Rabarbrasyltetøy

Jeg har aldri laget rabarbrasyltetøy før. Grunnen til det er ganske enkelt at de gangene jeg har smakt rabarbrasyltetøy hos andre har jeg ikke likt det. Dermed har jeg gjort som man gjerne gjør med noe man ikke liker; man slutter å smake. Hver gang noen har budt meg rabarbrasyltetøy som de har hevdet smaker vidunderlig, har jeg ignorert lovnadene, og tenkt; dem om det. Jeg har aldri vært fristet til å smake.

At jeg ikke har hatt sansen for rabarbrasyltetøy var i grunnen merkelig, for jeg liker rabarbra, både i kaker og som dessert. Det ante meg at det sannsynligvis var et tilsetningstoff i syltetøyet som gjorde at jeg styrte unna smaken.

I går kom min mor på besøk og så at jeg hadde mye rabarbra i hagen. Kanskje vi skal lage syltetøy, foreslo hun. Jeg var ikke umiddelbart begeistret for ideen, men det er jo en grense for hvor mye pai og dessert man kan spise. Dessuten går jeg på Grete Roede kurs for tiden.

Mamma hadde funnet oppskrift på rababrasyltetøy i et ukeblad. Jeg tok en titt på oppskriften og fastslo at den skulle ha stjerneanis, nøtter og flere andre krydder, og ble straks skeptisk til smaken. Hvorfor skal man på død og liv kvele smaken av rabarbra med så mye annet, tenkte jeg. 

Etter en snartur innom Google laget jeg derfor en syntese av noen oppskrifter som fremstod som enklere. 

Dette er oppskriften til det jeg lagde:

1 kg rabarbra 

650 g sukker

1 vaniljestang

saft av 1/2 sitron

saft av 1/2 lime

litt vann

Fjern bladene og rotfestet på rabarbraen, men ikke skrell stilkene. Vask og tørk stilkene før de kuttes i passende biter (1-2 cm). Press saften av sitron og lime (det går sikkert greit med bare en av delene, men jeg hadde litt lite sitron, så da benyttet jeg litt lime i stedet - "man tager hva man haver"). Bland sitron-limesaften men litt vann inntil det utgjør en desiliter. Snitt vaniljestangen og ta ut frøene. Bland vaniljefrø, saft og vann i en kasserolle med noe av sukkermengden.  Kok opp. Tilsett bærene og resten av sukkeret. Kok blandingen på svak varme i ca 45 min. Fyll på rene glass.

Vips så har man rabarbrasyltetøy som faktisk smaker aldeles nydelig.

Vann over hodet

Nå føler jeg at tiden renner fra meg. Det kalde været har gjort at jeg ikke har vært fristet til å være så mye ute, og hver gang solen har tittet frem har jeg enten vært invitert bort eller hatt huset fullt av overnattingsgjester. Og det eneste man får gjort i hagen da er å gå rundt å titte, ... og bli påmint om hva som venter på at jeg skal ta hagehanskene på og komme i gang.

I drivhuset er de nye plantekassene en suksess. Gulrot, ruccola og salat vokser om kapp og jeg har allerede høstet ruccola en god stund. Enkelte blader begynner nesten å bli for store til å spises, men vi gjør det nå likevel. De klatrende "minimelonene" borte i hjørnet tror jeg at jeg skal fjerne. De ser spinkle og stusselige ut, og plassen kan benyttes bedre til andre typer salat. Noen av tomatplantene begynner endelig å få en viss størrelse, mens andre fortsatt er ganske små. Det har kanskje litt å si at de bare har fått gjødsel et par ganger, men på den annen side er det en god del kompost nede i jorda.

Det vokser opp en del ugress (og sommerplanter) som sannsynligvis er kommet med frø i komposten, så her trengs det luking.

I grønnsakhagen (eller plantekassene utenfor drivhuset) har jeg plantet fennikel, sellerirot, grønnkål og purre. Fennikel og purre er selvsådd, mens de andre to er innkjøpt for å få variasjon. Jeg orker ikke andre kålplanter da de tar mye plass og i tillegg tiltrekker seg skadedyr. Dessuten blir det meste av avlingen moden samtidig.

