Forbereder neste sommer

Denne helga har sola varmet fra klar himmel, så det var bare å skyndte seg ut og få løkene i jorda. I fjor rakk jeg nemlig ikke plante alle løkene fordi værgudene og jeg aldri hadde en timeplan som matchet. Men nå har tulipaner, krokus og perleblomster fått jord over seg og kan begynne å forberede seg til våren. I tillegg har jeg plantet narcissene jeg kjøpte i påsken. De har ligget i en kasse i garasjen siden de var avblomstret og jeg begynte å frykte de hadde tørket opp. De var riktignok litt tørre, men alle hadde en hard kjerne, så jeg krysser fingrene for at de kommer seg igjen.

Jeg har også begynt å dele opp og flytte planter som er blitt for store. Det er kjekt å kunne fylle hagen med planter som vokser og trives. Jeg tenker at om et par år skal jeg ikke trenge sommerblomster til annet enn krukker og kasser, men kjenner jeg meg selv rett, så klarer jeg ikke motstå fristelsen til å så litt for mange sommerblomster likevel.

Krukkene med sommerblomster er tømt og stuet bort. Selv om ikke alt var avblomstret, så var det meste blitt så langt og pistrete at de ikke lenger var noe vakkert syn. I drivhuset er paprikaen og det meste av tomatene er høstet. Noen chili står igjen, og jeg venter på at de siste tomatene skal modnes. Nå er terassene klar for en runde med hageslangen og kanskje rekker jeg å vaske drivhuset i løpet av neste uke.

Selv om sommerblomstene har takket for seg er det fortsatt mye igjen som blomstrer. Mange av rosebuskene produserer fortsatt blomster, og det er fint å kunne plukke med noen inn.

Austinrosa som blomstret for fullt tidligere i sommer, tok en pause for å komme seg, men de siste ukene har den blomstret nesten like frodig som i juni. Det ser litt merkelig ut, for det er nesten ikke blader igjen på busken.

Mange stauder holder også fortsatt på. Både edelweiss, solhatt og noen storkenebb blomstrer nesten like frodig som tidligere. 

Buskmurene, som jeg klippet godt ned i vår, holder det nok gående til snøen kommer. 

Jeg er i grunnen forbauset over hvor godt mine to hortensiaer har kommet seg etter at de ble flyttet. Blomstene står utrolig lenge.  Planten til høyre skal riktignok være blå, så jeg må nok fylle på med mer surjord til neste år.

 

Høstastersen har akkurat begynt å blomstre. Den er jo skrekkelig sen, så ofte har jeg bare glede av den som snittblomst.

Det er i grunnen forbausende mye som blomstrer enda det snart er oktober. Sedumen lokker til seg sommerfugler og innsekter, og i dag oppdaget jeg at denne lille planten lyste rosa mot meg. Jeg husker ikke lenger hvilken sort det er, men den er ikke mer enn 5 cm høy. Tror den må få et nytt sted å vise seg frem neste år.

Morsomt er det forresten at gressløken blomstrer på nytt. Ikke like frodig som i sommer, men noen rosa bustehoder har funnet det bryet verdt å strekke seg mot høstsola.

Snart er høsten over oss og vinteren venter med å legge et hvitt teppe over hagen. Vi får nyte de varmende strålene så lenge det varer, både blomstene, insektene og jeg.

Sommerens små prosjekter

Det ble et par små prosjekter i hagen denne sommeren også. Vel, tar jeg med all steinleggingen som ble ferdigstilt i vår, så har det vært omfattende prosjekter i hagen denne sesongen. Men til tross for at det krevde noen arbeidstimer i år, så regner jeg steinleggingen som fjorårets prosjekt. Ambisjonsnivået for i år var noe lavere, selv om det har jo gått med noen arbeidstimer i år også.

En portal må man ha

Nå er jeg så heldig at jeg er gift med en handyman, så straks jeg ymter frempå om at det er noe jeg ønsker meg drar min kjære og kjøper materialer og setter i gang. Dermed fikk jeg en skikkelig portal like over inngangen til hangstien som slynger seg fra innkjørselen og rundt huset.

Siden stien går ganske nær husveggen besluttet vi å lage en portal som er festet til veggen på den ene siden. For at slyngplantene skal få noe å feste seg til laget mannen min en "ribbevegg" i samme stil som portalen og festet den til husveggen. Jeg synes det ble ganske så bra og er godt fornøyd med innsatsen til min kjære.

Allerede i fjor ble et par klematiser satt ned på den ene siden av der vi planla å bygge portalen. Mot husveggen har jeg plantet pipeholurt. Siden ingen av klatreplantene har rukket å gjøre seg merkbare ennå, ser portalen litt naken ut, men den er i alle fall vid nok til at vi skal kunne gå gjennom portalen også når plantene vokser til, noe jeg håper vil skyte fart neste år.

Mer steinarbeid

En skulle tro jeg hadde fått nok av å løfte på stein etter det store steinleggingsprosjektet, men neida. Nå som det ble så vakkert på to sider av huset så plutselig hagestien som vi anla for noen år siden ganske shabby ut. Ikke bare vokste det mengder med ugress mellom steinene, men stien hadde sunket  litt ned i bakken og lå nå litt lavere enn jeg ønsket. I tillegg hadde vi ikke tenkt på vannavrenning da vi anla stien. Dermed dannet det seg groper med vann enkelte steder når det regnet eller når vi skulle spyle. 

Jeg hadde lenge gått og tenkt på å ta opp alle steinene, fjerne ugresset og fylle på med mer sand. I tillegg skulle jeg denne gang passe på at steinene ble lagt slik at de hellet litt med terenget, slik at vannet ville kunne renne av. Min kjære mente det ville bli altfor mye arbeid, men jeg tenkte det var en passende sommerferieaktivitet, og satte i gang.

