. Deretter kokte jeg sukkerlake, tilsatt ekte vanilje, som jeg fylte opp glassene med. Deretter satte jeg glassene i en gryte med varmt vann og lot de trekke rundt kokepunktet i ca. 20 min.

Etter det fisket jeg opp glassene og skrudde lokk påført gummiring så de forhåpentligvis ble tette. jeg sier forhåpentligvis, for norgesglassene er kjøpt på loppis og et av glassene tålte ikke påkjenningen med å bli varmet opp. Bunnen falt ut da jeg skulle løfte det opp.

Ca 5 kg plommer ble kokt til syltetøy. Ifølge oppskriften som jeg fant på nett skulle jeg ha 200 g sukker pr kg frukt, samt 1,5 dl vann. Etter den første porsjonen syntes jeg syltetøyet ble litt for søtt, så jeg reduserte til 150 g sukker pr kilo. Jeg hadde heller ikke mer vann enn omtrent 2 dl på 3-4 kg da det ble ganske mye væske av plommene likevel.

Ifølge oppskriftene jeg fant skulle jeg dele opp plommene, men koke dem med både skall og steiner. Jeg vil imidlertid anbefale å fjerne stenen før kokingen da det blir mye søl å skulle plukke dem ut etterpå. Skallet bør fiskes opp så snart det løsner, før det løser seg for mye opp. Det går selvsagt an å sile massen gjennom en sikt eller et dørslag, men jeg ville gjerne ha syltetøy med biter, så jeg lot det være. Syltetøyet bør imidlertid stå og småkoke i minst 2 timer, slik at væsken koker inn. Da behøver blir syltetøyet passe tykt når det kjølner.

Til slutt endte jeg opp med 7 norgesglass med hermetiserte plommer og ca 3 l syltetøy. Vi er allerede godt i gang med å spise syltetøyet, men jeg har ikke servert plommedessert ennå. Det vil nok smake godt med råkrem, tenker jeg. Jeg antar jeg også kan bruke de hermetiserte plommene i en kake, men jeg tar gjerne imot tips og oppskrifter på andre bruksområder, for er jeg heldig blir det enda flere plommer neste år.

Blåbærsmoothie

Denne blåbærsmoothien har jeg laget mange ganger og om du ikke er helt nøye på målene så gjør det ingenting. Oppskriften rekker til ca 2-3 glass (avhengig av størrelsene selvsagt), så dersom du bare trenger en porsjon er det bare å halvere ingrediensene.

Dette trenger du til 2 porsjoner:

2 dl ekstra lett melk (eller annen melk)

3 dl vaniljeyoghurt

1 banan

2 dl frosne blåbær

Jeg bruker selvplukkede blåbær som jeg fryser hele. Da slipper du f.eks isbiter.

Fremgangsmåte:

Legg alle ingrediensene i en hurtigmikser og kjør blandingen på full styrke i ca 1 minutt. Dette er alt som skal til - hell over i glass og nyt. Smoothien passer godt som et lite mellommåltid og er full av vitaminer og kalsium som kroppen trenger.

Mammas blåbærsyltetøy

Det er ikke bare i hagen vi høster bær for tiden. Naturens spiskammer har mye å tilby akkurat nå. Både blåbæra og bringebæra er modne og tilgjengelig for alle som orker å ofre noen timer i skogen.  Min mor, som alltid har vært en ivrig bærplukker pushet oss ut på bærtur på søndag, og etter vel en time i bærskogen kunne vi rusle hjem med omtrent 20 liter deilig blåbær.

Jeg er vokst opp med blåbærsyltetøy som en del av hverdagskosten. Sammen med gulost og brunost spiste vi stort sett syltetøy av blåbær, bringebær og multer på brødskiva. Jeg pleier å si at en av årsakene til at jeg heldigvis sjelden er syk, er at jeg ble proppet full av C-vitaminer og antioksidanter i hele oppveksten. At det sannsynligvis også er bra for huden kan dere sikkert se på bildene av min mor. Hun fyller nemlig 80 år om noen måneder, og selv om hun har levd et aktivt liv ute i sola har hun ikke nevneverdig mange rynker.

Dessuten er hun "still going strong" og svinser lett rundt i kjøkkenet mitt mens hun renser bærene og rører det til deilig syltetøy. Jeg skal om litt gi dere oppskrifta på mammas rørte blåbærsyltetøy, men først vil jeg fortelle litt om hvordan denne oppskrifta kom til. Alle kan selvsagt røre sammen blåbær og sukker, men det er ikke gitt at resultatet blir like godt som her.

Før fryseboksenes tid var det vanlig å koke syltetøy. Da fryseboksene ble vanlige i norske husholdninger (sånn på slutten av 60-tallet for oss som bodde i Nord Norge) ble det mer vanlig å røre bærene med sukker for deretter å fryse det som syltetøy. Jeg husker imidlertid fra min barndom at blåbærsyltetøy ikke smakte like godt som ferskt blåbærsyltetøy, etter en runde i fryseren. Det var som noe av friskheten ble borte.