Ellers har jeg satt ned sjallottløk og sådd gulrøtter og mainepe. De er dekket med fiberduk og mainepen har allerede spirt godt og begynner å trenge å tynnes ut. Løken har også tittet frem og gulrøttene har såvidt spirt. De kan heldigvis vente en stund på å tynnes ut.

Av agurkene jeg selv sådde har jeg bare har to levedyktige planter igjen. Om det er kulden eller noe annet som har tatt livet av dem vites ikke. Derfor har jeg kjøpt inn et par agurkplanter i håp om at det skal bli noen agurker. Dessverre har de ikke kommet lenger enn da de var i butikken. Sannsynligvis ble de stelt bedre med der også.

Jeg har også en god del frøplanter som venter på å få en egnet vokseplass. Problemet er at jeg ikke har flere plantekasser tilgjengelig. Enten må jeg skaffe meg et par pallekarmer, eller så må jeg rydde plass et eller annet sted i blomsterbedene. Jeg har både sommerblomster og grønnsakplanter som venter på bedre plass til røttene sine. Jeg føler med dem.

Her er bilder av timian, sukkererter, busknellik og skjermsløyfe. Jeg har også blomkarse, malva og en del andre planter stående i frøfatene sine. Ja, selv plantene jeg fikk tid til å prikle står i ovefylte plantebrett og venter på å bli plantet ut. Her har brunsneglene allerede begynt å spise av puslingkragene. Andre steder står prydtobakk, surfinia og geranium og venter på bedre plass rundt røttene. Og som dette ikke var nok har jeg også kjøpt inn en god del stauder som skal fylle områder hvor jeg tidligere har hatt sommerplanter. Bare 2-3 sorter har foreløpig havnet i jorda.

Sukk! Det er tidkrevende å være hobbygartner, og jeg har tydeligvis litt for mange aktiviteter utenom. På bildet under er det tydelig å se kaoset som hersker i og i grønnsakhagen og området rundt. Men nå har meteorologene lovet godvær, og de kommende ettermiddager og nesten hele helgen skal tilbringes i hagen. Jeg "grugleder" meg.

Det store tulipanmysteriet - Del I

I dag har jeg bedrevet detektivarbeid blant tulipanene.

De første tulipanene begynte å blomstre for omtrent to uker siden. Nå har de tidligste begynt å slippe kronbladene, men enda er det noen sorter som såvidt har åpnet seg. Dessverre har jeg vært altfor sløv når jeg har plantet løkene, så jeg vet dessverre ikke helt hva som er hva. For å skaffe meg en aldri så liten oversikt har jeg derfor forsøkt å fotografere tulipanene i blomst og gå tilbake i bloggen for å se hva jeg har registrert når jeg har plantet dem. Noen ganger har jeg heldigvis dokumentert innkjøpene, men andre ganger har jeg bare satt løkene i jorda uten så mye som å ta et bilde av emballasjen. Dermed sitter jeg i saksa.

Det enkleste å finne ut av er Appledorn tulipanene. Året jeg plantet dem lagde jeg en grundig oversikt over hva jeg hadde kjøpt inn. Jeg har både røde, gule og oransjegule appeldorn tulipaner. De blomstrer tidlig og kommer trofast igjen år etter år.

Negrita Double tulipanene gikk greit å identifisere da de ble plantet i fjor høst. Det samme gjelder Purple Prince tulipanene på bildet under. Purple Prince har stått i blomst en god stund nå, mens Negrita Purple bare såvidt har begynt å folde seg ut.

Tulipan Shirley har et ganske karakteristisk utseende og ble plantet i fjor høst. 

Bildet ovenfor viser en tulipan Wirosa. De plantet jeg i 2011, men sannsynligvis ble løkene satt for dypt, for jeg har bare 3-4 stk av dem.

Dette er tulipan Up Star, som ble plantet i fjor høst.