I løpet av noen dager hadde jeg plukket opp og renset mer en halvparten av stien. Det gikk i grunnen greit. Så fylte jeg på med mer sand og passet på at det ble en helling til vannet.

Deretter var det bare å stable steinene på plass igjen. Nå som steinene var ferdig kappet gikk det kjapt unna. Det var nesten som å legge puslespill.

Med ugresset borte ser stien ganske fin og ryddig ut. Det varer neppe evig, men jeg får finne på noen andre metoder for å holde unna ugresset. Litt mose gjør ingenting, men jeg må forsøke å unngå at staudene frøsår seg og begynner å vokse opp av gangstien.

Jeg er riktignok ikke helt ferdig ennå. Planen er å sette ned noen av de lavtvokstende plantene jeg etter hvert har store mengder av, langs med kantene for kanskje å holde ugresset på avstand, men det har jeg ikke hatt tid til ennå.

Vi får se om det blir godvær i helgen. Kanskje kan jeg ta fatt på det da. Om da ikke min kjære heller vil at vi skal dra å spille golf før sesongen er over. Akk, det er så mye man skal rekke over. Men jeg er i alle fall fornøyd med hvordan gangstien ble etter omleggingen.

Streif av sommer

Jeg begynner å merke at sommeren er over. Lufta er merkbart kaldere og der er mørkt når jeg står opp om morgenen. Stadig flere sommerblomster har sagt takk for seg, med god hjelp av det kraftige regnværet vi har hatt i det siste.

Men for noen planter er det høysesong. En av plantene som først nå begynner å vise sine farger er høstsedum. Og straks sola kommer frem er det fullt av sommerfugler, humler og veps rundt blomstene.

Jeg er ikke noen stor makrofotograf, men jeg måtte knipse noen bilder av sommerfuglene som koste seg i solen.

Det er ikke like behagelig å sitte ute lenger, men selv om vi fortsatt nyter en og annen pause på terassen, så har vi forlengst begynt å spise inne. I går feiret vi bursdagen min og det var hyggelig å kunne pynte bordet med blomster fra hagen.

Jeg håper godværet holder seg et par uker, for jeg har fortsatt en god del arbeid i hagen før vinteren kommer. Dessuten har jeg handlet en del tulipanløk som skal i jorda. Men akkurat nå jobber jeg så lange dager at jeg neppe rekker å få gjort noe før neste helg.

Eksotisk avling

Vel eksotisk er kanskje å overdrive, for det er mange som dyrker både gresskar og mais her i landet. Men dette er første gang jeg har dyrket gresskar. Jeg sådde frøene tidlig i vår og plantene vokste godt, men det er bare den ene planten som har klart å bære frem gresskar.

Jeg ble tipset om at jeg måtte pollinere blomstene selv, om jeg skulle forvente avling. Det synes jeg høres merkelig da jeg har problemer med å se for meg at gresskarbøndene springer rundt i åkrene og bestøver alle blomstene. Jeg gjorde likevel noen forsøk mens både hann og hun blomstene blomstret samtidig. Vet ikke om det gjorde noen forskjell, for det er kommet frukter på planter jeg ikke har bestøvet også.

Derimot ser det ut som gresskarplantene lider av samme syndrom som agurkene. Fruktene vokser litt før de visner og dør og faller av. Til slutt var det bare disse to som vokste opp. Lenge har de vært grønne og vokst langsomt, men for cirka 14 dager siden begynte de å skifte farge, og nå er de nesten helt oransje.

Strengt tatt gjør ikke det noe at det ikke ble en kjempeavling, for jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre med gresskarene likevel. De kan jo bli Halloweenpynt, men jeg er ikke stor tilhenger av å feire amerikanske høytider mens vi ignorerer egne tradisjoner. Dessuten ble jeg servert ganske mye gresskarpai da jeg bodde i USA, uten at jeg syntes det var kjempegodt. Men når sant skal sies er det snart 40 år siden og smaksløkene mine har vennet seg til mye jeg ikke likte som ung. Så kanskje skal jeg forsøke gresskarpai, eller kanskje gresskarsuppe? Det siste høres mer fristende ut.

Forresten liker jeg det frodige jungelpreget som selve planten gir. De store bladene fyller lett opp et nakent område, og selv om det ikke blir så mange gresskar, så er blomstene dekorative. De kan til og med spises, men det har jeg ennå ikke rukket forsøke. Den lille frukten ovenfor ender nok på samme vis som de fleste andre, råtner og faller av. I tillegg er stakkaren altfor sent ute til å rekke å bli til noe før vinteren kommer.

Mais er derimot en helt annen sak. Det smaker nydelig. Men skal jeg være ærlig var jeg ikke så begeistret for mais heller da jeg smakte det første gang. Tilgangen på mais har imidlertid vært bedre og jeg er blitt vant til smaken. Og aller best smaker mais like etter den er høstet. Jeg plantet mais også for fem år siden, men da ble kjøkkenhagen ferdig så sent at plantene ikke kom i jorda før i slutten av juni. I år kom jeg i gang mye tidligere og jeg kan nå telle 12 kolber.

Det er vel en akseptabel avling når hele åkeren ikke dekker mer enn en knapp kvadratmeter og står midt i staudebedet. Jeg har ikke høstet mais ennå og jeg er spent på om kolbene er helt modne. Jeg ser et par små kolber som jeg ikke tror klarer å modne, om vi da ikke får en meget varm og fin høst.

Må bare vente med å høste til "gubben" kommer hjem fra jakta, så han også får smake.