Så kom regnet

En hage kan skifte karakter på noen få øyeblikk. For et par dager siden gikk jeg rundt og gledet meg over synet av alt som fortsatt blomstret. men i går kom regnet, og med ett henger mange av plantene sorgfullt med hodene.

Verst går det ut over petuniaene. De er ikke så glad i mye vann fra oven. Blomstene klistrer seg sammen og råtner opp i løpet av en dag eller to. jeg synes nesten synd på dem. Strålende vakker den ene dagen og visne skrukker den neste. Jeg angrer jeg ikke tok bilde av krukken ovenfor mens den var på sitt vakreste.

Til tross for at de henger delvis under takutstikket har ikke petuniaene i amplene unngått styrtregnet. Prydtobakken har klart seg litt bedre, men blir regnet langvarig liker heller ikke den væten noe særlig. 

Men, selv om de henger med hodene i dag, er de fortsatt flotte å se på.

Andre planter ser ikke ut til å bry seg om regnet i det hele tatt. De kneiser stolt på sine stive stilker og  ser bare friskere ut med litt regnvann i kantene.

Noen steder har det voldsomme regnet fått store områder til å lene seg nærmere bakken.

Alle plantene henger med hodet.

Nå skal det innrømmes at hagen hadde ganske godt av en skikkelig rotbløyte. Jeg håper bare det ikke varer så fryktelig lenge. Det er fortsatt så mange planter som blomstrer og det er fint å kunne være ute og nyte dem, fremfor å bare se dem gjennom stuevinduene.

Sommerfuglene koser seg . . .

. . . og det gjør også vi i den herlige sensommeren vi opplever nå. I går ettermiddag var det over 25 grader i skyggen og i dag tror jeg det er enda varmere. Sommerfuglene trekkes til hagen nå som min hvite fredløs er kommet i blomst. Jeg kjøpte to planter på Staudegården i Våle for to år siden og jeg synes de er så vakre at nå vil jeg ha flere.

Dessuten er det ikke noe minus at de tiltrekker seg sommerfugler.

Nå i morges fant jeg tre sommerfugler som koste seg på blomstene, og de er ikke spesielt sky for meg når jeg nærmer meg med kameraet.

Som nevnt, det er ikke bare sommerfuglene som koser seg i godværet. Vi har hatt overnattingsgjester og kost oss lenge på terrassen med frokost og kaffe. 

Men til tross for godværet, nå må jeg jobbe. Det var skolestart på mandag, og i neste uke begynner undervisningen for alvor. Best å være litt i forkant med planleggingsarbeidet.

Hvis du eier 1000 plommer . . .

" . . . kan du leve hele året" heter det i sangen vi sang som barn. Jeg er et godt stykke unna 1000 plommer, men i dag plukket jeg 12 fine plommer. Det er kanskje like mye igjen på treet - så neste år er jeg kanskje nærmere 1000  - i alle fall 100, håper jeg. 

Jeg måtte forevige plommene mens de ennå hang på treet. Dessverre er det bare noen få greiner som bærer frukt, men siden treet har vokst godt i sommer håper jeg det blir mer neste år.

Nå er ikke 12 plommer så mye å flotte seg med, så jeg bør tenke nøye gjennom hva jeg skal bruke de til. Om jeg skal være ærlig er det bare 11 plommer igjen for jeg har allerede spist en. Den smakte aldeles nydelig. Søt og god, og plommekjøttet løsnet lett fra steinen. Mmmmm ....

Blåbærbuskene begynner også å få modne blåbær. De er kjempestore og smaker nydelig. Avlingen er fortsatt ikke stor nok til annet enn å putte i munnen mens jeg vandrer i hagen. Det er forresten fryktelig egoistisk av meg, så nå tror jeg at jeg skal gå ut og plukke noen og tilby min kjære en dessert bestående av plommer og friske bær.

Mmmm - for - matauk

Etter 6 dager i Skottland har det gått litt over styr i drivhusene. Agurkene hadde fått litt lite vann og hang med bladene. Fatalt for et par stykker, viste deg seg. Tomatene hadde klart seg bedre, men etter flere uker med marginalt stell bestod de av et villniss med sideskudd som trengtes å ryddes opp i. Det gamle epletreet vårt, som begynner å drysse epler allerede fra midten av juli og trengte å høstes. I det hele tatt var det mye å ta fatt på. Det var bare å brette opp ermene.

Bladene på sjalottløken hadde visnet, så det var bare å spa opp hele avlingen. Mange av løkene hadde fin størrelse, men noen er fortsatt litt små. Likevel har de sluttet å vokse uten at jeg helt vet hvorfor. Squashen og agurkene slutter imidlertid ikke å vokse, og hvis jeg ikke har tid til å høste dem når de er passe store, blir de enorme. De er imidlertid fint spiselige.

Jeg har allerede høstet tomater og kokt tomatsaus to ganger. Jeg har mer eller mindre benyttet denne oppskriften på tomatprat.no, men jeg laget store porsjoner, sånn at jeg fikk saus til fryseboksen. Jeg  hakket opp tomatene, kokte dem med litt løk og chili fra egne planter før jeg silte massen gjennom en sikt for å få vekk skall og frø. Deretter kokte jeg sausen til den ble passe fyldig. Det tar litt tid, men det ble en veldig god tomatsaus.

