Rabarbrapai

Jeg er ikke ekspert på pai. Faktisk synes jeg at i alle oppskrifter er deigen så liten at det er umulig å få den til å dekke hele paiforma. Derfor ender jeg ofte opp med å kjøpe butterdeig eller ferdig paideig. Denne gang bestemte jeg meg imidlertid for å starte fra bunnen, men med en større porsjon enn de jeg finner oppskrift på. Paiformen min er 28 cm bred.

Jeg vil ikke påstå at resultatet ble perfekt denne gangen heller, for deigen strakk fortsatt ikke helt til rutenettet på toppen, men den smakte i alle fall godt, og kanskje lykkes jeg bedre neste gang.

Om andre vil forsøke seg så er oppskriften i alle fall slik:

150 g kald smør

200 g hvetemel

4 ss melis

2 eggeplommer

• Det enkleste er å kjøre alle ingrediensene sammen i en food processor, men alternativt kan man smuldre smør og mel før man blander inn melis og eggeplommer.
  
  
• La deigen stå i kjøleskapet i ca 30 min før den kjevles ut. Bruk ca 3/4 av deigen til bunnen. Du kan med fordel bruke bakepapir og plast for å slippe at deigen setter seg fast i kjevlet.
  
  
• Kle deretter paiformen med deigen og klem på et ark bakepapir og fyll det med erter. Dette er for å hindre at deigen blåser seg opp.
  
  
• Forstek bunnen på 200 grader i 15 min. 

Imens blander du fyllet, som består av:

Ca 8-900 g rabarbra kuttet i passende biter.

125 g sukker

2 ss potetmel

1 ts vaniljesukker

Bland sukker, potetmel og vaniljesukker i rabarbraen. Når bunnen er halvstekt tas den ut av ovnen og bakepapiret med ertene fjernes. Pensle bunnen med eggehvite. Hell på rabarbrablandingen og lag strimler av den resterende paideigen. Legg dette i rutemønster over paien og stek paien videre på 180 grader i ca 30 min.

Sever lunken med vaniljeis.

mmmmmmm

Spennende tider

Nå er varmen omsider her. Etter flere dager med deilig sol drysser tulipanene uhemmet, men det overlappes av andre veksters blomstring. Noen er fargerike og andre mer beskjedne. I 2011 kjøpte jeg to bispeluer. Den ene overlevde ikke vinteren 2013 og den andre klarte seg med et nødskrik. Nå begynner den imidlertid å vise tegn på styrke og selv om stakkaren ser litt ensom ut der den står, så er blomstene dekorative mot den japanske viftelønna.

Det er også kommet blomster på noen av innkjøpene fra i fjor. Egentlig har jeg ikke laget ordentlige bed for lave og krypende stauder, men så faller jeg for fristelsen og kjøper planter likevel, bare fordi de har så fine blomster. Her er bilder av et par typer krypflox som jeg falt for i fjor. De har overvintret i grønnsakhagen fordi jeg ikke fant plass til dem i fjor. Nå er de flyttet til det store staudebedet på plenen. Jeg får se hvor lenge de får stå der. Over sommeren i alle fall.

Den rosa varianten over heter Phlox stolonifera "Millstream", mens den mer blålilla varianten sikkert er en helt alminnelig type for den har ikke noe eget navn på merkelappen utover artsnavnet. Men fin er den nå likevel, synes jeg.

Jeg vet at mange unngår gule og oransje farger i hagene for at det skal være mer harmoni. Jeg synes imidlertid mange gule blomster lyser opp så flott at jeg ikke kan la være å bruke dem. Dessuten er jeg veldig glad i gult generelt. Helt alminnelig gullkorg var noe av det første jeg fikk i hagen i Nord Norge, så jeg måtte ha den av ren nostalgi. Tre stykk ble innkjøpt i fjor og de ser ut til å trives riktig godt.

Men nå titter sola frem etter en frisk regnskyll på morgenen og temperaturen kryper oppover. Det kommer til å bli riktig varmt i dag.

Vårlig overmot

Jeg var kanskje litt i overkant optimistisk da jeg i månedskiftet april - mai plantet ut sommerblomster i krukker. Det gode vårværet gikk over til et par riktig gufne uker med ganske lave temperaturer. Joda, jeg vet man kan risikere frost til et stykke etter 17. mai, men jeg valgte likevel å ta sjansen. Kan ikke skylde på andre der. Heldigvis har det gått bra med det meste, selv om alle plantene har sturet. verst har det gått ut over noen Flittig Lise, som nok desverre må erklæres som dødelig såret.