Dette levde vi med helt til en dag, etter at vi hadde flyttet til Sulitjelma, var på besøk hos ei dame som serverte oss deilig blåbærsyltetøy midt på vinteren. Det hele var et mysterium, for vi trodde hun måtte ha fått tak i ferske blåbær, men dama hevdet hun hadde servert oss syltetøy som hadde vært dypfryst. Hun delte imidlertid oppskriften, som i dagens ører kan lyde noe merkelig. Bærene måtte nemlig knuses med en klubbe, helst smidd av en rikule (utvekst på bjørketreet). Deretter skulle man tilsette sukkeret mens man rørte godt rundt og man måtte passe nøye på å bare røre rundt i en retning.

Min mor fikk smidd en passende klubbe til å knuse bærene med, men hun oppdaget fort at syltetøyet ble like godt om hun rørte en vei eller i begge retninger. Det viste seg nemlig at årsaken til at syltetøyet smakte like godt som om høsten var sukkermengden. Damen med det gode blåbærsyltetøyet benyttet nemlig mye mer sukker en det som var vanlig. Så da kjøkkenmaskinene gjorde inntog på kjøkkenet på begynnelsen av 70-tallet, gikk min mor over til å bruke maskin i stedet for treklubbe. Syltetøyet smakte fortsatt like godt. 

Her er oppskriften:

(passer i en stor Kenwood maskin)

2 kg renset blåbær

650-750 g sukker 

Syltetøyet smaker egentlig for søtt om du spiser det ferskt, men noe av sukkersmaken forsvinner i fryseprosessen - derfor den forholdsvis store sukkermengden.

50-80 g Certo frysetøy (valgfritt)

Hvis du synes syltetøyet blir for rennende kan du tilsette 50-80 g Certo frysetøy. Etter min mening forringer det den friske blåbærsmaken noe, men syltetøyet blir definitivt enklere å spise. Og faren for blåbærflekker på klærne blir helt klart mindre.

La maskinen jobbe til bærene er knust og sukkeret er oppløst. Det kan ta ca 10 min, så ikke ha det for travelt. Deretter er det bare å øse opp syltetøyet i passende begere og sette dem i fryseren. Det er en fordel å bruke små begerene slik at du bare tiner så mye syltetøy som du trenger hver gang. Syltetøyet tiner ganske raskt da sukkermengden hindrer bærene i å bli altfor stive.

Nå har jeg fylt fryseren med masse deilig blåbærsyltetøy. Selv om vi ofte spiser det på brødskiva kan du også lage kaker og desserter med syltetøyet. For eksempel en deilig blåbærsuppe til nystekte pannekaker.

Siden jeg benytter blåbær i smoothies har jeg også valgt å fryse en del av bære hele. Oppskrift på en velsmakende blåbærsmoothie kommer snart.

Overflod

Det virker som alt modner samtidig, akkurat nå. Med unntak av tomatene som er uventet sene med å modne i år, spiser vi daglig av hagens overflod. Vi har både mainepe, sukkererter og fennikel, for ikke å nevne enorme mengder agurk. Til og med grønnkålen, som faktisk overlevde angrepet av kållarver, har utviklet nye blader som vi nå kan spise. Plutselig måtte all fennikkelen høstes, da de begynte å utvikle blomsterstilker (et par stykker rakk jeg ikke å ta i tide). Det er litt dumt med grønnsaker som ikke kan høstes litt etter litt, for det er begrenset hvor lenge de holder seg i kjøleskapet og jeg er ikke så ivrig etter å forvelle. Så akkurat nå spiser vi ganske mye fennikel.

Jordbærsesongen er stort sett over, med unntak av en og annen etternøler. Men til gjengjeld kan vi plukke modne bringebær i stedet. Og plutselig var også all solbæra klar til innhøsting.

Etter å ha vært bortreist noen dager var det bare å gyve løs på bærbuskene og plukke alt vi orket. Min mor, som er på besøk, koste seg skikkelig og bidro med innhøstingen. Det ble ikke flere bringebær enn at vi spiste de som de var, men jeg sparte noen som havnet på en pavlova.

Av mine to 4-år gamle solbærbusker fikk jeg to store boller med deilige solbær. Først hadde jeg tenkt å lage saft eller solbærgelé av alt sammen, men etter å ha googlet oppskrifter med solbær på internett har jeg valgt å fryse alt sammen som hele bær. Da kan de brukes i både smoothies og kaker. Under ses min mor er med en håndfull solbær.

Ifølge nettet er nemlig dagens solbær supermat med enorme mengder vitamin-C og antioksidanter. Dessuten er de mye bedre på smak enn solbærene før i tiden. Det siste kan jeg bekrefte, for mens jeg før stort sett likte solbærsaft, synes jeg nå bærene smaker het nydelig rett fra busken.