Bildet viser, tror jeg tulipanen Finula. Hvis det ikke stemmer, så er det Foxtrot, som jeg plantet i fjor, men da stemmer ikke fargen med bildet på emballasjen. De skal nemlig være mer rosa enn det disse er.

Dette tror jeg er tulipan Mount Tacoma, men jeg aner ikke når de ble plantet. Jeg tror jeg har hatt dem 2-3 år, men det kan godt hende jeg tar feil.

Sånn er det når man ikke tar seg tid til å registrere det som går i jorden på en skikkelig måte. I fjor husket jeg  i alle fall på å ta bilder av noen av løkposene, men siden jeg har en tendens til å handle inn i flere omganger vet jeg at jeg ikke har bilder av "selvplukk" posene med løk. Jeg mener at de ovennevnte tulipanene er ganske greit identifisert, men jeg har flere tulipaner her og der i bedene som jeg er mer usikker på. Det får imidlertid vente til neste runde av det store tulipanmysteriet.

En enkel magnolia

For noen år siden plantet jeg en magnolia. Allerede den første vinteren så det ut til at innkjøpet var bortkastet, for hele busken hadde fått frostskader. Men da jeg skulle spa bort busken oppdaget jeg at det kom ferske skudd helt nede ved roten. Dermed skar jeg bort de gamle grenene og lot busken stå på stedet. Til min glede og forundring har den vokst år for år, riktignok uten å blomstre en eneste gang.

Da jeg hadde besøk av hagedesigner for et par år siden, foreslo hun at jeg skulle flytte busken til det som nå er blitt et surjordsbed. Det tok jeg ikke sjansen på siden jeg var redd det ville bli stutten på planten (unødvendig å stresse den for mye tenkte jeg). Dessuten håper jeg at den etter hvert skal fylle ut stedet den står på.

Ikke viste jeg da jeg plantet busken at magnolia skal stå i surjord, så jeg har senere forsøkt å blande inn surjord rundt røttene, etter beste evne.

Så, for vel to uker siden eller så oppdaget jeg noe som syntes å ligne en blomsterknopp. Jeg tittet rundt etter tegn på flere, men alle de andre knoppene var bare nye blader. Knoppen bruker tid på å springe ut og jeg håper den ikke visner før jeg ser hele blomsten.

Jeg synes å minnes at blomstene skulle bli rosa, men denne er mer hvit med et svakt rosa skjær. Kanskje skyldes det mangel på surjord. Jeg har heldigvis en sekk med surjord liggende, så jeg får vel gi busken litt mer av det.

Uansett, morsomt er det å se at busken har klart seg vinter etter vinter og at den endelig ser ut til å blomstre. Jeg får vel stelle litt bedre med magnoliaen heretter.

Det er forøvrig mer enn en uke mellom de to bildene, så ting tar tid i magnoliaverdenen.

Møt Mille Mus

Min smak når det gjelder dekorasjon er nok ganske sær. Jeg liker ting som enten er veldig enkle eller ting som befinner seg helt i andre enden av skalaen og kanskje oppfattes som stygge av andre. Men, selv om jeg liker at plantene skal dominere i hagen, er jeg likevel ikke motstander av hagepynt. Jeg synes det kan være vakkert med skulpturer i hagen, men da jeg selv ikke er noen skulptør og heller ikke har lommebok til å kjøpe kunst jeg liker, er hagen min ganske blottet for annet enn planter. Masseprodusert hagepynt, som frosker og hagenisser appellerer ikke til meg, uten at dere som liker slikt skal la dere fornærme. Vi har alle forskjellig smak, og det er fint.

Men på min tur til Nord Koster forleden møtte jeg Mille Mus og falt pladask. Mille er fra Australia og laget av skrapjern, og i mine øyne er hun fryktelig sjarmerende. Selv om det finnes mange andre mus som ligner Mille, så er hun likevel unik da hun er håndlaget av en som heter Aaron Jackson.