I år har jeg også forsøkt å gjøre noe med alle eplene fra det gamle treet vårt. Som nevnt flere ganger blir de modne veldig tidlig, og det meste av eplene drysser ned på plenen og havner i komposten. Eplene er ikke særlig holdbare å lagre, så enten må de spises raskt eller bearbeides. Selv om jeg er glad i eplekake er det grenser for hvor mye eplekake vi kan spise, og jeg tror ikke juicepressene er kommet i gang med å ta imot epler så tidlig på høsten.

Derfor bestemte jeg meg for å lage eplemos. Jeg har kokt eplene, med litt vann og sukker slik at de beholdt litt av eple-konsistensen og jeg ble forbauset over hvor godt mosen smaker. 

Oppskriften ble til etter hva jeg hadde i huset og en porsjon består av:

Ca 3 kg epler (skrelles og kuttes i biter)

3 dl vann

saften av en lime (hadde ikke sitron, men kunne sikkert benyttet det i stedet)

3 dl sukker 

Hell vann og limesaft i kasserollen og fyll på med epler etter hvert som de blir skrellet. Kok opp med halvparten av sukkeret. Kok til eplene er passe møre (litt avhengig av eplene, men for meg holdt det med ca. 10 min). Rør inn resten av sukkeret. Avkjøl, fyll i passende begre og frys ned.

Min første hvitløk

Egentlig plantet jeg hvitløk i fjor vår. Jeg trodde dyrkingen var mislykket da det bare dukket opp et lite antall tynne grønne stilker i løpet av sommeren. Flere av disse rykket jeg opp da jeg renset i bedet på høsten. 

Men som en ettertanke stoppet jeg plutselig opp og lot resten stå. Det er ikke godt å vite, kanskje kan de likevel bli til noe, og uansett plaget de grønne tustene ingen der de stod over vinteren, resonnerte jeg.

I vår la jeg merke til at stilkene fortsatt var grønne og fortsatt i vekst. Dermed fikk de stå, mens jeg plantet sjalottløk og purre rundt stilkene. I løpet av sommeren har de lange tynne stenglene produsert kulerunde morsomme blomster og en dag så jeg antydningen til en rødlilla sak like under jordskorpa. Kanskje blir det hvitløk likevel, tenkte jeg.

 

Og sannelig, forleden spadde jeg opp den første hvitløken. Den hadde fem store fine kløfter som allerede er bruk opp.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke fikk avling første året. Jeg benyttet hvitløksfedd som var odlet for dyrking i hager, og ifølge diverse nettsteder skal man kunne dyrke hvitløk i løpet av en sesong. Uansett var det kjekt å oppnå resultat, selv om det tok litt lenger tid enn antatt. Tydeligvis tåler hitløkene godt en vinter under bakken, så nå lurer jeg på om jeg kanskje skal sette nye hvitløk i høst. Det koster i hvert fall ikke mye å forsøke og jeg vil gjerne kunne høste hvitløk neste år også.

Nå skal det bli selvsådde stauder

Etter tordenværet i natt var det både vått og kjølig ute, så jeg har benyttet morgenen til litt nettsurfing. Jeg har lenge hatt lyst til å så flere stauder selv. De jeg har sådd tidligere har stort sett kommet seg bra. Dessuten, om jeg lykkes, sparer jeg mye penger på å så staudene selv.

Via en del hageblogger ble leg ledet til Impecta frøhandel i Sverige. Der fant jeg mange planter som egner seg for nordiske hager. Noen hadde jeg allerede tenkt på å så, men mange fikk jeg bare lyst til å forsøke når jeg så bildene. For meg som først og fremst vil ha en frodig hage er det mest interessant å finne planter som overvintrer godt. Sjeldne planter får eventuelt komme senere når hagen min er mer veletablert (og jeg har mer erfaring).

Opprinnelig var bestillingslisten lengre, men så ble jeg informert om at bestillinger under NOK 350 kunne leveres tollfritt til Norge. Dermed måtte jeg fjerne noen sorter. Det gjorde jeg ved å beholde planter som kan sås allerede i høst. Her er det likevel litt av hvert, noen høye til bedet ved innkjørselen, og andre som jeg senere får fundere på hvor de skal plasseres. Om jeg da klarer å få dem til å spire og vokse.

Nå er i alle fall plantene bestilt og betalt, så da er det bare å vente på pakken. Jeg gleder meg.

En smak av bringebær

Jeg har bare 3 bringebærbusker. I år er tredje sommeren og nå begynner de å produsere såpass bær at det kan bli til litt syltetøy eller pynt på en kake. Men for det meste blir det til at jeg spiser bærene som er modne mens jeg er ute i hagen.

I forrige uke da jeg skulle reise til Kirkenes var det så mye modne bær at jeg fylte en liten beholder og tok med meg. Stikkelsbærene var litt bitre i forrige uke, men nå begynner også de å bli modne. Men med en eneste busk er det fortsatt ikke mer enn det jeg putter i munnen når jeg går forbi.

Bringebærbuskene sprer seg med rotskudd og har nå begynt å dukke opp et stykke unna det området jeg hadde tenkt å vie dem. Jeg antar jeg må gå en runde med spaden og grave opp/flytte det som er uønsket og eventuelt sette dem ned et annet sted. Kanskje bør jeg finne en måte å avgrense rotskuddene på. Men det er nå kjekt med egne bringebær i hagen og jeg har ikke noe imot at de blir flere, bare de ikke tar over hele hagen.