Men det var ikke hele risikoen jeg tok. Foruten å sette ut blomster som ikke tåler frost, besluttet jeg at det ikke var nødvendig med ekstra varme i drivhuset. Jeg pakket vekk ovnen og satset på at drivhuset ville maganisere litt varme, i alle fall lenge nok til at plantene ikke ville ta skade selv om temperaturen skulle sige ned mot frysepunktet. Helsigvis har det stort sett gått bra. Men i går oppdaget jeg at agurkplantene ikke hadde sluppet unna. Nå ser de ganske visne ut. Huff, huff. Håper de klarer seg gjennom prøvelsene, for jeg har ingen backup!

Ellers har kuldeperioden stort sett bare medført at tulipanene har blomstret mye lenger enn de ellers ville gjort. Men, nå begynner de å vise tegn til trøtthet. Heldigvis er det andre planter som tar over. Blant annet noen av fjorårets anskaffelser. Jeg har søkt etter flere av plantene jeg kjøpte på Staudegården i fjor, og selv om jeg mistenker noen for å være gått tapt for alltid, så er heldigvis andre i full vekst. Her er en forglemmeieisøster som utfolder seg.

En ny type storkenebb, som jeg kjøpte tre stykk av i fjor, har også klart seg bra og begynner å blomstre nå. Jeg har plantet dem i en gruppe rundt noen klaseroser og håper de vil kle hverandre godt når de får tid til å bre seg utover.

Dessverre er det nok også en del som er blitt borte. Det ble en smule overgrodd i hagen i fjor og jeg er nå ikke helt sikker på hvilke planter som burde dukket opp hvor. Jeg kan bare registrere at noe er blitt borte. Enten er det vinteren, eller så har jeg luket bort unge spirer i den tro det var ugress. Ikke godt å si. Men nå begynner sola å titte fram igjen. I dag tror jeg at jeg tar sjansen på å plante ut flere sommerblomster. Har tomme felt i bedene som trenger fylles.

Ha en fin blomsterdag.

Forberedelser

Nå om dagen handler alt om å forberede sommersesongen og denne helga har stått i hagens tegn. Krukker er hentet frem og plassert rundt om i hagen og på terasser. De er fylt med jord og gjort klare for plantene, ja noen har jeg til og med dristet meg til å plante i allerede. Enkelte planter var begynt å sture p.g.a. små potter, så jeg valgte like godt å plante dem ut i krukkene med det samme. Noen krukker har jeg riktignok valgt å la stå i drivhuset enn så lenge, men andre har jeg tatt sjansen på at de tåler de kalde nettene. Krysser fingrene for at vi ikke får mer frost.

Når krukkene kom ut av drivhuset ble det en god anledning til å rydde opp. Tomatene er plassert slik at de får god takhøyde til å strekke seg, mens sommerplantene må ha plass til å bæres inn om nettene.  

Jeg har til og med fått plass til en liten sittegruppe. For tida er den riktignok okkupert av sommerplanter en del av tida, og som man kan se har jeg ikke priklet alle frøplantene ennå (men jeg fikk altfor mye prydtobakk).

Jeg var forresten på gartneri og kjøpte nye jordbærplanter i går. Jeg kjøpte 16 Korona og 8 Senga Sengana. Sistnevnte er den eneste jordbærplanten jeg huster fra min barndom, så jeg ble ovemanet av litt nostalgi. Dessuten kommer de med bær litt senere enn Korona. De gamle plantene får ikke særlig mye bær  lenger, og dessuten står de ganske utsatt for snelgeangrep og annen styggedom. Nå forsøker jeg meg med jordbær i krukker. Jeg har plassert dem i trappa fra kjøkkenterassen og er i grunnen ganske godt fornøyd med hvordan det hele tar seg ut. 

Ellers er det fortsatt mange tulipaner i blomst. Sorten under er egentlig mørk lilla i fargen, så bildet yter ikke fargen rettferdighet. Må prøve å fotografere når ikke sola skinner.

Men nå kaller jorda på meg. Og sola skinner, og selv om det er litt kald sno er det deilig å være ute.

Ikke bare tulipaner . . .

Det er ikke bare tulipanene som står i blomst om dagen. Mange tidlige vårblomster setter også sitt preg på bedene. Kjekt med planter som er i blomst mens andre, så som hostaen, så vidt har latt sine første små stilker trenge gjennom jordskorpa. Den vanlge hvite hageskrinneblommen ligger nå som store intenst hvite tepper og danner flott bakgrunn for både påskeliljer og tulipaner. Men i fjor kjøpte jeg en blå variant og den ser ut til å ha klart seg gjennom vinteren og blomstrer nå i en deilig blålilla farge. Hvis den er like villig som den hvite slektningen så er det ikke lenge før den også dekker store områder på våren.

Så er det jo noen andre løkblomster som bidrar med sitt til fargespillet. Denne perleblomsten ser ut til å ha fått riktig plassering, men jeg har også en del som allerede er gjemt av andre hurtigvoksende planter, så de må nok flyttes.

Men nå skinner sola og jeg skal ut i hagen.