Bedriften som markedsfører skulpturer som Mille heter Think Outside og den litt spesielle restauranten/butikken på Koster hadde mange andre figurer å velge i, så hvis du også blir inspirert av slike stygg-vakre figurer kan du sikkert bestille de på nett eller kjøpe dem på Koster. De hadde til og med store hundehus laget av skrapjern, men det er kanskje ikke så enkelt å få med seg hvis du kommer reisende til Koster i en liten snekke.

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvor Mille skal stå permanent, så foreløpig er hun satt ut på en ledig plass i det opphøyde staudebedet. Der skuer hun utover hagen som en primadonna.

Jeg blir liksom litt brusende glad inn meg bare av å se på henne.

Hva synes du?

Kompostbinge de Lux

En har alltid behov for mer og bedre jord når man driver med hagebruk, og det er i grunnen dumt å kjøre bort hageavfall som kan bli til god og næringsrik kompost. Jeg har kompostert i flere år, og det er alltid en fryd når jeg kan hente ut kompostert jord fra den lille kompostbingen min. 

Dessverre ble den lille grønne bingen stadig for liten, og selv om jeg kan fylle på med mer hageavfall etter hvert som innholdet synker sammen, ergret det meg at vi stadig måtte kjøre bort kvister og planterester som kunne blitt kompostert. En ordentlig kompostbinge har derfor lenge stått høyt oppe på ønskelista. Gjerne en som hadde rom for både varmkompost og kaldkompost.

Her er noen bilder fra årets kompostavl. Nederst i kompostbingen ligger kompostert hageavfall fra to år tilbake. Det er supert til både rosebed og kjøkkenhage. Jeg har også fylt et par bøtter med kompost i hver av de nye plantebingene i drivhuset.

Men i går skulle endelig ønsket om ny kompostbinge bli oppfylt. Min snekkerkyndige mann spurte meg for noen uker siden hvor stor bingen skulle være. "Holder det med 100 x 100 cm for hvert rom?" undret han. Uten å ha helt klart for meg hvor stort det ble, svarte jeg ja. Dermed gikk husbonden til innkjøp av materialer (han har benyttet miljøvennlig impregnerte terassebord - bl.a. fordi det var på tilbud og ble billigere enn mange andre materialer).

Frank får hjelp av sønnen Emil til byggingen.

Høvel, sage, spikke ...

Stor skrumaskin for liten kar.

Med god hjelp av sin yngste sønn begynte han å snekre kassen inne i garasjen. Den ble for å si det mildt, både omfangsrik og tung. Derfor passet det godt å flytte den ut til der den skal stå da vi fikk besøk i går.

Vår unge venn er stor og sterk og sammen klarte mennene å flytte bingen til baksiden av garasjen der jeg mener den vil kunne stå uforstyrret.

En biljekk kan brukes til så mangt.

Da kassen var vel på plass var det bare å begynne å fylle rommet som skal inneholde kaldkomposten. Jeg har nylig frisert buskmurene og hadde derfor god tilgang på kvister til å legge i bunnen. Foreløpig har jeg ikke så mye plantemateriale som skal komposteres, så jeg la de øverste massene fra den gamle kompostbingen (de som ennå ikke var ferdig fordøyd) oppå kvistene, sammen med innholdet i noen blomsterkrukker fra i fjor. Foreløpig er det ikke så mye som setter i gang komposteringsprosessen, men den vil nok komme i gang når jeg begynner å fylle på med ferskere avfall.

Varm-kompostbingen er ikke helt klar til bruk ennå. Rommet er kledt med styroform som skal isolere, både mot kulde og uønskede dyr. Nå mangler bare lås på lukene i forkant, så kan vi også begynne å kompostere matavfall.

Begge rommene i kompostbingen har lokk i toppen og en stor luke i bunnen der vi kan ta ut komposten. Topplukene har fått små støttearmer som kan holde lokkene oppe mens bingene blir fylt. Så snart bingen for varmkompost er klar tror jeg at jeg vil prioritere å bruke den i år.

Men kanskje må jeg kontakte naboene for å få nok avfall til å legge i bingene. Det blir i så fall et luksusproblem. Vi fant forresten gode tips om hvordan bygge kompostbinge på Tone Mindes hagedesignsider på nett.